Bildet ble tatt på Haramsfjellet i juni 2020, da gravearbeidet var i gang. Fjellet er i dag ødelagt av vindindustri. Foto og grafisk design: Siri Fjeseth

Hildegunn Flengstad og Eivind Salen kommenterer Daniel Bjarmann-Simonsens karakteristikk av Motvind Norge som «en gjeng med banditter». Et usaklig utspill får et saklig svar fra landets raskest voksende naturvernorganisasjon.

---

Tekst: Hildegunn Flengstad, styreleder og Eivind Salen, rådgiver, Motvind Norge

---

Regiondirektør i NHO-Nordland, Daniel Bjarmann-Simonsen, har den 14.9.22 et innlegg i Avisa Nordland hvor Motvind Norge ble beskrevet som «En gjeng med banditter». Det er ikke godt å si hva NHO-direktøren og NHO ønsker å oppnå med et slikt innlegg, men om det er å ramme Motvind Norge og våre frivillige og våre medlemmer, så er det et bomskudd. Vi er en organisasjon som arbeider for å oppnå vårt formål om en bærekraftig energipolitikk og arealforvaltning, og vi argumenterer faglig og saklig for at dagens energipolitikk er til stor skade for landet vårt.

Det er lett å vise det med Nordland som et eksempel. Nordland er et av våre største kraftfylker. Det går jevnlig med 7 TWh i årlig overskudd, levert av gratis regnvann, og med det har regionen bygget og huset noen fantastiske industribedrifter og levedyktige industrisamfunn. Rimelig og stabil kraftforsyning har vært grunnlaget for velferd og næring i Mo i Rana, i Mosjøen, i Fauske, og flere stedet. Sånn har nordlendingene fått ta hele regionen i bruk, og ikke bare kysten og fiskeriene.

Vi er en organisasjon som arbeider for å oppnå vårt formål om en bærekraftig energipolitikk og arealforvaltning, og vi argumenterer faglig og saklig for at dagens energipolitikk er til stor skade for landet vårt.

Nå er det stort press om å bygge nye overføringslinjer som vil ta denne overskuddskrafta ut av regionen. Det er en del av e-highway 2050, et prosjekt i EU, som i korthet går ut på å frakte elektrisitet fra nord til sør. Vi har merket det i sør allerede, med overdimensjonerte kabler til Tyskland og England. I den mektige kraftregionen NO2 har vi nå underskudd på kraft, vi har skyhøye priser, og stram forsyningssikkerhet (Statnett, 24. mai).

De høye prisene er allerede i gang med å krype nordover. Så langt i år har region NO4 (Nord-Norge) sendt 6,2 mrd KWh ut av regionen, og det flyter daglig nye 22-23 millioner KWh gjennom kabelforbindelsene til Sverige, Midt-Norge og så litt til Finland. Dette vil tømme vannmagasinene og øke strømprisene, slik det har skjedd med oss. Vi lurer på hvordan NHO-Nordland ser på denne utviklingen for sine medlemsbedrifter?

I tillegg til overføringskablene som suger krafta ut av Nordland, er det planlagt og lagt til rette for en god del prosjekt som kommer til å kreve store mengder kraft, men ikke gi de arbeidsplassene og den næringsinntekten som den tradisjonelle industrien gir, og har gitt. Det eksisterer allerede flere datasenter i regionen, de produserer kryptovaluta for all verdens spekulative investorer, og de produserer varme for kråkene der de står utendørs på inngjerdet grus. Videre skal det bygges batterifabrikker, hydrogenfabrikker, «grønt» stål og mer til. Alle disse prosjektene har alt å bevise. Ingen av dem går med overskudd, og ingen av dem har produsert noe eller har vist seg i stand til å produsere noe samfunnet vil ha, eller konsumentene vil betale for.

Vi er veldig glade i industri og næringsliv i Motvind Norge, særlig den delen av næringslivet som genererer inntekt og arbeidsplasser. Lykkes disse prosjektene, skal vi være glade, vi som andre, men foreløpig genererer ikke prosjektene annet enn store statlige subsidier, og et umettelig kraftbehov. Det er dette siste vi bekymrer oss for, og som vi lurer på om ikke også NHO med sine regionale direktører bør bekymre seg for.

Energipolitikken i Norge er på ville veier. Vi har satset på å forstyrre verdens best fungerende kraftforsyningssystem basert på gratis regnvann i regulerbare magasin, med ustabil og svakt produserende vindkraft, og på toppen av det har vi koblet oss til et dysfunksjonelt europeisk energimarked, på en sånn måte at de får kjøpe vannet vårt mot at vi får deres høye priser tilbake. Det er ikke godt for landet, ikke godt for industrien, ikke godt for naturen, og ikke godt for noen. Det er derfor vi ønsker en energipolitikk på naturens premisser til beste for klima, naturmangfold mennesker og næringsliv, og vi ønsker en saklig debatt om dette, fordi vi vet vi vil vinne den.

Energipolitikken i Norge er på ville veier.

---

Kjetil Sørbotten, som representerer Motvind Fauske, kommenterer Daniel Bjarmann-Simonsen utspill her.