image-2

Det snur

Av styreleder Eivind Salen Det er årets mørkeste søndag, fjerde […]

Forfatter:

Eivind Salen

Kategorier:

Publisert:

20. desember 2020

Del:

Av styreleder Eivind Salen

Det er årets mørkeste søndag, fjerde søndag i advent. Denne uken bet vindkraften skummelt tilbake, med å få utsatt saken om omgjøring av LNF-område i Bremanger, i stedet for å avvise den, og i Birkenes og Agder ble det bestemt at det skal bevilges penger for å oppgradere Senumstad Bru over den vernede lakseelva Tovdalselva, sånn at RWE kan frakte turbiner over den og ødelegge Oddeheia Bjelkeberget.

Dette er mørke. Det er også mørke at Stortinget tar juleferie. Stortingsmeldingen er gått gjennom. Statsbudsjettet er vedtatt. Det blir (ennå) ingen uavhengig gransking av de gitte konsesjoner. Det åpnes for at frist for ferdigstillelse kan utsettes lenger enn til 31.12.2021 om visse betingelser er oppfylt, som det i Birkenes og Øyfjellet faretruende er. Stortingets enstemmige vedtak av 19. juni blir bare tekst på en dataskjerm i møte med vindkraften.

Det trengs Motvind. Det trengs lysere dager. Verden og årstidene er så vakkert innredet, at på den mørkeste dagen, vet vi at herfra går det bare rette veien. Det er sånn det må være også i kampen om vindkraften.

Og vi har virkelig mange, mange argument å bruke og saker å spille på, som gir håp. Vindkraften er mektig, det samlede økonomiske interessene beløper seg til et tresifret antall milliarder, de gir ikke fra seg noen ting uten kamp. På Faurefjell, som på Skorveheia, søker Norsk Vind alle mulige veier for å anke alle avgjørelser, få staten til å vedta statlig arealplan, få bygge uansett. På Vardafjell klager Nordisk Vindkraft til staten, for å få omgjort Sandnes kommune og fylkesmannen i Rogalands vedtak om utslippstillatelse for støy på Lden 42 dBA.

På Haramsøya bygger de. På Stadtlandet bygger de. I Nord-Odal bygger de. På Buheii bygger de. På Øyfjellet bygger de. På Tonstad snurrer turbinene, enda støyavtaler ikke er inngått med alle naboer, og de inngåtte avtalene meget mulig både er og burde være ulovlige. På Buheii bygger de ufortrødent, tross massive klager og dokumentasjon fra Motvind Norge, om at anleggsarbeidet er igangsatt ulovlig, og fortsatt foregår ulovlig.

Hvordan kan vi ha en regjering, et storting og et statsapparatet som tillater dette? Selvsagt kan vi ikke det. Det er bare mulig, så lenge Motvinden ikke er stor nok og sterk nok.

Derfor tar vi bare en liten ferie for å samle og fornye og forsterke kreftene. Vi legger oss til lading. Vi skal sørge for at 2021 blir et år i Motvind, enda mer enn 2020 ble det. I 2020 snudde vi vindkraftkampen. I 2021 skal vi vinne den. 

Det snur. Noe så veldig. Kjenner jeg oss rett, så greier vi nok ikke å vente helt til over nyttår med å sette i gang. Det er sikkert som årstidene. Det vil bli lys, vil bli Motvind.

Nye innlegg