crypto-blog-featured-image1

Det skulle vært landsmøte i går

Hver uke siden månedsskiftet oktober/november har jeg skrevet en oppdatering […]

Forfatter:

Eivind Salen

Kategorier:

Publisert:

26. april 2020

Del:

Hver uke siden månedsskiftet oktober/november har jeg skrevet en oppdatering for uken som gikk. Den er lagt ut på Motvinds gruppe på Facebook. Nå kommer vi til å ta en omorganisering av informasjonen vi legger ut, og ukeoppdateringen vil komme først på nettsiden.

Det skulle vært landsmøte i går, i Noredalen Bygdahus, på Sviland i Sandnes. Det er bygdehuset til naboene på Vardafjell. Landsmøtedeltakerne ville ha kunnet se hvor nærme husene turbinene er planlagt, og hvor mange boliger som vil bli berørt av støy og skyggekast. Det var planlagt landsmøtehelg, med foredrag, informasjonsmøter og omvisning på noen av Rogalands mange anlegg.

Alt ble avlyst på grunn av korona-viruset. Styrer i Motvind Norge ville heller ikke ha noe digitalt landsmøte, det ville bli for useriøst og udemokratisk. Vi utsetter det heller til høsten.

Våre ansvarlige myndigheter har ikke samme bekymring som oss når det gjelder useriøsitet og demokrati. I hvert fall når det kommer til vindkraft. I ly av korona-krisen vrenger de ut det ene negative vedtaket etter det andre. Jeg for min del teller ett – 1 – positivt: Andmyran. Men også dette jobbes det iherdig for å omgjøre negativt, av den tyske ambassaden, av tyske kapitalkrefter, og også kommunestyret på Andøya, som har fremforhandlet avtale og stiller seg bak utbyggers ønske om å omgjøre vedtaket.

Det blir ramaskrik om regjeringen prøver seg her også. Det er Torvmyr, jordklodens beste karbonlager. De kommer til å fremskynde klimakrisen de liksom skal unngå, om de lar vindkraften slippe til her også.

Problemet for moder jord er at det dreier seg ikke om dens ve og vel, men om penger. Denne uken var det Earth dag, 50 års jubileet for innføringen i 1969, og i den forbindelse slapp en gammel kjenning ved navn Michael Moore ut en halvannen times film på YouTube. Planet of the humans. Den viser nådeløst hvordan miljøkampen er kuppet av pengemakten. Idealistene bør våkne og se de befinner seg på samme side som klodens rikeste milliardærer og aller største multinasjonale konsern. Det er rigget til sånn at det er penger å tjene på «grønt» og «fornybart», og da kommer de løpende, de grådige.

I Norge ser vi det aller, aller tydeligst på Øyfjellet. Et av de negative vedtakene som er forsøkt sneket inn, mens Norge er kneblet av korona-tiltakene og landets medier ikke åpner for annet. Der er det milliardkonsern, Aeolus, og Alcoa, som står mot den lille sørsamiske reindriften. Rått parti, selvfølgelig, så vi skulle jo ganske tro at den norske statsmakten stilte seg på reindriftas side. Den norske regjeringen er også samefolkets regjering.

Men nei. I konsesjonsvilkårene står det at utbygger og den sørsamiske reindrifta skal komme til enighet. OED har nå med sitt vedtak tolket dette dit hen at utbygger skal få gjøre som de vil, og reindrifta skal være enig.

Og politikere og parti fra Høyre til Venstre reagerer med å bare la det skje, eller med stille og forsiktige og symbolske protester. Og våre store medier er mest opptatt av joikakaker.

Andre negative avgjørelser som har tikket inn i det siste er: Buheii, Tysvær, Haramsøy, Stadlandet (Okla), Havsul (Runde). Jeg har sikkert glemt noen. De som har lest vedtak og begrunnelse vil straks se at vi har å gjøre med en statsmakt gått over styr. Det er over et år siden jeg første gang hørte det sagt at staten har mistet kontrollen over sin egen energipolitikk. Nå ser mange, mange med meg hva det innebærer.

Så det haster. Det vet vindkraften også. De vil tyne ut de siste milliardene av bløffen før de er tilstrekkelig avslørt av tilstrekkelig mange, til at de ikke kan få holde på lenger. Det er et spørsmål om tid. Det er altfor grovt, sånn som de holder på, og konsekvensene er altfor store.

Bare sånn i forbifarten, i Trøndelag er det meldt inn 68 prosjekt som nå ligger i køen og venter på behandling. Det kommer i tillegg til det som allerede er utbygd. Presset på den sørsamiske kulturen vil bli så stor at den forsvinner fra jordens overflate. I likhet med planter og fuglearter de ansvarlige i NVE og OED knapt kan navnet på.

Tenk det. De er forvaltningsmyndigheten. Selverklærte eksperter i alt. Men kun i stand til å huske en eneste setning: Fordelene overstiger ulempene.

Det er §3.1 i Energiloven. Og når Vindkraften har fått satt sine folk i stat og forvaltning, bevæpnet med advokater som har studert og forberedt dette i årevis, i stand til å bruke denne paragrafen til å trumfe alt annet. Da har vi å gjøre med et land i dyp og alvorlig krise.

Og det er i denne krisen Motvind har oppstått. Med oss har vi mange, mange som har et liv bak seg i idealistiske natur- og miljøorganisasjoner, folk som har kjempet for fornybar energi og grønt skifte, inntil de så det var hjerterå kapitalisme i tynn, grønn forkledning.

Vi har også folk fra kraftbransjen, fra forvaltningen og fra det private næringsliv. Alle kan varsle om en ukultur som har fått spre seg, der suksess måles i penger og ingen spør hvor pengene kommer fra. Den slags ukultur har alltid vært en del av big business, men aldri har vi vel sett i Norge at big business har hatt sine tentakler helt inn i statens maktapparat. Ønsket om å lage gode produkter folk trenger, er avløst av ønsket om å få fordeler og privilegier, ikke ulikt adelen i det gamle føydalsamfunnet.

De ødelegger ikke bare sørsamisk kultur, de sender regningen til det norske folk for å gjøre det. Grønne sertifikat. Betalt linjenett. Gunstige avskrivingsregler. Ingen grunnrenteskatt (Naturskatt). Ingen vanskelige spørsmål om kreativ skatteplanlegging, der pengene på forunderlig vis havner i skatteparadis som Cayman Island.

Alt dette har vi avdekket, og sagt til dem. Igjen og igjen og igjen. I ly av korona-krisen annonserer de en Stortingsmelding for videre utbygging av vindkraft. Den skal legges frem før sommerferien. Og så åpnes det for ny konsesjonsbehandling. Med de samme folkene, i det samme systemet.

Det er derfor vi er i Motvind. Kampen står nå. Den foregår ikke på Facebook eller andre sosiale medier, den foregår i den virkelige verden der ute. Det er mye som skal bo i. Hva slags landskap vi skal bo i. Hva slags samfunn vi skal ha. Og hva slags planter, dyr og fugler, og hva slags mennesker, vi skal ha rundt hos.

Bli med i Motvind. Det trengs.

EiVind

Nye innlegg