Argumenter om at en vil redde miljø og klima holder ikke, det har ingen substans når det styres av grønnvasking og jakten på mer kapital.

Tekst: Camilla Tranås Kristiansen, nestleder Tråanten Dajven Saemien Siebrie 

Det er feil å bruke begrepet konflikt når det kommer til regjeringens beslutning om å elektrifisere Melkøya. Å ha en konflikt innebærer at det er minst to likeverdige parter som er uenige. Elektrifisering av Melkøya er en avgjørelse som er tredd nedover ørene på folk. Å tre noe nedover ørene på folk uten å forholde seg til lokaldemokrati og konsultasjonsplikt, er et overgrep og det kan sette presedens for videre overgrep mot befolkningen i Nord-Norge. Det er slik at det å involvere lokaldemokratiet og å konsultere, som er den plikten en har ifølge sameloven og folkeretten, faktisk ikke handler om hvor og når et inngrep skal skje, men om noe skal skje i det hele tatt. 

Er det slik at vi har en regjering som ser på Nord-Norge som en koloni? 

Vi er ferdig med kolonitiden. Det er fastsatt av Høyesterett at Norge har et pågående menneskerettighetsbrudd. Fovsen-Njaarke har ennå ikke sett annet enn tomme ord fra en regjering som lovde så mye. Regjeringen ser ut til å ikke ville agere på at en faktisk har brutt menneskerettighetene. Er det fordi det kan sette presedens for videre behandling av saker? 

Jonas Gahr Støre har allerede beklaget og innrømmet at menneskerettighetsbruddet er et faktum. Men det ser ikke ut til at han lar innrømmelsen rokke ved de visjonene han nå måtte ha for videre forsyning av kraft. En forsyning som ser ut til å være grønnvasking og salg til utlandet.

Klimatiltak – et grønt skifte til det beste for samfunnet

«Det grønne skiftet» har begynt å ligne mer på et mantra i retning av grønnvasking enn et veloverveid og faktabasert begrep om tiltak for å begrense klimaendringer. En kan ikke se at vedtaket om å elektrifisere Melkøya er et godt klimatiltak. Her ser det ut til at det er kapitalen som styrer vedtaket. Ifølge seniorforsker Asbjørn Torvanger ved CICERO, vil elektrifisering av sokkelen kanskje ikke ha en klimaeffekt i det hele tatt hvis man tar i betraktning kostnadene med å bygge infrastruktur og forsterkning av nett på land. Det samme må en tro vil gjelde Melkøya. En kan frykte at med dette som bakteppe går en mot nye menneskerettighetsbrudd. Det er ikke vår stat verdig.

Strømforsyning og arbeidsplasser i nord

Det fremstilles som at det er den eneste løsningen for å berge arbeidsplasser i Nord-Norge, samt strømforsyning, at Melkøya må elektrifiseres med de kostnadene til infrastruktur og inngrep som forsterkning av nett på land vil medføre. Her må de som er rettighetshavere, naturforvaltere og primærnæringsutøvere vike, -som om det er dem som tar seg til rette og ødelegger for videre samfunnsutvikling. Det er så uverdig som det kan bli. Det er regjeringen med Støre i spissen som tar seg til rette, godt støttet av Vedum. 

 

«Det grønne skiftet» har begynt å ligne mer på et mantra i retning av grønnvasking enn et veloverveid og faktabasert begrep om tiltak for å begrense klimaendringer.

Camilla Tranås Kristiansen. Foto: Privat

 

 

Slik vedtaket fremstår, dreier det seg om et industriprosjekt som verken er bærekraftig eller levedyktig. Prosjektet bidrar ikke til å sikre lokalsamfunnet med tanke på de utfordringene som både natur- og klimakriser gir. Et slikt industriprosjekt legger føringer for videre utbygginger som for eksempel et «grønt lys» også for kraftlinja Skaidi – Hammerfest. Dette er problematisk. Om denne linja realiseres, er terskelen for rettighetsbrudd sannsynligvis trådd over. Da er vi tilbake til nye menneskerettighetsbrudd, noe som regjeringen har lovet ikke skal skje. Det er ikke nødvendigvis vindkraft og gruvedrift som er problematisk, men det er problematisk om det går på bekostning av beitenæringer, spesielt reinbeiteområder fordi der har det vært ofret mye samt at de har et særlig vern. 

 

 

Primærnæringene har stått seg over tid og vist at de er viktige. Skal de fremdeles kunne være det, må en vurdere nøye de naturinngrep en foretar. Naturinngrepene kan som oftest ikke reverseres og vil ikke bidra til gode rammevilkår for bevaring og utvikling. De er næringene som er grunnstein for lokalsamfunn og bidrar til matforsyning. Det er ikke næringer som bremser for samfunnsutvikling. De bidrar som annen lokal næring. 

Melkøya vil kreve enormt med strøm. Er en villig til å bruke enorme strømressurser til elektrifisering på bekostning av lokale natur- og næringsinteresser? Argumenter om at en vil redde miljø og klima holder ikke, det har ingen substans når det styres av grønnvasking og jakten på mer kapital.

Invitasjon til dialog

Støre sa fra Sametingets talerstol i mars at en ville ferdes med varsomhet og respekt. Her ser det ut til at vedkommende velger det motsatte. Inngrepene som vedtas raserer natur og det er et angrep på reindriftskulturen med. Regjeringens invitasjon til Sametinget om å være med i beslutningsprosesser der prosessen allerede er lagt, gir ingen mening. Det er monolog, -ikke dialog. Det er et overgrep.

 

Om denne linja realiseres, er terskelen for rettighetsbrudd sannsynligvis trådd over.

Teksten ble først publisert i Trønderdebatt.