Av Styreleder Eivind Salen

Jeg sitter på Sørlandet etter å ha kjørt dit fra Rogaland på E39. Langs veien er noen dominerende påminnelser. Vi skjønner hvorfor vi kjemper. Stedene som ennå ikke har fått turbinene montert, må være desperat etter å få stanset dem.

Det blir mye, mye, mye verre enn de sier. Det er ikke sånn at folk samler seg ved kaffebordene og familieselskap, og sier dette går egentlig fint. Folk er i sjokk. Folk er rasende. Og folk er forbannet.

Mange kjenner noen som er berørt, har første hånds erfaring hvordan det er, eller hører historiene. Det finnes ikke noen politiker eller noe parti som kan stå i mot dette. De er nødt til å komme over på vår side, og de er nødt til å vise det.

Uken har vært intens. Men vi er desperate, og mobiliserer alle krefter vi trenger. Vi har energien i Motvind, den er uuttømmelig, for den består av folk som kjemper for hverandre og for planeten vi bor på. Det er elementer av selvoppholdsdriften i dette, vi kan ikke fortsette, om livsviktige naturområder og friområder blir tatt fra oss på en sånn måte og i et sånt omfang som vindkraftutbyggingen skjer.

Mandag begynte de på Stadtlandet. Det vil si, de sa de skulle begynne, men begynte ikke. På tirsdag sa de at de ikke skulle begynne, men begynte. Sånn er vindkraften. Ord og løfter betyr ingenting. Det eneste de vil, er å få turbinene opp, pengene på konto, og så forsvinner fra all oppmerksomhet.

Stadtlandet. De tar rett og slett Stadtlandet. Falck Renewables, med penger på konto betalt dem av mafiaen, de kjøper konsesjonen av norske offentlig eide SFK. Kan man være politiker og forsvar dette her?

Selvfølgelig kan man ikke det. Så ingen av dem tar i diskusjonen med ildtang. De diskuterer langt unna. Bruker fraser som «fornybar energi» og «grønn omstilling» og «fornybarsamfunnet» og «overgangen fra fossil til elektrisk». De snakker ikke om vindkraften. Snakker ikke om det som skjer. Møter ikke argumentene. Møter ikke verden.

Og det kan jo ikke holde. 111 ordførere har skrevet under ordføreroppropet. Torsdag var vi i Tysvær, Stortingsrepresentant Arne Nævra fra SV var med, ordfører Sigmund Lier fra AP holdt en tale ingen ansvarlig rikspolitiker har vært i nærheten av. Han har jo skjønt det. Han ser hva det gjør med lokalsamfunnet han er ordfører for. Og han gjør hva han kan for å få gjort noe med det. Men statsråd Tina Bru fra vindkraftpartiet Høyre hadde samme dag innlegg i lokalavisen, hvor argumentene kom fra vindkraftorganisasjonen Norwea, og ikke fra verden og virkeligheten.

Det går ikke lenger. Lørdag var vi samlet i Lillesand, hele Agder, det er derfor jeg er på Sørlandet nå. Det var overfylt, folk stod langs gjerdene, for det var ikke lov å ta inn flere på grunn av den spesielle korona-situasjonen. Og budskapet, gikk rett inn, i hjerte, og i hoder. Folk skjønner. Folk vet.

Og politikeren graver seg stadig lenger ned i fraser og direktiv og dokument og mål og seminarinformasjon og kommunikasjonsstrategi. Dere må tro vi maser på dem. Det er ingen steder å gjemme seg. De må ut og frem i lyset.

Vi er desperate. Og desperate folk får du ikke fred fra. Det er en flodbølge som venter det politiske systemet, og de gjør det ikke lettere for seg selv ved å la den bygge seg sterkere opp. Vi kommer til å skylle inn over dem med en uimotståelig kraft, kraften i Motvind.