Dommen er falt – de skyldige kan ikke rømme!

All transport av turbindeler til Øyfjellet vindkraftverk og beiteområdet i Vesterfjellan passerte minnesmerket av Elsa Laula Renberg og rådhuset i Mosjøen. En sterk symbolikk på brudd på menneskerettighetene. Foto: Privat


Av Eivind Salen og Eivind Mauland

Ordførerne Berit Hundåla  i Vefsn, SP, og Vibeke Stjern i Åfjord, AP, slår følge med Olje- og energidepartementet når de nå prøver å løpe fra ansvaret for menneskerettighetsbruddene mot reindriftssamene. Høyesterett i storkammer avsa en enstemmig dom. Fosen Vind skulle aldri ha fått konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og rett til forhåndstiltredelse for å bygge ut Storheia og Roan vindkraftverk. Her har mange gjort seg skyldige.

9. november toer begge sine hender i leserinnlegg i Helg.no og Vefsn.no – ordførerne sier det er staten og konsesjonssøker som bærer ansvaret. Staten på sin side bedyrer at dommen ikke rammer konsesjonstillatelsen etter energiloven. Fosen Vind kan søke på nytt så skal staten fikse menneskerettighetene. Mon tro det kjennes betryggende for ofrene – at staten, som var partshjelp for utbygger som tapte fullstendig i Høyesterett, er den instans som nå vil gjøre bot for skade – ved å åpne for ny konsesjonsrunde – mens produksjonen fortsetter ved de ulovlige anleggene.

Ved mistanke om at noen har begått en straffbar handling er normal prosedyre å iverksette granskning og etterforskning. Vår utøvende statsmakt bærer et selvstendig ansvar for å gjøre nettopp det. Granskning og etterforskning skal klarlegge hvilke straffbare forhold som er begått, skyldspørsmålet, dvs. hvem som er ansvarlig og strafferammen/alvorlighetsgraden knyttet til de straffbare forhold som blir avdekket.

Når etterforskningen er ferdig gjenstår det å ta ut påtale og overføre straffesaken til vår dømmende myndighet. Er det offentlige selv omfattet av mistanke om skyld eller medvirkning må aktuelle personer og/eller organer tas av saken med øyeblikkelig virkning. Granskning og etterforskning skal selvsagt foretas av et uhildet organ, ikke av den som har utført handlingen.

Det å ta fra noen «sin faste eller rørlege eigedom» ved å bryte FNs menneskerettigheter skulle utvilsomt være et straffbart forhold. Arealomfanget på Fosen er over 60 km2 og i Vesterfjellan rundt 40 km2. I Grimstad gav Høyesterett 45 dagers ubetinget fengsel for ulovlig terrenginngrep som omfattet 0,5 da. Den norske befolkning og forvaltning er brakt i kunnskap at lovbruddene i vindkraftsakene er mange, er økonomisk motiverte og har et svimlende omfang. Derfor krever situasjonen ekstraordinære tiltak for å gjøre opp urett og reetablere tillit mellom folket og folkestyret.

Berit Hundåla og Vibeke Stjern avslører skremmende inkompetanse i spørsmålet om hva som er en kommunenes rolle og posisjon i vindkraftsaker. De to ordførerne mener Stortinget i 2009 vedtok å unnta store vindkraftverk fra reglene om arealplanlegging i plan- og bygningsloven, og overførte denne myndigheten fra kommunene til staten. Dette er en påstand som for lengst fastslått som uriktig. Påstanden mangler hjemmel i lov. For å sitere plan- og bygningslovens forarbeider i Ot. prp. nr. 32 (2007-2008) «En pliktig samordning av behandlingen som foreslått av Planlovutvalget vil ikke endre det forhold at det vil være to beslutningsprosesser og to myndigheter som begge tar stilling til arealbruken.»

Kommunestyret skal sørge for at plan- og bygningslovgivningen følges i deres kommune (PBL § 3-3 2. ledd). Statsforvalteren skal påse at kommunene oppfyller plikten til planlegging etter loven (§ 3-2 4. ledd).

Energilovens virkeområde omfatter kun produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi (§ 1-1). Vilkåret for unntak fra byggesaksbehandling etter PBL § 20-6 «tilfredsstillende behandlet etter andre lover», har aldri vært til stede. Energilovens virkeområde har aldri omfattet byggesaker og NVE har aldri vært bemyndiget!

Åfjord og Vefsn kommune har, hjulpet av utbyggere, en hærskare advokater og noen skarve sølvpenger, latt seg forlede til å tro at staten har overtatt Åfjord og Vefsn. Selv FNs menneskerettigheter kan brytes for en neve sølvpenger! 

Berit Hundåla og Vibeke Stjern er ikke de eneste som er lurt. Når utbyggere og energimyndighetene har forfektet å ha en myndighet de ikke er gitt av Stortinget, er mange blitt lurt. Det gjelder mange i vår lovgivende forsamling, og vår forvaltning på alle nivå og i media.

«Folket utøver den lovgjevande makta gjennom Stortinget» står det i vår Grunnlov § 42. «Det høyrer Stortinget til å gje og oppheve lover…» står det i § 75. Om vår grunnlov ikke gjør inntrykk på de to ordførerne så kan vi sitere Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) sin fortolkning av plan- og bygningslovens § 19-2 om dispensasjon gjort i Frøya saken juni 2019:  
«Departementet kan ikke se at det er holdepunkter i forarbeidene for at dette er ensbetydende med at man ubetinget har krav på å få dispensasjon. Ved vurderingen av dispensasjon skal det foretas to selvstendige vurderinger. Først må man vurdere om vilkårene for dispensasjon er oppfylt. Forutsatt at vilkårene er oppfylt, er det opp til kommunens frie skjønn om det bør gis dispensasjon. Selv om vilkårene for dispensasjon er oppfylt, har kommunen likevel rett til å avslå. Ingen har mao. rettskrav på å få dispensasjon selv om vilkårene er oppfylt.» 

Plan- og bygningslovens § 19-2 hjemler ingen unntak for behandling av vindkraftanlegg. Tvert om sier loven i klartekst at det ikke kan dispenseres fra saksbehandlingsregler. Bestemmelsen gjelder uavkortet inntil «folket utøver den lovgjevande makta gjennom Stortinget», dvs. Stortinget vedtar lovendring. «Alle er like for lova» (Grl. § 98) gjelder også utbyggere i Åfjord og Vefsn.

Dette vil si at heller ikke et vindkraftanlegg kan bygges ut før tiltaket er behandlet av kommunen etter plan- og bygningsloven. Med henvisning til Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) s. 41 uttaler KMD videre: 
«Konsesjonsmyndigheten kan avgjøre konsesjonen før forholdet til plan er avklart, men tiltaket kan ikke settes i gang før spørsmålet om eventuell dispensasjon eller planendring er avklart.» (PBL § 1-6/§ 20-2).

Kommunestyrene i vårt land, også Åfjord som Vefsn, skal se til at plan- og bygningsloven følges i kommunen. Statsforvalteren skal påse at kommunene ivaretar lovverket. Folket utøver den lovgivende makt gjennom Stortinget. Høyesterett har dømt. Folket slår ring om medborgere som er rammet av menneskerettighetsbrudd. Folket forlanger at ordførere som er valgt utøver sin oppgave som ombud, respekterer og utøver sin myndighet i henhold til lov. Det gjelder også kommunens lovpålagte plikt til å gjør opp urett, i stedet for å løpe fra sitt ansvar!

Tolkingsavgjørelse Kommunal- og moderniseringsdepartementet 09.06.2019 Svar på anmodning om omgjøring av Fylkesmannen i Trøndelag sitt vedtak av 10. mai 2019 – Frøya Vindkraftpark.

Vertskommunens rolle ved bygging av vindkraftverk, Berit Hundåla, ordfører Vefsn kommune og Vibeke Stjern, Ordfører Åfjord kommune. Helgelendingen 9.11.2021