Flere trekker paralleller mellom Altasaken og dagens vindkraftutbygging i reinbeiteområder. Foto: Privat

Tekst: Sveinulf Vågene, rådgiver i Motvind Norge

Altautbyggingen resulterte i 1979 i et folkeopprør som skapte dype arr både i folkesjelen og i politikken. Årsaken til utbyggingen var et overvurdert kraftbehov. Nå ser det ut som historien gjentar seg.

Ti år etter beklaget Gro Harlem Brundtland Altasaken og uttrykte seg slik: «Her var man under et tidspress på grunn av fremstillingen av kraftbehovet. Det er klart at det presset også medvirket». Brundtland sa også: «Hvis man ser tilbake på 70- og 80- tallet så var forventningene og troen på at det var nødvendig med en sterk kraftutbygging ikke fullt ut berettiget. Det kan konstateres at vi bygget ut mer enn det viste seg at kraftbehovet økte».

Påtatt hastverk og overdrevne estimat for kraftbehov – høres det kjent ut? Historien gjentar seg – nå med Statnett i hovedrollen som offentlig institusjon som har gått fullstendig av skaftet i sine beregninger av det fremtidige behovet for strøm. Uten reservasjoner og realisme presenterer de et stort fremtidig kraftbehov i sin rapport «Kortsiktig markedsanalyse 2022-2027». De snakker som om underskudd er et faktum og at dette bare kan løses med mer vindkraft på land. Men folk er ikke dumme og flere tar nå til orde for at Statnett må komme ned på jorden i sine kraftestimater.

Historien gjentar seg – nå med Statnett i hovedrollen som offentlig institusjon som har gått fullstendig av skaftet i sine beregninger av det fremtidige behovet for strøm.

I Aftenbladet 27. januar prøver Statnetts kommunikasjonssjef Christer Gilje å glatte over saken ved å lage et poeng av at Statnett aldri har pekt ut vindkraft på land som eneste løsning. Det er riktig at Statnett har nevnt energieffektivisering i en og annen bisetning. Men det blir bare festtaleprat når det ikke vektlegges og følges opp. Statnett bare durer på om at vi må ha mer vindkraft på land som om det var deres hovedoppgave å selge inn vindkraft.

Statnetts nybakte styreleder Nils Kristian Nakstad har også vært administrerende direktør i ENOVA siden 2008. Som leder av ENOVA har han ikke en gang har klart å dele ut igjen til husholdningene de 400 millionene de årlig betaler i ENOVA-avgift over strømregningen. Huseierne har gjentatte ganger kritisert ENOVA  for slapp innsats på energieffektivisering. Det blir spennende å se om Nakstad vil styre Statnett bedre i folkets tjeneste enn ENOVA. Så langt ser det ikke lovende ut.

Det er også verdt å merke seg at Christian Reusch sitter i styret til Statnett. Reusch er en velrenommert advokat og partner i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig (SVW). Problemet er at SVW også er advokatene til NORWEA, vindbransjens lobbyorganisasjon. En annen partner i SVW har i flere år vært styreleder i NORWEA. Jeg tror det ville vært både klokt og ryddig av Statnett å velge sine styremedlemmer andre steder enn fra et advokatfirma som er med og styrer lobbyorganisasjonen NORWEA – en organisasjon som har jobbet tett på kraftbransjen for å påvirke til sin fordel.

Det er betimelig å spørre hvem det egentlig er som styrer et Statnett som oppfører seg mer og mer som en stat i staten? Motvind Norge har tidligere tatt opp denne problemstillingen og krevd at Statnett må granskes.

Motvind Norge representerer naturvernet. For oss er det viktig å få klarhet i om Statnetts fantasiestimater for kraftbehov betyr at de lar seg bruke som brekkstang for å legge til rette for mer vindkraft med de voldsomme naturødeleggelsene og konfliktene det vil medføre.

Forholdet mellom stat og publikum er bygd på tillit. Publikum må tydelig kunne se at de som får offentlige posisjoner og roller arbeider for vårt felles beste. Statnetts løsslupne estimater for kraftbehov utgjør dessverre en nedtur for tilliten og et déjà vu for oss som husker det nasjonale traumet Altasaken skapte. 

«Det kan konstateres at vi bygget ut mer enn det viste seg at kraftbehovet økte».

Gro Harlem Brundtland om Alta-utbyggingen

---

Foto: Kari Merete Andersen

---

Her finner du Brundtland-sitatene:

«Hvis man ser tilbake på 70- og 80- tallet så var forventningene og troen på at det var nødvendig med en sterk kraftutbygging ikke fullt ut berettiget. Det kan konstateres at vi bygget ut mer enn det viste seg at kraftbehovet økte» (Gro Harlem Brundtland om Altasaken 51:40 minutter inn i dette programmet).

«Her var man under et tidspress på grunn av fremstillingen av kraftbehovet. Det er klart at det presset også medvirket.» (Gro Harlem Brundtland (1990) om Altasaken 34:10 minutter inn i dette NRK-programmet).

---

Kronikken ble først publisert i Stavanger Aftenblad.

---