Rásttigáisá (Davvi vindkraftverk)

Foto: Viljo Valle, Øystein Hauge, Sondre Kvambekk

Saken

Kontroverser

Motstanden mot prosjektet er betydelig. NVE arrangerte tre møter om forhåndsmelding i 2017, ett i Kunes, Lebesby og to i Sirma i Tana. Både i folkemøtene i Tana og i høringsrunden til meldinga var motstanden sterk, både fra sektororganer, frivillige organisasjoner, reinbeitedistrikt og lokalsamfunn. Motstanden framkommer ikke hverken hos NVE eller Grenselandet AS og deres konsulenter.

Norges nest største inngrepsfrie område.
Rásttigáisá regnes som et hellig fjell.
Reindrift – berører flere reinbeitedistrikt;
Spesielt distrikt 13 – Lágesduottar, men også 9 – Čorgaš og 14A  – Spierttagáisá
Laksefjordvidda-Lágesduottar og Ifjordfjellet-Idjavuonduottar er ikonterreng for innlandsfiske og jakt; lokalt, regionalt og nasjonalt. Vassdragsfeltet til Storelva og Tana som er varig verna vassdrag blir berørt

Området og landskapet

Planområdet ligger ved Vilgesrášša og Vuonjalrášša, rett nord for Rásttigáisá og øst av Storelva (Stuorrajohka), i et grenseland mellom Lebesby og Tana i øst og Porsanger kommune i vest, langt fra kommunesentra.

Dette er et samisk kulturlandskap med utmark, flytteveier og vandreveier mellom Tanadalen og Laksefjorden. Dette er Norges nest største inngrepsfrie naturområde og Finnmarksvidda på sitt beste – med elver og vann, og de vakre gaissene, som med sine snødekte topper vises på lang avstand, og selvsagt også på finsk side.

Gaissene: (gáissá=høy og spiss fjelltopp) skiller Finnmarksvidda fra Laksefjorden og Porsangen og strekker seg fra Stabbursdalen i vest til Laksefjordvidda i øst. De høyeste er Čohkarášša (1 139 moh), Bieggavákgáisá (1 120 moh), Ruitogáisá (1 070 moh) og Rásttigáisá (1 066 moh). Lengst øst ligger Ullogáisá, en ca 8 km lang fjellrygg i retning nord–sør, der den høyeste toppen (603 moh) er et av knekkpunktene på grensa mellom Lebesby og Tana. Videre østover ligger Laksefjordvidda.

Geologisk er gaissene av yngre bergarter som ikke er slipt ned av ismassenes og klimaets herjing.  Fjellområdet er et særpreget og unikt blokklandskap. Sparsom plantevekst og store arealer gir et grått og nakent inntrykk. Her er mange navn med rášša, som betyr høyfjellsområde dekket av flate stein.)

Storelva (Stuorrajohka) som renner nordover til Storfjorden innerst i Laksefjorden har utspring fra Gaissene i vannskillet mot Tanavassdraget i sør. Fra utløpet til samløpet med Vuonjaljohka går elva i et markert dalføre, der elveløpet og kvartære avsetninger utgjør store deler av dalbunnen. Karakteristisk for Storelva er store markerte grusterrasser som ble avsatt foran en smeltende bre i dalen. Mektige randmorener rundt Aškkasgáissá (630 moh) viser hvordan partiet stakk opp over isflata som en nunatak.

I vest gir stedvis kalkholdig berggrunn opphav til en interessant flora. Området er sparsomt utredet, men berører to kjente vassdrag som er varig verna mot kraftutbygging; Storelva og Tanavassdraget som innehar en rekke rødlistede arter og naturtyper. Sidevassdraget Luoppaljohka har et variert løp med mange fiskerike vatn, og hit går også laksen. Vuonjaljohka og Storelva ovenfor samløpet med Luoppaljohka er grunne, kalde og svært næringsfattige.

150 km2 inngrepsfri natur kan nå gå helt tapt og ytterligere 250 km2 få redusert og omklassifisert verdi som område med inngrepsfritt preg.

OBS Tana er ei grenselv, og prosjektet berører finske interesser; bilaterale avtaler samt Utsjok kommune, finske myndigheter, det finske Sametinget og andre interesser på finsk side skal ivaretas.

Avstander:
Levajok fjellstue-Tana bru: 100 km
Levajok-Karasjok: 80 km
Levajok-Utsjoki: 35 km
Kunes-Lakselv: 82 km
Kunes-Tana bru: 132 km
Kunes-Kjøllefjord: 152 km

Status

NVE har behandlet meldingene om Davvi vindkraftverk med tilhørende nettilknytning i Lebesby og Tana kommuner, Finnmark fylke, etter plan og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger. Tiltakshaver Grenselandet AS er meddelt utredningsprogram for tiltaket. Utredning av naturressurser, støy, forurensning og verdiskapning er gjort av Multiconsult Norge AS. Utredning av naturmiljø og biologisk mangfold vil bli gjennomført sommeren 2020 av Multiconsult med underleverandører. 

Konsesjonssøknad ble sendt fra Grenselandet AS til NVE i januar 2019. Hverken konsesjonssøknad eller konsekvensutredninger var tilgjengelige på NVE sine nettsider da denne presentasjonen ble publisert, men er nå lagt ut.

Nettsystem og overføringslinjer

420 kV LINJE FRA VARANGERBOTN – Finnmarks North Connect

Statnett: Strekninga Adamselv-Varangerbotn konsesjonssøkes etter ønske og inngått avtale med vindkraftaktører med konsesjonsgitt vind på Varangerhalvøya. Ny ledning her vil også gi kapasitet til noe mere vind samt betydelig økt kapasitet til nytt forbruk.

Noen politikere har trudd at vindkraft vil gi industri og arbeidsplasser. Nettkapasiteten for overføring av ustabil vindkraft har vært bremsen, og både bransjen og ordførerne i Øst Finnmark har kjempa for å få bygd 420 kV linje fra Varangerbotn og skrote Nasjonal rammeplan der Øst-Finnmark var ekskludert.
I 2019 fikk Statnett klarsignal i statsbudsjettet.
Les mer om Statnett Skaidi-Varangerbotn

Denne rapporten er viktig grunndokument for planlagte storstilte utbygginger av vindkraft i Finnmark. Statnett analyserapport-kraftsystemet-i-finnmark.pdf

Høringsuttalelser

Dette prosjektet har vært kontroversielt fra starten. Vi har samlet høringsuttalelser til forhåndsmeldingen på en egen side.

LES HØRINGSUTTALELSER TIL FORHÅNDSMELDINGEN HER. (Dropbox)

Leavvajoga ja Rástigáissá sámi kulturmuittut

Hellige fjell og landskap

Leavvajoga ja Rástigáissa Sámesiidda har sendt forslag for Sametingsrådet om at landområder rundt Rastigáissá blir fredet mot framtidige utbygginger. Se dokumenter og kart her.

Kulturminneregistreringer 2007-2010

Thoralf Henriksen i Leavvajoga ja Rasttigaissa Samesiida har samlet informasjon om kulturminner og muntlige beretninger omkring naturbruken i i Levvajohkaområdet i en årrekke. I årene 2007-2010 ble det foretatt registreringsarbeid som er sammenfattet i fire rapporter av arkeolog Jørn Henriksen. I dette arbeidet er informasjon i tilstøtende områder innsamlet, deriblant kulturminner i Lebesby kommune. 

Lenker

NVE konsesjonssak reindriftsfaglig rapport Davvi vindpark

Tidslinje

2017-2020

2017

  • 12.05.2017 Grenselandet AS sendte inn forhåndsmeldinger for Davvi vindkraftverk og tilhørende nettilknytning (separate dokumenter).
  • 18.09.2017 NVE arrangerte folkemøte på Kunes i Lebesby
  • 19.09. og 22.11.2017  NVE arrangerte folkemøte i Sirma i Tana

2018

  • 17.10.2018 NVE godkjente utredningsprogram for prosjektet. Grenselandet AS har holdt
    • samrådsmøter på Kunes i Lebesby kommune (2017) og Tana bru i Tana kommune (2019), der kommunene, reinbeitedistrikt, organisasjoner, lokale ressurspersoner, m.m. var invitert.
    • flere uformelle møter med reinbeitedistrikt, kommunene og andre aktører i løpet utredningsprosessen.

2019

  • Januar 2019 Grenselandet AS sendte konsesjonssøknad med konsekvensutredning til NVE
  • Høst 2019 Grenselandet AS sender pressemeldinger til media

2020

  • Mars 2020 Grenselandet AS arrangerte kaffemøter i Tana

Fakta

Tekniske fakta

Effekt MW:  installert effekt inntil 800 MW, med 4 tilhørende transformatorstasjoner inne i konsesjonsområdet.
Årsproduksjon: … GWh
Antall turbiner: 231 stk
Navhøyde: 116,5 m
Rotorspenn diameter: 117 m
Totalhøyde: 175 m
Anleggsvei/internvei og atkomstvei lengde: ca 126 km
Atkomstvei lengde: ca .. km

Grenselandet AS sine tall er oppgitt som eksempler. Det vil si at endelig plan kan bli helt annerledes.

Selskap

Eierselskap: Grenselandet AS (Harald Dirdal), bak selskapet står ST1, Vindkraft Nord AS (VKN) og Ny Energi AS
Konsulentselskap: Multiconsult Norge AS
Underkonsulenter: Jøsok Prosjekt. Naturrestaurering AS. Samisk næringsforbund-Sámi Ealáhussearvi
Utbyggerselskap: Ikke oppgitt
Entreprenører: Ikke oppgitt

Illustrasjoner

Illustrasjoner: Bård S. Solem, MOTVIND Norge

Media

Kronikker

Denne siden ble publisert 02.03.20. Sist oppdatert 21.03.20 kl 18.33