«Vi må slutte å eksportere oss til kraftkrise»
«Vi har en politisk skapt kraftmangel, på grunn av at […]
«Vi har en politisk skapt kraftmangel, på grunn av at vi har bygget kabler og underskrevet avtaler, som gjør at det ikke bærer», skriver Eivind Salen i dette innlegget. Bildet viser Sundsbarmvatn, som er hovedmagasinet til Sundsbarm kraftverk i Seljord kommune, 8. juli 2022. Foto: Bjørn Olav Haukelisæter
Tekst: Eivind Salen, tidligere styreleder i Motvind Norge
Skribenten er ansvarlig for innholdet i teksten.
Søndag kveld går kraftprisene i krafttunge region NO2 Sørvest-Norge voldsomt opp. Der produksjonsprisen kommer helt ned i 3 øre/KWh, blir utsalgsprisen over 300 øre/KWh før påslag og avgifter og nettleie. Vi blir flådd. Landet vårt blir ødelagt.
Hele tiden må vi spørre: Hva gjør regjeringen? Dette er en politisk skapt krise. Fra naturens side er alt lagt til rette. Vi har fått alt hva vi kan be om, og våre forfedre har forvaltet ressursene klokt. Fra å være et fattig land med trange kår på begynnelsen av 1900-tallet har Norge bygget seg opp til å kunne kalle seg både verdens beste og verdens rikeste land, et trygt og godt samfunn å bo i, fantastisk natur å leve i og være glad i.
Et par tiår tok det å skusle det bort. Tallenes klare er overtydelige. Bildene hvem som helst kan reise rundt og ta, lar seg ikke forklare bort. Vannmagasinene våre tappes i rekordfart. Tilbake får vi tomme magasin og skyhøye strømpriser. I tillegg får vi rasert natur, tapt liv i naturen, hele økosystem som forsvinner, og vi får en utrygg forsyningssituasjon.
Vannmagasinene våre tappes i rekordfart. Tilbake får vi tomme magasin og skyhøye strømpriser.
Det er en ubehagelig tanke, å fundere på om vi får knusende strømpriser, strømrasjonering eller null strøm i vinter. Vannmagasinene fylles opp av regn ingen styrer. Når vi eksporterer vann til vi ikke har vann igjen, og fortsetter å eksportere når sårt tiltrengt tilsig kommer, da er energirike Norge i ferd med å bli energitomt. Det finnes ingen backup-plan. Norge har ingen annen kraftforsyning å sette inn. Vi har kun vannkraften (og en ubetydelig mengde vindkraft, som ødelegger mye, produserer lite).
Sundsbarm kraftverk utnytter et fall på 480 meter fra hovedmagasinet Sundsbarmvatn. Bildet viser Sundsbarmvatn 8. juli 2022. Foto: Eivind Salen
Vi har av politikerne våre fått høre at vi kan importere fra våre europeiske venner, om vi skulle få mangel selv. Det er den offisielle backup-planen. Men den fungerer ikke mot en bakgrunn av energimangel i Europa på grunn av en fullstendig feilslått energipolitikk der også. Der nede er det Norge som er backup-planen. Europa med EU og Storbritannia ser for seg at de skal kunne importere kraft fra Norge gjennom en trang og kald vinter med selvforskyldt energiknapphet.
Når vi eksporterer vann til vi ikke har vann igjen, og fortsetter å eksportere når sårt tiltrengt tilsig kommer, da er energirike Norge i ferd med å bli energitomt.
Det er nå politikerne må vise at det er tak i dem. Da nytter det ikke å reise rundt og hive milliarder etter alle mulige prosjekt som legger til «grønt» i navnet, og vil kreve terrawattime på terrawattime på terrawattime elektrisk kraft. Bare i nedre del av Telemark er det planlagt 10 TWh forbruk de neste årene, tilsvarende hele Norges vindkraftproduksjon så sent som i 2020.
Våre folkevalgte politiske ledere bør jobbe for å løse krisen, ikke forverre den. Vi har en politisk skapt kraftmangel, på grunn av at vi har bygget kabler og underskrevet avtaler, som gjør at det ikke bærer. Kraftbransjen med et sammensurium av offentlige og private selskap, vannkraft, småkraft og vindkraft, har presset på og drevet lobbyvirksomhet, som har lagt til rette for norgeshistoriens største ran.
Vi har en politisk skapt kraftmangel, på grunn av at vi har bygget kabler og underskrevet avtaler, som gjør at det ikke bærer.
Vår evigvarende vannkraft. Våre fantastiske naturarealer. Våre felles ressurser. Dette har energimyndighetene gitt bort i form av gratis konsesjoner. Disse rikdommene har alltid gjort kraftkommuner og krafteiere rike og velstående, men nå er det over i det absurde. Med utenlandskabler til et umettelig marked og forpliktelser til å levere (70 % av kabelkapasiteten, tilsvarende 3640 MW bare i Sørvest-Norge), så blir det knapphet ingen markedspris kan holde i sjakk.
Vi må si nei til avtaler som er dårlige for oss. Vi må slutte å eksportere oss til kraftkrise. Vi må ta kontroll over egne ressurser, og forvalte dem til folkets beste, naturens beste, og ikke til kraftbransjen, som burde komme ydmykt med lua i hånda til bygder og grender, og be aller nådigst om de kan gjøre nytte av bygdas flotte arealer og viktige naturressurser. Sånn skulle det være. Det er lett å se, og bare å gjøre det.
