Gutt soria moria vindturbiner

«REPowerEU»: Hvordan skrive høringssvar?

Motvind Norge ber om din hjelp. Send inn høringssvar og […]

Forfatter:

Motvind Norge

Kategorier:

Publisert:

19. august 2022

Del:

Motvind Norge ber om din hjelp. Send inn høringssvar og si nei til «REPowerEU».

Mange ønsker å si nei til «REPowerEU», men er usikre på hvordan det kan gjøres. I dette innlegget finner du en enkel oppskrift. Bli med og gjør en forskjell!

Høringsfristen er mandag 22. august!

Den 18. mai i år lanserte EU «REPowerEU». Planen innebærer blant annet at vindkraftverk på land og sjø skal hastebehandles med behandlingstider som kan bli kortet ned til 1-2 år. Arbeidet med planen startet allerede i 2021, blant annet på grunn av stigende motstand mot vindkraft på land. Den blir nå presentert som et tiltak mot redusert import av naturgass fra Russland og begrunnes med krigen i Ukraina. Motvind Norge er svært kritisk til både selve planen og måten høringen forsøkes gjennomført på. Nå trenger vi at DU engasjerer deg! Send inn høringssvar og bidra til at REPowerEU-forslaget ikke får gjelde i Norge!

Da myndighetene forsøkte å innføre den nasjonale rammen for vindkraftutbyggingen i 2019, kom det inn om lag 5000 høringssvar- de fleste negative. Dette ble lagt merke til. Vi ser det derfor som avgjørende at vi også denne gangen får vist bredt engasjement. Den pågående høringen gjelder forslag til endringer i tre EU-direktiver (fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet), utsendt 9. juni med høringsfrist 22. august. Mange lurer på hvordan de skal skrive et slikt høringssvar. Det viktigste er at du er tydelig. Én enkelt setning er bedre enn ingenting. Det beste er å bruke egne ord, men du kan gjerne låne gode poenger som du finner i høringssvar forfattet av andre.

Hvordan svare på REPowerEU-høringen?

  • Gå inn på selve høringen på regjeringens nettsted, her. Scroll nedover. Ganske langt ned på siden kan du skrive inn din tekst. Legg inn et par korte setninger. (Eksempel: Jeg er imot vindkraft fordi…)
  • Trykk «NESTE».
  • «Jeg svarer som». Velg «privatperson».
  •  «Kontaktinfo». Skriv inn navnet ditt (eller velg «Jeg ønsker ikke navnet mitt på nettstedet»). 
  • «E-post for kvittering».  Skriv inn e-postadressen din. 
  • Trykk «NESTE».
  •  Husk å sett kryss for «Ja, jeg aksepterer vilkårene».

Trenger du inspirasjon?

Da Motvind Norge skrev brev til Olje- og energidepartementet vedrørende REPowerEU tidligere i år, listet Hildegunn Flengstad og John Fiskvik opp punktene nedenfor. Kanskje dette kan være til inspirasjon?

1) De tre aktuelle direktivene er ifølge departementet ikke godkjent i Norge. Det virker kunstig å sende på høring endring av ikke implementerte EU-direktiver.

2) Saksdokumentene foreligger ikke på norsk.

3) En kort «sommerhøring» i så viktige, komplekse og konfliktfylte saker kan ikke aksepteres.

4) De aktuelle endringsforslagene dreier seg primært om å få til forsert produksjon av fornybar energi i EU. I departementets høringsbrev er solenergi nevnt spesielt, mens vindkraft ikke er nevnt. Dette trass i at forslagene vil få vidtrekkende konsekvenser for vindkraftutbygging. Da «Nasjonal ramme for vindkraft» ble lansert i 2019, utløste det den mest omfattende folkelige motstanden på flere tiår. Circa 5300 høringsuttalelser, de aller fleste negative, førte til at regjeringen Solberg måtte skrote hele forslaget. Det er først i de ikke-oversatte EU-dokumentene det går fram at EUs forslag også gjelder nye vindkraftverk. Motvind Norge finner det direkte påfallende at vindkraft ikke en gang nevnes der departementet bruker norsk språk.

5) Nye vindkraftkonsesjoner skal ifølge forslagene kunne få forenklet hastebehandling. Dette vil blant annet innebære sterkt begrenset tid for medvirkning og utredning. Myndighetene skal også utpeke spesielt egnede arealer for energiproduksjon («renewables go-to areas»). Dette er i praksis det samme som «Nasjonal ramme» fra 2019. I «go-to areas» skal konsesjoner kunne gis uten prosjektspesifikke konsekvensutredninger, så fremt ingen naboland protesterer. Det innebærer en stor utvidelse av adgangen for sentrale myndigheter til å gi konsesjoner, sett i forhold til det som gjelder i Norge i dag. Dette er også direkte i strid med Stortingets klare vedtak om at lokale myndigheter, og med det lokal befolkning, tvert imot skal få større innflytelse over framtidige konsesjonsvedtak.

Nye innlegg