Av Eivind Salen, styreleder.

Nå starter vi opp igjen. Nå er det alvor.

Vi er på dagen 9 måneder gamle i dag, siden Landsmøtet på Frøya 16 august. Før det var barnet påtenkt en god stund. Nå, i det sommer glir over mot høst, skal vi være fullvoksne.

Det er noen datoer i september. 8 september 2019 var markeringen foran Stortinget. Dagen før fant Motvind Norges formelle stiftelsesmøte sted. 13 september 2021 er det Stortingsvalg. Det skal være klin umulig for noe parti og noen politiker å gå til det valget, uten å være resolutt i mot vindkraftutbyggingen i Norge.

Både i ord, og i handling.

Det er alvor nå. Olje og Energidepartementet (OED) var ennå så tett på vindkraftorganisasjonen Norwea at de trodde det ville holde å legge frem en Stortingsmelding, og så skulle det liksom løse de gigantiske problemene vindkraftutbyggingen har forårsaket i det en gang vakre og tillitsfulle landet vårt. Partiet SV fikk et forsprang på de andre partiene, med sitt representantforslag, der alle gitte konsesjoner skal gjennomgås opp mot gyldigheten av dem.

«Gitte konsesjoner kan ikke trekkes tilbake», sier statsråd og regjering. «Konsesjoner som ikke er gyldige, skal trekkes tilbake», sier Stortinget.

Dette er ikke pro forma. Det er begått kaskader av lovbrudd og tjenesteforsømmelser langs veien, for prosjekt etter prosjekt etter prosjekt etter prosjekt. Haramsøy har gått foran, og vist utmerket godt hvordan feilene kan settes opp, og presenteres, sånn at folk – og politikere – forstår.  Motvind Norge arbeider med vår egen, som vil bli ferdig rundt neste sving, og smelle rett inn i vindkraften.

Det haster for partiet Høyre og regjeringen å distansere seg fra Norwea. Vi vil være der og avsløre det hver bidige gang, som når statstråd Bru (OED) og statsråd Rotevatn (Klima og miljø) etterplaprer Norweas tall om at 25 km2 av Norges arealer er direkte berørt av vindkraftutbygging. Det hjelper ikke at NVE (Norges Vassdrag og Energidirektorat) opererer med de samme tallene, det viser jo bare at også vårt eget energidirektorat er i lommen på den mektige vindkraftbusinessen.

25 km2 tilsvarer vel omtrent Gardermoen, har Norwea selv sagt, gjennom en av sine rådgivere (eller «spesialrådgiver», folk med vanlige titler finnes ikke i vindkraften), og fått det publisert rundt omkring i landets aviser. Her forleden publiserte jeg et bilde av meg selv, sammen med 3 av de 71 turbinene i 1 av 4 anlegg i Bjerkreimsheiene. Vi kan med selvsyn se at ansvarlige statsråder står og villeder befolkningen, med grovt misvisende tall, kokt i hop av vindkraftens interesseorganisasjon.

I Nord-Odal har den lokale Motvind-gruppen i samarbeid med andre fått en rakettstart, og tvunget de ansvarlige til å svare på tanken og risikovurderingen bak å sette noen tusen liter hydraulikkolje og girolje i nærheten av folks drikkevann. Jeg håper virkelig de svetter litt, når de forsøker å svare, for man trenger ikke stort omløp i hodet for å skjønne at risikoen er enorm, og at man må være helt desperat for å ta den.

I Norge, tar man den for penger. Vindkraften og kraftselskapene skal tjene penger. De er så skruppelløse, at om det ryker noe drikkevann på veien, som det har gjort på Kvaløya i Troms, så er det bare å se en annen vei, og tenke på noe annet.

Det er virkeligheten som innhenter vindkraften. Det er Motvind som innhenter vindkraften. Det er fullstendig pinlig å late som virkeligheten ikke er her, som om Motvind ikke er her. Som om folk ikke vet. Som om folk ikke stoler mer på oss, enn på dem.

Vi vil ha folk ut i heiene, folk ut i byene. Vi vil være der folk er, der politikerne er. Vi vil være synlige, og vi vil fortelle.

Torsdag hadde vi et lite møte Arendal. Fredag også. Planer ble lagt. De vil få se. Det er alvor nå. Motvind.