Differansekontrakter vil koste felleskapet dyrt
Vanlige skattebetalere blir tvunget til å ta risikoen, slik at […]
Vanlige skattebetalere blir tvunget til å ta risikoen, slik at havvindutbyggere kan garanteres økonomisk gevinst.
Tekst: Motvind Norges havvindutvalg
Fordi havvindindustri på norsk sokkel mangler lønnsomhet, har regjeringen bestemt at det er felleskapet som skal betale for gildet. Vanlige skattebetalere skal ta kostnaden, slik at utbygging skal lønne seg for store private selskaper. Blant annet blir vi tvunget til å finansiere såkalte differansekontrakter som inngås mellom staten og kraftprodusentene. En differansekontrakt er en langsiktig avtale som, ifølge regjeringens nettsted, «gir produsentene risikoavlastning gjennom en garantert kraftpris». Havvindutbyggere skal altså slippe å ta økonomisk risiko.
Regjeringen poengterer at differansekontrakten er tosidig, som innebærer at «staten får betalt dersom kraftprisen blir høyere enn antatt». Hvis kraftprisen ikke blir «høyere enn antatt», vil fellesskapet tape. Produsenten er uansett garantert inntjening, fordi vanlige skattebetalere må ta den største risikoen. Differansekontrakter er ifølge regjeringen «den mest vanlige støttemodellen for havvind i Europa», og ikke uventet er dette også «en foretrukket støttemodell for mange utviklere». Det er en modell som brukes for å motivere utbyggere til å satse på noe som mangler lønnsomhet, fordi vanlige skattebetalere dekker opp for tapet.
Produsenten er uansett garantert inntjening, fordi vanlige skattebetalere må ta den største risikoen.
Olje- og energidepartementet (OED) har foreslått å tilby differansekontrakter for å lokke til seg utbyggere for de planlagte havvindområdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Utsira Nord har, ifølge regjeringen, en kapasitet på 1 500 MW, mens kapasiteten til Sørlige Nordsjø II skal være på 1 500 MW for første fase. 20. september publiserte regjeringen et dokument med tittelen «Oppdatert utkast til differansekontrakt m/ vedlegg for Sørlige Nordsjø II». Det ble samtidig opplyst om at man kunne komme med innspill til utkastet innen 29. september. Den oppsiktsvekkende korte fristen var altså på kun seks arbeidsdager. Invitasjonen om å sende inn innspill ble ikke sendt ut til noen organisasjoner, noe som bryter med helt grunnleggende saksbehandling. Oppslaget ble tilfeldigvis oppdaget av Motvind Norge og en fiskeriorganisasjon.
Differansekontrakten er tenkt brukt mellom OED og det selskapet, kalt «Støttemottaker», som får tildelt areal innenfor området Sørlige Nordsjø 2. Det skal her brukes offentlige midler på opptil 23 milliarder, pluss indeksregulering, fram til anlegget er i drift. Til sammen blir dette rundt 30 milliarder som overføres til private investorer. Disse pengene må bevilges over statsbudsjettet og vil lett gå på bekostning av offentlige tjenester som barnehager, skoler, sykehus, eldreomsorg, veibygging og kollektivtransport.
Som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har advart om, vil regjeringens planlagte havvindsatsning være enormt kostnadskrevende, og ulønnsom. «Havvind i Norge er i dag ikke lønnsomt, og flytende havvind er ganske langt fra å være lønnsomt», ifølge NVE-direktør Kjetil Lund. Slik Lund ser det, er det politikernes oppgave å vurdere hvor mye av felleskassen som skal brukes «på å bygge ut kraftproduksjon som ikke er lønnsom». NVE har ikke vurdert dette spørsmålet.
Til tross for at det legges opp til omfattende bruk av offentlige midler, stiller ikke OED krav til miljøundersøkelser. Departementet stiller heller ikke krav om forurensing av havet må unngås. Det er heller ingen krav til sikkerhet (bankgaranti) for opprydding ved endt levetid, eller når turbinene havarerer. Slik vi har sett i forbindelse med vindkraftutbygging på land, er det lagt opp til at tildelte arealer og konsesjoner enkelt skal kunne selges videre med stor fortjeneste for utbyggere.
Til tross for at det legges opp til omfattende bruk av offentlige midler, stiller ikke OED krav til miljøundersøkelser.
Da Stortinget vedtok støtte til differansekontrakter i juni i år, ble det også inkludert noen andre vedtak. Av vedtak 840 fremgår det at Stortinget ber regjeringen å «legge til rette for at det gjennomføres følgeforskning i utbyggings- og driftsfasen av Sørlige Nordsjø II». Vedtaket fastslår videre at havvindanleggets «påvirkning på natur og miljø» skal vektlegges i forskningen. Kunnskapen som innhentes skal «aktivt tas i bruk og integreres i det videre arbeidet med å følge opp god sameksistens og bærekraft innen havvind».
OED sitt utkast til differansekontrakt illustrerer tydelig hvordan departementet tilrettelegger ordninger til beste for utbyggere, på tvers av samfunnsøkonomiske hensyn. Motvind Norges primære standpunkt er at slike kontrakter ikke bør inngås. Sekundært er det vårt syn at det bør stilles strengere krav til utbyggere i denne typen kontrakter. Myndighetene bør kunne kreve at støttemottakere forplikter seg til å betale for den påkrevde følgeforskningen. I tillegg bør støttemottakere betale kostnadene som kommer når kunnskapen aktivt skal tas i bruk.
Regjeringens havvindsatsning kan ikke forsvares verken økonomisk eller miljømessig. En massiv industriutbygging til havs representerer en stor trussel både for naturmangfoldet og for eksisterende næringer. I tillegg representerer satsningen en enorm økonomisk belastning som fort kan gå på bekostning av offentlige tjenester.
