Økt krafteksport til høyprismarkeder i utlandet gir skyhøye strømpriser. Høye G. Høyesen, som er regiondirektør i NHO Agder, unnlater å ta dette i betraktning når han ivrer for mer vindkraftutbygging. Bjerkreim er en av mange kommuner hvor vindkraftbransjen allerede har tatt seg til rette. Foto: Torgils Øvrebø

Kronikk av Hogne Hongset, styremedlem i Industriaksjonen og rådgiver i Motvind Norge

Høye G. Høyesen er regiondirektør i NHO Agder. Han bør ta et kurs i grunnleggende markedskunnskap. Vi har en strømpriskrise han ikke skjønner, og vi har ingen kommende kraftkrise. 14. mars publiserte Høyesen en kronikk i avisen Fædrelandsvennen med tittelen «Et krafttak for morgendagens bedrifter». Kronikken framstår som en overraskende blanding av mangel på kunnskap om kraftmarkedet generelt. Årsaken til at vi i dag har en strømpriskrise blir ikke adressert i det hele tatt.

De som åpner øynene, ser at de skyhøye strømprisene i Sør-Norge kommer av at vi har koblet oss stadig sterkere mot høyprismarkeder i utlandet. De to siste kablene, til Tyskland og England, har økt kapasiteten mot kontinentet og England med 116 %. Nye kabler gir ikke mer strøm å eksportere, og de nye kablene fungerer i praksis som importkabler for høyere strømpriser enn det vi kunne ha hatt. Dette synes ikke regiondirektøren å ha fått med seg. Han skriver: «Skal vi få stabilt lavere priser, må vi øke tilgangen på fornybar energi. Og vi må gjøre det raskt!» Dette er pent sagt tøv. Strømprissjokket i andre halvår i fjor kom ikke av at vi produserte for lite strøm her i landet. Vi nettoeksporterte 17,4 TWh, derav 10 TWh i andre halvår. Strømprissjokket sammenfaller direkte med at de to nye kablene ble satt i drift, og åpnet direktelinjer inn i Europas markeder med de høyeste strømprisene, som beklageligvis nok også er hensikten.

Høyesen skriver videre: «Løsningen kan ikke være en makspris på strøm eller å isolere oss gjennom å kutte kraftforbindelsene til Sverige, Danmark og resten av Europa». Å påstå at andre vil kutte kraftforbindelsene helt har dessverre blitt et hyppig brukt stråmannsargument. Det er ingen som vil «kutte kraftforbindelsene». Stadig flere ser imidlertid at dersom vi skal kunne komme tilbake til å ha lave strømpriser, må vi styre bruken av utenlandsforbindelsene. Så enkelt, og så vanskelig, for her kolliderer vi med det hellige frie markedet! Denne problemstillingen skjærer regiondirektøren helt unna, noe den nye energistatsråden dessverre også gjør. 

Regiondirektøren forsøker videre å overbevise oss om at vi er på vei inn i en kraftkrise. Han skriver: «Statnetts beregninger viser at Norge kan gå mot et kraftunderskudd allerede fra 2026 om vi ikke foretar oss noe.» Det stemmer at Statnett i desember 2021 la fram en kortsiktig analyse for perioden 2021-26. Denne analysen viser at kraftoverskuddet i Norge kan gå ned til 3 TWh i 2026, hvis en rekke nye industriprosjekter alle blir realisert. Men selv om samtlige prosjekter realiseres, noe som nok er tvilsomt med de strømprisene vi nå ser, bør regiondirektøren vite at dette, ifølge Statnetts analyser, ikke innvarsler at vi dermed går inn i en periode med kraftunderskudd.

Statnett vurderer nemlig også den langsiktige utviklingen. Statnetts sist oppdaterte versjon av dokumentet «Langsiktig markedsanalyse», fra juli 2021, strekker seg fram til 2050. I denne analysen viser Statnett at vi i årene 2030, 2040 og 2050, selv uten nye vindkraftverk, vil ha kraftoverskudd på henholdsvis 2, 5 og 9 TWh. 9 TWh tilsvarer årsforbruket i Oslo. Hvis den meningsløse elektrifiseringen av sokkelen med strøm fra land ikke blir økt, vil overskuddet ifølge Statnett øke til 12, 12 og 10 TWh. Også Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) publiserer langsiktige markedsanalyser. Ifølge NVEs siste analyse, fra oktober 2021, vil vi for årene 2025, 2030 og 2040, også her uten nye vindkraftverk, ha kraftoverskudd på 16, 6 og 8 TWh. Droppes videre elektrifisering av sokkelen med strøm fra land, vil kraftoverskuddet, ifølge NVE, øke til 19, 12 og 14 TWh.

Regionsjef Høyesen har rett i at vi må få fart på energieffektivisering og oppgradering av vannkraftverkene våre. Han «glemmer» å nevne at vi også har stort potensial i å ta i bruk solenergi i langt større målestokk enn nå. I stedet skriver han at vi må «sikre at konsesjonsprosessene for vindkraft på land kommer i gang igjen». Det siste er altså, ifølge både Statnett og NVE, ikke nødvendig for å ha kraftoverskudd i tiårene som kommer. Påstander som dette får kronikken til å framstå som et rent bestillingsverk fra Norwea, vindkraftbransjens interesseorganisasjon.

Hogne Hongsets kronikk ble først publisert her.