Vindkraftplaner for Meråker etter kjøp av giganteiendom
Støykartet fra 2013 viser at 48 km2 får støy over […]
Støykartet fra 2013 viser at 48 km2 får støy over 45 db(A)Lden (gul sone) der det ikke vil være tillatt med bolig eller fritidsbebyggelse. 65 km2 (grønn sone) vil ikke være egnet til rekreasjon eller friluftsliv pga støy over 40 dB(A)Lden – hvis legger myndighetenes retningslinjer til grunn. Anlegget vil ha dramatisk effekt og i stor grad dominere omgivelsene innen 5 km avstand til turbinene – totalt 242 km2. Ikke minst reindrift og spesielt simler og kalver vil trekke unna området. Vindkraftanlegget beslaglegger viktige sommer-, høst- og vinterbeiteområder. Illustrasjon: Bård S. Solem, Motvind Norge
Tekst: Bård S. Solem, Motvind Norge
Skribenten er ansvarlig for innholdet i teksten.
I midten av oktober kunngjorde regjeringen at giganteiendommen Meraker Brug, i Meråker i Trøndelag, er solgt til Staten. Nå vil Nordic Wind AS blåse liv i gamle vindkraftplaner for Meråkerfjellene.
En uke etter at Staten kjøpte Meraker Brug, en gigantisk eiendom på 1, 3 millioner mål, for 2,65 milliarder kroner, rykket Nordic Wind ut i media og foreslo å starte utredning av mulighetene for vindkraft i Meråkerfjellene. Terje Dyrstad, som er daglig leder i vindkraftselskapet, opplyste i Bladet 27. oktober at de registrerer en endring hos både kommunen og grunneieren, som nå er Staten, etter at E.ON Wind Norway fikk avslag på sin søknad om vindkraftutbygging i Meråkerfjellene i 2015. Nordic Wind ønsker derfor «å få snakket med så mange som mulig i nærmeste framtid. Det er viktig å få en tilslutning lokalt, for det er ikke aktuelt å tenke på noen konsesjonssøknad før vi har det», sier Dyrstad.
Nordic Wind AS fikk presentere sine visjoner i kommunestyremøtet i Meråker 31. oktober. De var knapt kommet i gang med sin presentasjon før kritikken fra politikerne haglet. Det var en fornøyelse å oppleve så engasjerte folkevalgte! Nordic Wind startet seansen med å øse millioner ut over vertskommunen og fortsatte med «flytende elektrisitet», «fornybar olje», «fornybare hydrokarboner» og «grønn luftfart». De unnlot å nevne konsekvensene for natur og reindrift, reiseliv og fysiske inngrep. 60 km veianlegg i Meråkerfjellene. De snakket heller ikke om behovet for balansekraft de dagene vindkraftanlegget i Meråker og i Skandinavia står stille i de kalde vinterdagene.
Nordic Wind startet seansen med å øse millioner ut over vertskommunen og fortsatte med «flytende elektrisitet», «fornybar olje», «fornybare hydrokarboner» og «grønn luftfart».
Dyrstad opplyste at hydrogen- og silikonproduksjon i Meråker betinger en kraftleveranse på minimum 100-150 MW effekt. Han opplyste samtidig at Kopperå Vindpark i sin tid søkte om 180 MW. Det er ikke riktig – de justerte ned til 108 MW underveis i prosessen. I meldingen til NVE i 2012 oppga de 180 MW fordelt på inntil 70 turbiner, men reduserte dette til 150 MW fordelt på 50 turbiner i konsesjonssøknaden i 2012. Etter avslag fra NVE i april 2015, reduserte de til 40 turbiner og 120 MW innenfor det samme planområdet sommeren 2015. I oktober 2015 reduserte de antallet ytterligere til 36 turbiner og 108 MW før de fikk endelig avslag av OED.
Det som opprinnelig var «solgt inn» med en produksjon på 612 GWh i meldingen, ble dermed redusert til 510 GWh i konsesjonssøknaden og ytterligere redusert til 367 GWh, etter avslag fra NVE. Terje Dyrstad opplyste ikke at industrietableringen trenger inntil 150 MW stabil kraftleveranse. Vindkraft leverer kraft kun når det blåser og full effekt bare noen få timer i året. Man er derfor fullstendig avhengig av dobbelt så mye balansekraft (f.eks. vannkraft) for å sikre stabil kraftforsyning. Hvis vi studerer effektkurvene til vindkraft, ser vi at et vindkraftanlegg på 150 MW og årlig produksjon på 510 GWh trenger 150 MW balansekraft som produserer 1300 GWh årlig.
Det som opprinnelig var «solgt inn» med en produksjon på 612 GWh i meldingen, ble dermed redusert til 510 GWh i konsesjonssøknaden og ytterligere redusert til 367 GWh, etter avslag fra NVE.
Til sammenligning har Nea vannkraftanlegg en installert effekt på 177 MW og en årlig produksjon på 734 GWh. Terje Dyrstad trenger derfor 2 vannkraftanlegg på størrelse med Nea vannkraftanlegg som balansekraft for å sikre kraftforsyningen. Hvis vi studerer konsesjonssøknaden fra E.ON i 2013, ser vi umiddelbart at anlegget vil få dramatiske konsekvenser for Meråker og omgivelsene.
Støykartet viser at 48 km2 får støy over 45 db(A)Lden (gul sone), der det ikke vil være tillatt med bolig eller fritidsbebyggelse. 65 km2 (grønn sone) vil ikke være egnet til rekreasjon eller friluftsliv på grunn av støy over 40 dB(A)Lden – hvis myndighetenes retningslinjer legges til grunn. Anlegget vil ha dramatisk effekt og i stor grad dominere omgivelsene innen 5 km avstand til turbinene – 242 km2 – ikke minst reindrift og spesielt simler og kalver vil trekke unna området. Vindkraftanlegget beslaglegger viktige sommer-, høst- og vinterbeiteområder.
Turbinene øst for Kopperå vil bli synlige langt utenfor kommunens grenser og påvirke landskapsbildet i hele Meråker. I tillegg vil fjellområdet bli avsperret store deler av vinteren på grunn av fare for iskast. De største konsekvensene er imidlertid de permanente inngrepene i terrenget og påvirkningen på dyreliv og økosystem. 60 km med veier i fjellheimen setter sine spor. NVE avslo søknaden 13. april 2015 med begrunnelse i negative virkninger for samiske interesser, friluftsliv, reiselivsnæring og landskap i et forholdsvis stort område som i dag er relativt mye brukt, og hvor kvalitetene hovedsakelig er knyttet til urørthet og fravær av menneskelig inngrep. OED stadfestet avslaget 19. september 2017 etter klage fra E.ON Wind Norway og Meraker Brug AS.
NVE avslo søknaden 13. april 2015 med begrunnelse i negative virkninger for samiske interesser, friluftsliv, reiselivsnæring og landskap i et forholdsvis stort område som i dag er relativt mye brukt, og hvor kvalitetene hovedsakelig er knyttet til urørthet og fravær av menneskelig inngrep.
Staten og Statskog kjøpte nylig Meraker Brug for 2,65 milliarder kroner. Var det for å kunne etablere vindkraftanlegg? Regjeringen v/ Jonas Gahr Støre, Terje Aasland og Espen Barth Eide ønsker økt satsing på landbasert vindkraft. Statskog har vist seg å være en pådriver for vindkraftutbygging flere steder i landet. Meråker kommune var positive til vindkraftanlegget i 2015 (knapt flertall). Ønsker dagens folkevalgte å industrialisere fjellheimen eller ønsker de å videreføre og dyrke kommunens egen visjon: «Meråker – på naturlig vis: Fjellbygda skal utvikles slik at miljø, livskvalitet og helse fremmes gjennom helhetlig stedsutvikling på et naturlig vis. Meråker skal med de naturgitte forutsetningene være et trygt valg for arbeid, bosted og etablering.»
Staten og Statskog kjøpte nylig Meraker Brug for 2,65 milliarder kroner. Var det for å kunne etablere vindkraftanlegg?
NVE og OED konkluderte i 2015 og 2017 med at fordelene ved ny, fornybar kraftproduksjon og økonomiske virkninger lokalt ikke var store nok til å veie opp for disse ulempene. Jeg kan ikke forstå at det har skjedd noen endringer som tilsier at konklusjonen vil være en annen i dag. Snarere tvert i mot!
