Energiloven, Brunborg 04.01.23

De egentlige årsakene til dagens høye strømpriser

Energiloven praktiseres feil, mener Svein Roar Brunborg, som var sentral […]

Forfatter:

Motvind Norge

Kategorier:

Publisert:

4. januar 2023

Del:

Energiloven praktiseres feil, mener Svein Roar Brunborg, som var sentral da loven ble utformet. Brunborg støtter forslaget om å innføre et toprissystem for strøm. I tillegg foreslår han at grunnleien kan brukes til å finansiere nettleien. Grafisk design: Siri Fjeseth

Vi har i et drøyt år levd med så høye strømpriser at næringsliv og husholdninger har store økonomiske problemer. Svein Roar Brunborg, som var sentral da energiloven ble utformet, mener lovverket blir praktisert feil.

Tekst: Svein Roar Brunborg, embetsmann i OED fra 1988 til 2003 og forfatter av boken Energipolitikken er på feil spor! Og det er du som betaler (GIUTBOK 2020)


Vi har i et drøyt år levd med så høye strømpriser at næringsliv og husholdninger har store økonomiske problemer. Frustrasjon og irritasjon kommer frem i mange avisinnlegg. Fra regjeringen kommer uklar informasjon om egentlig årsak. De jobber med saken i hemmelighet. Er det noe de ikke ønsker oppmerksomhet på? Jeg jobbet med energipolitikk i staten fra 1979 til 2003 og var sentral i utforming av energilovens formålsparagraf som fortsatt gjelder. De senere år har jeg observert feil bruk av loven.

Energiloven skulle sikre at det norske folk og næringsliv skulle dra nytte av vårt lands unike naturs evne til billig og sikker strøm. Lovens formål uttrykker dette i ordet «samfunnsmessig» som sto i loven før vi startet energisamarbeid med EU. Vi så at vår billige kraft ville styrke norsk økonomi ved eksport av kraftintensive varer og ikke ved eksport av strøm. Lave priser for næringsliv og husholdninger var en selvsagt del av strategien. Utveksling av strøm med naboland skulle sikre stabil norsk pris uten nettoeksport. Vannet i magasinene er eid av det norske folk via staten. Kan nettoeksport være i strid med loven?

Vi så at vår billige kraft ville styrke norsk økonomi ved eksport av kraftintensive varer og ikke ved eksport av strøm.

En viktig, men lite påaktet, sak er at Norden samarbeider om leveringssikker strøm. Nøkkelordet er noe så faglig banalt som at strøm produsert og brukt i Norden må ha samme, felles frekvens på 50 Hz. Det kan bare oppnås om vi hver hver time, produserer nøyaktig like mye strøm som vi bruker. Dette er grunnlaget også for dagens prissystem. Avvik i den nasjonale balansen må raskt justeres ved hjelp av endrede priser for å opprettholde den nasjonale balansen som gir en frekvens som er helt nødvendig for stabil strømpris og leveringssikkerhet. EU har sitt eget system for kontinuerlig, timevis kraftbalanse med stabil frekvens. Men EU og Norden er to selvstendige kraftsystemer som må forvaltes uavhengige av hverandre. Norsk vannkraft har en helt sentral rolle i å sikre stabil frekvens og fysisk sikker strømbruk i hele Norden fordi vannkraft raskt kan sikre fysisk balanse mellom produksjon og forbruk.

De to siste kablene mellom Norge og utlandet har økt overføringskapasiteten til utlandet utover det som sikrer at vannet i norske magasiner prioriteres for norske formål. For kablene til England er det i tillegg to mekanismer som fører til at EUs strømpris sterkt overstyrer norsk strømpris:

  • Statnetts analyser baserer seg på «samkjøringsmodellen» som forutsetter at vannet i magasinene styres for leveringssikkerhet i Norge. Men dette er ikke lenger tilfelle fordi vannet disponeres økonomisk til det beste for det enkelte selskap og ikke for felles nasjonal nytte. NVE skulle revurdere en slik mekanisme på 90-tallet, men har ikke gjort det.
  • Avklaring av pris og volum for salg av norsk kraft gjennom kablene avgjøres før det øvrige Norge kan legge inn sine kjøp og salg for norske strømkunder. Vannet i magasinene vil da bli eksportert før det kan danne grunnlaget for stabil norsk og skandinavisk strømpris.

At kablene åpner for netto eksport av kraft, endrer ikke kravene til time-balanse mellom produksjon, bruk og eksport av strøm for å opprettholde stabil frekvens i hele Skandinavia. Konsekvensen av eksport er derfor at prisene må øke sterkt i deler av Norden for å dempe innenlandsk forbruk som motvekt til økt eksport slik at strømfrekvensen stabiliseres. Vår nettoeksport gjør EUs stabilisering av sitt kraftsystem billigere, men fordyrer vårt eget. Og da sitter vi igjen med skyhøye priser i de deler av Norden som ligger nær den nye kabelen, priser som kan bli høyere enn pris på strøm i land vi eksporterer til.

Det er nå helt nødvendig å få en offentlig debatt om hvordan dette eksportsystemet fungerer og hvem som har det formelle ansvaret. Er det manglende kompetanse i Statnett og NVE? Er produsentenes inntekter viktigere enn lav strømpris til norske strømkunder og næringsliv? Har vi inngått avtaler med EU uten at politikerne er gitt full innsikt i konsekvensene?

Har vi inngått avtaler med EU uten at politikerne er gitt full innsikt i konsekvensene?

Strømpolitikken må bygge på det fysiske grunnlaget for strøm i vår økonomi. I dag er strømprisen forankret i EUs finansielle mekanismer. Norsk vannkraft selger «opprinnelsessertifikater» til kunder i EU som da kan dokumentere at de bruker fornybar norsk strøm! Norske kunder kjøper strøm via «strømleverandørers» finansielle spekulasjoner i Norge. Norske kunder belastes en strømpris minst 10 ganger høyere enn kostnaden for norsk strøm. Helt absurd! Men kan kabelavtaler sies opp uten økonomisk konsekvens? Har vi handlingsrom i vårt kraftsystem som kan rette opp skaden som svekker vårt eget næringsliv? Disse spørsmål må ikke håndteres bak lukkede dører i departementet.

Har vi handlingsrom i vårt kraftsystem som kan rette opp skaden som svekker vårt eget næringsliv?

Min statsråd i OED på 90-tallet, Marit Arnstad, kommer med et brukbart tiltak for å løse dagens situasjon med et toprissystem. Mitt tilleggsforslag er å endre vannkraftens grunnrente. Staten eier grunnrenten via konsesjonsloven og kan justere skatten ved å skille mellom bruk av vannkraften i Norge og eksport. Grunnrente er verdien av norsk naturs evne til å produsere billigere kraft enn dagens strømpris. Den kan finansiere nettleien, og slik komme norske strømkunder til gode. Videre bør staten hente inn all grunnrenteverdi av kraft som eksporteres. Da vil produsentene prioritere salg til norske kunder, og strømprisen innenlands vil i mye mindre grad bli påvirket av EUs strømpris.

[Grunnrenten] kan finansiere nettleien, og slik komme norske strømkunder til gode.

En tidligere versjon av teksten ble først publisert av Fedrelandsvennen.

Nye innlegg