Av styreleder Eivind Salen

Lørdag 1. mai fløy en stolt havørn over Harbaksfjellet slik den og dens forfedre har gjort i årtusener. Det er det nå slutt på. På Harbaksfjellet, i Åfjord kommune, Trøndelag, er det nå installert 30 vindturbiner som en del av Europas største vindkraftanlegg på land, Fosen-anleggene. Den majestetiske havørna flyr inn i en av dem, får vingen kappet tvert av, og ramler ned til bakken som det kadaver den og norsk naturforvaltning er.

Tallene er til å gråte over. Turbinene som ødela Harbak produserer 0,39 TWh i året, og legger seg på toppen av de 20,5 TWh Norge eksporterte i fjor. Vi er ikke desperate etter energi, som vi har altfor mye av. Vi er desperate etter levende natur og biologisk mangfold, som vi har for lite av og som vi stadig får mindre av i en faretruende fart.

Den drepte ørna med den avkappede vingen ble funnet av en privatperson, som ikke meldte saken til offentlige myndigheter eller til eier Trønderenergi, som ikke vil bry seg. Vedkommende ringte i stedet Line Harbak, som bor på stedet, har slektsnavnet og slektsgården på stedet, og som bryr seg enormt. Det er fra Line vi har bildene. Det er gjennom Line ørna får stemmen den norske stat har tatt fra den.

Line Harbak er også grunneier i prosjektet. Hun er også en av de aller første grunneierne som gikk ut offentlig, og skrek at hun angrer. Det gjorde hun på Eidsvolls plass foran Stortinget, 8. september, 2019. Hun ble lurt, presset og manipulert til å skrive under den hemmelige og langvarige kontrakten, som så mange andre grunneiere er blitt rundt omkring over hele landet. Under trussel om ekspropriasjon kommer de superprofesjonelle selgerne på døren, og presenterer grunneierne for valget å skrive under avtalen og få god kompensasjon, eller la være, og få eiendommen ekspropriert med ukjent kompensasjon.

Hadde Line visst hva hun vet i dag, hadde hun aldri skrevet under. Selvsagt ikke. Fjellet hennes er ødelagt. Hjemstedet hennes, identiteten. Der det før var levende natur med fantastisk utsikt mot storhavet langs trøndelagskysten, er det nå et gigantisk industrianlegg, konstant støy, konstant sveivende turbinvinger, konstant blinkende lys. Landskapet er tapt. Identiteten den samme.

Og nå også denne ørna. Havørn er selvfølgelig totaltfredet. Det er sterkt straffbart å plage den, fullstendig forbudt å drepe den, og sterkt skjerpende å gjøre begge deler på en gang. Den mektige vindkraften slipper unna, uten engang å få tilsnakk av den norske stat. De skamrike investorene og eierne av anleggene har ingen incentiver til å redusere belastningen på dyreliv og natur, de eneste incentivene er mest mulig lønnsomhet til seg selv. Den norske stat, med Storting og Regjering, velsigner denne hjerterå tilnærmingen.

Motvind Norge gjør det ikke. Innlegget på Facebook med Line og ørna er det suverent mest delte på storgruppen Nei til naturødeleggende vindindustri i norsk natur, med over 6400 reaksjoner og 3700 delinger. Hele Europa er interessert, i hvordan den norske stat forvalter vår fantastiske naturarv og en rovfugl vi har spesielt ansvar for. Det er fra den norske stat, norsk forvaltning og norske politikere, det er taust. De ser bare på tallet, 126 MW installert effekt på Harbaksfjellet, som om det er dette tallet som er viktig. Som om produksjon av elektrisk kraft er viktigere enn alt liv, og naturen vi elsker og er avhengig av.