John Fiskvik. Foto: Privat

«Kloden trenger ikke oss, men vi trenger en beboelig klode»

John Fiskvik er styreleder i Motvind Innlandet og 1. nestleder […]

Forfatter:

Motvind Norge

Publisert:

8. mai 2022

Del:

John Fiskvik er styreleder i Motvind Innlandet og 1. nestleder i Motvind Norge. Han mener at saken er viktigere enn personen, og derfor tar han av prinsipp aldri selfier. Her er han avbildet foran inngangen til et bjørnehi. Foto: Privat.


Portrettintervju


Når han kikker ut av vinduet, på skogen, blir han glad. Samtidig er han konstant forbannet på norsk energi- og arealpolitikk, på regjeringen og på kyniske vindkraftutbyggere. «Etter stortingsvalget i 2025 må målet være at vi skal ha stortingsflertallet på vår side», sier den aldri hvilende John Fiskvik. Møt 1. nestleder i Motvind Norges nye styre!


Hvordan startet ditt naturvernengasjement?

Med morsmelken og som farsarv. Natur, naturvern, kulturarv, ivaretakelse av kulturmiljøer, politikk, historie og tradisjoner var viktige ingredienser i min oppvekst. Min far var blant annet sentral i kampen for å sikre varig vern av Mistra i Rendalen, Norges kanskje mest ikoniske ørretvassdrag. Jeg er, og har alltid vært, svært opptatt av reell bærekraft, naturlig balanse i økosystemene og derved ivaretakelse av naturen.    

Hvordan ble du involvert i vindkraftsaken?

I forbindelse med Austri Vind sine planer om vindkraftverk på Storfjellet i Rendalen. Planene ble skrinlagt i 2014 etter intens motstand gjennom flere år (selv om Austri Vind skyldte på vindforholdene). Så tok det helt av da Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i Nasjonal ramme i 2019 utpekte Rendalen Østfjell/ Fonnåsfjellet, det sentralskandinaviske høyfjellsplatået, som meget velegnet for vindkraftutbygging. Området, som utgjør hele 1317 km², ligger i all hovedsak i Rendalen kommune, men omfatter også Tynset, Tolga, Os og Engerdal kommuner. Dette er et område med intakte naturområder og unike kulturmiljøer. Blant annet er det registrert flere tusen fangstgraver og fangstanlegg her. Etter en uke på Facebook hadde den lokale gruppen mot vindkraft flere medlemmer enn det er innbyggere i Rendalen. Det ble avholdt en rekke folkemøter og et hundretalls meget veldokumenterte høringsuttalelser ble sendt inn fra området. Samtlige ordførere undertegnet ordføreroppropet mot vindkraft, og alle kommunestyrene har besluttet nei til vindkraftutbygging i sine respektive kommuner.      

Hva er det som har berørt deg mest i denne saken? Hva interesserer deg mest innen saksområdet?

Det berører meg å se de dramatiske naturødeleggelsene. Vindkraft er på alle måter er et fullstendig blindspor, både politisk og teknologisk. Dette har ingenting med et «grønt skifte» å gjøre. Det er kun en særdeles kynisk forretningsmodell- som medfører en rekke former for lovbrudd, miljøkriminalitet og korrupsjonslignende forhold. For klodens og menneskehetens ultimate overlevelse er naturkrisen faktisk en vesentlig større trussel enn klimakrisen. Heldigvis forstår stadig flere at klimakrisen og naturkrisen må løses sammen, og samtidig. Noen ytterst få oppnår superprofitt og blir steinrike, mens folket betaler regningen, både direkte og indirekte. Ikke minst går det utover kommende generasjoner. Å ta vare på naturen er avgjørende for klimaet på kloden. En artsrik og intakt natur er en grunnleggende forutsetning for å bremse og takle klimaendringene, samtidig som vi får en rekke andre livsviktige naturgoder, som igjen gir livskvalitet. Derfor må blikket rettes mot løsningene som tjener både natur og klima. Det gjør ikke vindkraft – tvert imot. Gjennom arbeidet med Motvind Norges motmelding har det blitt stadig klarere for meg at den «grønneste» kilowattimen alltid er den som ikke blir produsert, blir spart, eller utnyttet bedre. Det som bekymrer meg aller mest er den politiske inkompetansen vi er vitne til.

Vindkraft er på alle måter er et fullstendig blindspor, både politisk og teknologisk. Dette har ingenting med et «grønt skifte» å gjøre.

John Fiskvik

Hva gjør du for å koble av?

Det er sjelden jeg kobler av. Jeg har alltid jobbet doble skift og er alltid engasjert i noe. Det har jeg også tenkt å fortsette med. Livet er kort, og det er viktig å fylle det med mest mulig. Det hjelper ikke å bli 100 år om du ikke har opplevd eller oppnådd en dritt. Jeg sier derfor som Mahatma Gandhi: «Lev som om du skulle dø i morgen – lær som om du skulle leve evig!»  

Kan du fortelle om en kulturopplevelse som har gjort inntrykk på deg i år?

Jeg ser på livet mitt som en eneste lang kulturopplevelse. Jeg er opptatt av at vi må ta vare på kulturarven og interesserer meg sterkt for symbiosen mellom natur og kultur. Lokalt har jeg, blant mye annet, engasjert meg i den årlige Veidekulturfestivalen i Rendalen, som legges til Kulturminnedagene i området. I 2020 vant vi faktisk den nasjonale Kulturminnedagsprisen i konkurranse med flere hundre andre arrangementer i hele landet. Det å kunne bidra i slike sammenhenger gir meg inspirasjon.

Hvilke visjoner har du som styremedlem i Motvind Norge?

En kortsiktig visjon jeg har, er at vi før kommunevalget i 2023 skal ha minst 30.000 betalende medlemmer. En stor medlemsmasse vil gjøre oss enda bedre i stand til å sette dagsorden både politisk og i mediene, noe som igjen vil gjøre det lettere for oss å påvirke både lokale og regionale nominasjonsprosesser. Vi må vinne flertallet av ordførere over på vår side, slik at flertallet av norske kommuner sier tydelig nei til vindkraft. I løpet av 2022 må vi ha full kontroll på alle interne prosesser i Motvind Norge og vi må ha region- og lokallag som dekker hele landet.
En langsiktig visjon jeg har er at vi før stortingsvalget 2025 skal ha minst 50.000 medlemmer. Når vi når denne størrelsen, tror jeg vi kan bidra til å sette agendaen for norsk energi- og arealpolitikk. Da kan vi også ha håp om se flere av «våre folk» valgt inn på Stortinget. Etter stortingsvalget i 2025 må målet være at vi skal ha stortingsflertallet på vår side. Videre ser jeg for meg at vi da kan ha oppnådd at 75 % av de stemmeberettigede sier nei til vindkraft. Dette anser jeg faktisk for å være realistisk!

John Fiskvik innrømmer at han er konstant forbannet på norsk energi- og arealpolitikk, på regjeringen og en rekke ledende politikere, på deler av forvaltningen og på kyniske vindkraftutbyggere. På spørsmål om hva som gir ham glede i livet svarer han kjapt at det er familien, men også noe ganske enkelt som å kikke ut av vinduet, på skogen, fjellene og sjøen. Aller best liker han seg ute i naturen. I tillegg blir han selvfølgelig også glad når han registrerer at stadig flere går imot vindkraft og slutter seg til Motvind Norge.


John Fiskvik lever tett på naturen i Rendalen. På Fiskvik gård har det bodd folk siden tidlig vikingtid. Fiskviks familie kan spores femten generasjoner tilbake. Foto: Privat.

Bronsespennene på bildet er datert tilbake til merovingertid eller tidlig vikingtid. De ble funnet i en gravhaug i Fiskvik i Rendalen, men oppbevares i dag på vikingmuséet L’Anse aux Meadows på New Foundland.


Hva er det som driver deg videre i naturvernarbeidet?

For å si det helt enkelt: Naturen klarer seg fint uten oss mennesker, men vi klarer oss ikke uten en intakt natur. Kloden trenger ikke oss, men vi trenger en beboelig klode. Vi må derfor inn på et helt annet spor, og et helt annet politisk spor. Vi må ut av dødens posisjon.

Hvordan ser en typisk hverdag ut for deg?

Veldig mye av tiden min bruker jeg på energipolitikk og naturvernarbeid, gjennom Motvind Norge og Motvind Innlandet [Fiskvik er styreleder i Motvind Innlandet] så dagene mine preges av det. Men jeg er engasjert i en lang rekke andre prosjekter også. Med doble skift strekker tiden til. Så vidt.


Naturen klarer seg fint uten oss mennesker, men vi klarer oss ikke uten en intakt natur.

John Fiskvik

Nye innlegg