Dønnesfjord vindkraftverk

Foto: Anne Olsen-Ryum (Hasvik Foto), Frode Karlsen, Bjarne H Sætrang


Ragnhild Sandøy
Journalist


Frode Karlsen


Bård S. Solem
Kart/Illustrasjoner

Publisert: 30. mars 2020
Oppdatert: 13. januar 2021 11:15

Saken

Området og landskapet

Sørøya – Sállan (816 km2) er Norges fjerde største øy og er delt mellom kommunene Hasvik og Hammerfest. Hasvik kommune har ca. 1000 innbyggere, hovedsakelig fordelt på tettstedene Hasvik, Breivikbotn og Sørvær. I tillegg bor det rundt 80 innbyggere i Akkarfjord nordøst på øya og noen få andre rundt i fjordene. Breivikfjorden er en viktig gytefjord for skrei og kalles “Lille Lofoten”. Næringslivet er hovedsakelig basert på fiske og fiskeforedling, og med  havfiske er reiseliv  blitt viktig næring. Reinbeitedistrikt 19 Sørøya/ Sallan er en del av Kautokeino Øst. Øvre reintall er satt til 4300 dyr, og slaktevektene er av de beste i Finnmark. Hasvik er sommerbeite for to siidaer.

Tettstedet Hasvik har hurtigbåtforbindelse til Hammerfest  og fergesamband til Bergsfjord og Øksfjord i Loppa kommune. Fergeturen mellom Hasvik og Øksfjord tar ca. 1 time og tjue minutter. Fra Hasvik lufthavn er det god forbindelse  til resten av landet via Tromsø og Hammerfest.

Sørøya har noen av de eldste spor etter mennesker i Norge. På Slettnes er det dokumentert bosetting til ca. 9 000 år f. Kr. I Finnmark danner spor etter villreinjakt og senere reindrift, jordbruk, fiske og utmarksnæring med fangstanlegg, boplasser, graver og helligsteder, og brent jord i 1944 unike kulturlandskap. I vikingtida var Sørøya viktig ressursområde for høvdingene i Bjarkøy. Etter Friis’ etnografiske kart fra 1861 var befokninga likt fordelt mellom sjøsamer og nordmenn. Amund Helland skrev i 1906 “Paa Sørøen bor mange finner; de er her gjerne spredt omkring i fjordene, medens nordmændene mere er samlet i fiskeværene”.

Torskefisket utenfor Sørøya har vært grunnlag for rike fiskerier. Når fisket på Breivikfjorden var slutt for sesongen, flyttet tilreisende fiskere på et par hundre båter og rodde fra fiskeværet Galten, og dit kom pomorskuter for å kjøpe fisk. Høsten 1944 ble all bebyggelse i Hasvik bortsett fra kirka i Galten, brent. Noen ble evakuert, hundrevis gjemte seg i berghuler. Galten ble ikke gjenreist, og kirka ble flyttet i 1951. Skole- og internatbrakker ble bygd i 1947 i Børfjorden. Da nyskolen i Dønnesfjorden sto ferdig i 1968, var fraflyttinga fra yttersida i gang, og skolen ble nedlagt i 1975.

Sørøya er innskåret av dype fjorder. Fjordene på nordsida er store og vide, på sørsida er  de mindre. Mellom fjordene er lange halvøyer med bratte fjell, “næringer”. Fjellene er  300-600 moh., det høyeste er Vatnafjordfjellet, 653 moh. Naturen er villmarkspreget med store inngrepsfrie områder (INON) fra fjord til fjell. Fuglefjellene Storgalten og Andotten ble fredet som naturreservat i 1983, Sørsandfjorden og Nordsandfjorden i 1993. Det rike havområdet utenfor Sørøya har stor nasjonal og internasjonal verneverdi, og Lopphavet marine verneområde rundt Sørøya er under utredning i departementet etter tilrådning fra Miljødirektoratet i 2019 .

Dønnesfjorden er en av seks fjorder på yttersida. Landskapet er åpent med slake høydedrag, dramatisk og vakkert med lyngheier, myr og bjørkekratt og mange tjern og fiskevatn. Her er sjøfugl, kongeørn, havørn, rype, tyvjo, enkeltbekkasin og heilo, og storlom og smålom hekker i influensområdet. Dønnesfjordnæringen, Skonnertfjellet og Dønnesfjorden blir tidlig snøbar og er viktig vårbeite og kalvingsland for rein. Dønnesfjorden er populært for fiske, jakt og bærplukking, og her finnes 50-60 hus og hytter. Dønnesfjordveien fra Breivikbotn til Elvestrand er 13 km. Vandreruta “Sørøya på langs” markedsføres av Hammerfest kommune og inngår i “Sørøymarsjen”.

Saka

Dønnesfjord vindkraftverk er lokalisert til Skonnertfjellet – Brennhaugan, 380-325 moh., ca. 3 km fra Dønnesfjordveien, og ca. 8 km fra Breivikbotn i luftlinje.

Anleggsarbeidet med anleggsveier og fundament startet i september 2018 og er langt på vei ferdige. Anlegget forventes satt i drift 1.1.2020 med 6 turbiner på 2,35 MW og totalt installert effekt 14,1 MW. Overskuddskraft er planlagt transportert fra Sørøya over regionalnettet til Hammerfest Energi AS.

Selskapet Vento Ludens GmBh fra Augsburg i Tyskland overtok prosjektselskapet fra Vindkraft Nord AS i 2018. Selskapet som har avdelinger i Skottland, Irland, Sveits og Tyskland, er representert i Norge av Bdo Advokater AS, Oslo, men det fins ingen informasjon om prosjektet på Sørøya på selskapets nettsider.

Dønnesfjordprosjektet følger dermed et velkjent mønster; et norsk selskap søker og får tildelt konsesjon for deretter å selge prosjektet videre til utenlandske interesser. Man må påregne at selskapet  Vento Ludens som en del av sin investeringsbeslutning har kalkulert med framtidig ekspensjon på Sørøya evt sett i sammenheng med  NVEs foreslåtte felt for havvind på fiskefeltet Sandskallan.

Kontroverser

Dønnesfjord Vindkraftverk representerer et vesentlig inngrep i Sørøyas natur og særegne landskap, som er av Norges siste inngrepsfrie kystlandskap og av stor nasjonal verneverdi.

I det åpne landskapet vil anlegget være synlig i et stort influensområde. Visuell dominans i landskapet samt støy, skyggekast og iskast vil ha stor negativ betydning for ferdsel, friluftsliv og naturopplevelser.

Spørsmålet om hevdvunnen rett til utmarksbruk er ikke juridisk avklart i forhold til Finnmarksloven, jfr. formålsparagrafen: «Lovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv». Vindkraft er ikke forenlig med disse interessene, og Finnmark må derfor gis et spesielt vern. At Finnmark er tynt befolket bør ikke gjøre det fritt fram for spekulanter og NVE å ekspropriere naturen.

Vindkraftverket vil være betydelig inngrep i kalvingsområdene for rein.

Anlegget er lokalisert midt mellom fuglefjellene Andotten og Galten som er naturreservat og ved Lopphavet marine verneområde med intensjon om vern av blant annet sjøfugl og havørn. Dette er ikke forenelig med vindkraft da vindturbiner dreper fugl i store antall. I følge konsesjonssøknaden er det lite sannsynlig at arter som lom vil hekke i vindkraftverket.

Nett og overføringslinjer

Den begrensede størrelsen av anlegget skyldes primært kapasitets begrensninger i linjenettet for eksport av strøm fra Sørøya. Det arbeides med planer for oppgradering av linjenettet og utvidelse av vindkraftanlegget. Finnmark Dagblad skrev i 2006 at selskapene Vindkraft Nord AS og Hammerfest Energi AS diskuterte planer om vindkraftverk seg imellom og med kommuneledelsen i Hasvik (link). Daværende ordfører Geir Iversen bekreftet at et astørre nlegg større enn det som da var konsesjonssøkt, var aktuelt i et seinere byggetrinn. Det var diskutert rundt 40 vindturbiner, avhengig av bl. a. nettkapasiteten. I 2008 skrev NRK at Vindkraft Nord AS så på muligheten for å bygge ut 150 MW installert effekt fordelt på to anlegg på Sørøya (link). Dette  ville tilsvarer65 turbiner av samme type som  de som nå installeres.

Eksisterende innmatingskapasitet fra Sørøya og inn på linjenettet i Kvalsund og regionalnettet er fortsatt begrenset. Utbygging av større vindkraftanlegg vil kreve ny nettløsning både lokalt og regionalt. 420 kV linje mellom Balsfjord og Skaidi bygges av Statnett og skal være ferdigstilt Q4 2022. Statnett skriver på sine nettsider «Den nye kraftledningen er nødvendig for å ivareta forsyningssikkerheten i Finnmark. Ledningen vil legge til rette for økt verdiskapning i landsdelen og bidra til at utbygging av ny fornybar energi kan realiseres».

Det er derfor grunn til å frykte framtidig oppgradering av linjekapasiteten over Sørøya og betydelige utvidelser av vindkraftverket.

Havvind

OED la 2.7.2019 fram forslag om utbygging av vindkraft på fiskefeltet på Sandskallan. Eksportkabel fra et evt. havvindanlegg til Hammerfest kan tenkes lagt over Sørøya knyttet opp mot Dønnesfjorden. Dette er nok tenkt å bidra til en finansiering i videre utbygging av Dønnesfjord Vindkraftverk.

Konsekvensene for fiskeriene, det rike marine livet og sjøfuglbestandene vil bli store. Ifølge Miljødirektoratet er hele yttersida av Sørøya et næringssøkområde av stor verdi for blant annet lomvi, lunde og krykkje. Det har kommet kraftige protester mot prosjektet fra mange hold.

Status

Vindkraft Nord AS søkte 8.3.2010 om konsesjon for utbygging av Dønnesfjord Vindpark. Anleggsplanene omfattet da etablering av 3 til 5 turbiner med 10 MW installert effekt og maks tårnhøyde på 80 til 85m og maks installert effekt pr turbin på 2 til 3 MW. Det ble søkt om 3,1 km adkomstveg til turbinene samt 3 km internveg. Prosjektet ble i følge søker utviklet i samarbeid med Hasvik kommune, Reinbeitedistrikt 19, Finnmarkseiendommen (FeFo) og Hammerfest Energi AS.

NVE ga anleggskonsesjon 12.12.2013 etter at opprinnelig anleggskonsesjon av 23.5.2012 ble påklaget av Meterologisk Institutt av hensyn til værradaren på Sluskfjellet. Klagen førte ikke frem, og OED stadfestet NVEs konsesjonsvedtak med vilkår knyttet til å kartlegge vindkraftverkets påvirkning på værradaren.

Etter konsesjonsvilkårene skal anlegget være fullført og satt i drift innen 1.1.2020. Dette kravet er ikke innfridd.

NVE har godkjent store endringer undervegs. 5.6.2018 ga NVE tillatelse til å øke installert effekt fra 10 MW til 14,1 MW og turbinhøyden med mer enn 50%, fra 85 til 130,5 m. Endringa innebærer også en turbin mer enn i konsesjonssøknaden.

Vindkraftverket skal ifølge MTA-planen bestå av seks vindturbiner av typen Enercon E92 med nominell effekt på 2,35 MW og samlet installert effekt 14,1 MW. Fire av turbinene har navhøyde på 69 m, to er 83 m høye. Med rotordiameter 92 m, gir dette samlet høyde til spissen av rotoren på hhv. 115 m og 130,5 m, dvs. opptil 45,5 meter høyere enn i søknad. Toppen av rotorspissene vil rage opptil 440,5 moh.

Det skal opparbeides et flatt gruslagt areal på ca. 1,2 dekar (1200 m2) ved hver turbin. Lengde på internvegnettet er økt fra 3 km til 4.1 km, lengde på adkomstveg er 3.1 km. Total trasébredde inkl. grøfter antas minimum 10 m. Skjæringer og fyllinger kommer i tillegg.

Et 22 kV jordkabelanlegg på i alt 4,8 km skal anlegges mellom turbinene og transformatorstasjonen ved Dønnesfjordveien. Det bygges en ekstern nett-trase på 2,2 km for å knytte anlegget opp mot eksisterende kraftlinje over Sørøya. Det skal anlegges en transformatorstasjon på ca. 34 m², et 60m² stort stasjonsbygg og kontrollanlegg og ca. 100 m2 biloppstillingsplass.

Moloen ved Elvestrand vil bli oppgradert (ca. 12 m lang, 6 m bred og 3 m høy), med utførelse i betong eller stein, slik at turbiner og utstyr kan føres i land ved hjelp av lekter.

Ekspropriasjon

Etter at grunneierne hadde motsatt seg denne arealbruken, ga NVE 24.4.2019 Dønnesfjord Vindpark AS samtykke til ekspropriasjon på eiendommen Elvestrand, gnr. 7 bnr. 7 for å etablere infrastruktur i forbindelse med ilandføring og transport av vindturbiner med tilhørende utstyr under installasjons- og driftsfasen av vindkraftverket. Ekspropriasjonen gjelder fram til 2045 når konsesjonen utløper.

Lokal motstand

Protestene mot prosjektet var relativt beskjedne fram til 2019, noe som må tilskrives at selskapet hadde skrinlagt prosjektet av økonomiske årsaker, ogfå trodde at prosjektet ville bli realisert. Det var tilnærmet ingen aktivitet eller mediedekning om prosjektet i  årene 2013-2018. Etter at det tyske selskapet overtok i 2018 har prosessen gått i rekordfart for å få vindkraftverket inn under ordninga med de grønne sertifikatene. Motstanderne har slik vært tatt på senga.

Hasvik kommune har vært positiv til vindkraftprosjektet til tross for at økonomiske ringvirkninger lokalt blir svært beskjedne. Etter hvert som prosjektet har blitt kjent for offentligheten har motstanden økt. Våren 2019 ble det etablert en motstandsgruppe på Facebook som pr. 22.3.2020 teller 1 371 medlemmer.

Kampen mot Dønnesfjord vindkraftverk ansees som tapt. Videre motstand bør dreie seg om å følge med og stanse eventuelle planer om framtidige utvidelser. En utvidelse vil være en katastrofe for den unike naturen, fuglelivet og landskapet på øya.

Foto: Anne Olsen-Ryum


Lenker

NVE konsesjonssak
https://www.nve.no/konsesjonssaker/konsesjonssak/?id=38&type=A-1%2CA-6

Nei til vindindustri på Sørøya i Finnmark
https://www.facebook.com/groups/vindindustrisoroya/search/?query=ifinnmark&epa=SEARCH_BOX

Tidslinje
2005-2020

2005

Geir Skoglund i Vindkraft Nord AS kom til Hasvik for å sjekke om muligheter for samarbeid med Hasvik kommune. Fikk da anvist et område, siden har det vært nært samarbeid.

2010

Lokalitet flyttet til Brennhaugen på Skonnertfjellet.
Avtaler inngått med FeFo, Hammerfest energi og Hasvik kommune samt reinbeitedistriktet

8.3.2010 Konsesjonssøknad for Dønnesfjord Vindpark AS, sendt NVE fra Vindkraft Nord AS

2012

23.5.2012 NVE fattet konsesjonsvedtak for Dønnesfjord vindkraftverk
15.6.2012 Meterologisk Institutt klagde
21.12.2012 NVE opprettholdt vedtaket om konsesjon og oversendte saka til OED

2013

19.11.2013 OED avviste klagen og stadfestet NVEs vedtak av 23. mai 2012 med noen vilkår
12.12.2013 Endelig anleggskonsesjon gitt Dønnesfjord Vindpark AS (org.nr 996746062)

2018

9.1.2018 Søknad om anleggskonsesjon Nettilknytning fra Dønnesfjord Vindpark AS
5.6.2018 Vedtak fra NVE om endret installert effekt fra 10 til 14,1 MV
10.9.2018 Oppstart anleggsarbeid ved Thomassen Entreprenør
18.12.2018 Søknad om ekspropriasjonstillatelse for kai/molo ved Elvestrand

2019

24.4.2019 NVE ga samtykke til ekspropriasjon for nødvendig bianlegg ved Elvestrand
29.4.2019 NVE ga samtykke til forhåndstiltredelse for nødvendig bianlegg på gnr 7 bnr. 7 Elvestrand.

Fakta

Tekniske fakta

Installert effekt: 14,1 MW
Årsproduksjon: 55-60 GWh
Antall turbiner: 6 stk Enercon-turbiner á 2,35 MW, i alt 14,1 MW
Navhøyde: 4x69m og 2x83m
Rotorspenn diameter: 92m
Totalhøyde: 115m (4 stk) og 130,5m (2 stk), dvs opptil 45,5 m høyere enn i  opprinnelig konsesjonssøknad
Anleggsveger/internveger: ca 4,1 km
Atkomstveg: ca 3,1 km

Selskap

Konsesjonssøker: Vindkraft Nord AS
Eierselskap: Vento Ludens GmbH & Co KG, Tyskland.
Konsulentselskap: Multiconsult AS
Utbyggerselskap: Vento Ludens GmBH
Entreprenørselskap: Anlegg Nord AS

Illustrasjoner

        Illustrasjoner: Bård S. Solem, MOTVIND Norge

Media

Beskrivelser Sørøya og Hasvik

Om vindkraft

Media

Foto: Anne Olsen-Ryum (Hasvik Foto), Frode Karlsen, Bjarne H Sætrang, Knut Fagerhaug, Stian Kemi, Isaks friluftsblogg