«Energi til arbeid» Energi som arbeidsmarkedstiltak?

Regjeringen la fredag 11. juni fram stortingsmeldinga «Energi til arbeid» om verdiskaping fra norske energiressurser (Meld. St. 36 (2020-2021) og hvordan regjeringen vil bruke energiressursene til å skape vekst og nye arbeidsplasser. Tittelen på stortingsmeldinga “Energi til arbeid” gir assosiasjoner til slagord og plakater og 30- tallet. Det er nesten noe rørende ved det hele. Tina Bru som drømmer om å bruke Energiloven til sysselsetting og store prosjekter, framstod direkte euforisk. For de som ikke har sett ødeleggelsene og de dystopiske tilstandene i de samfunn som er utsatt, og for de som forventer store statlige overføringer, fortoner nok fortellingene til Bru og Solberg seg som eventyr.

I fullt alvor tillot Bru seg å si at de ikke skal bygge ut og gjøre store naturinngrep når det ikke er nødvendig! Sa hun, smilende, hun som kunne stoppet de groteske raseringene av norskekysten og heiene; Haramsøya, Øyfjellet (Vesterfjellan – Jillenjaarke), Stadlandet, Tysvær, Buheii, Nord-Odal og flere. Forleden ga hun nye fem års utsatt frist til Rákkočearro vindkraftverk Trinn III på Varangerhalvøya – i inngrepsfri natur. Nødvendig? For hvem? Hvem tjener på denne sysselsettingspakken? Hvem skal betale? Et «gøy dokument»?
Regjeringa Solberg og Tina Bru har et stort forklaringsproblem. Denne meldinga gjør det ikke mindre!
Siste ord er ikke sagt i denne saka!

— Vi skal få fart på Norge etter pandemien og trenger flere nye lønnsomme arbeidsplasser. Vi må utnytte de fantastiske mulighetene som finnes i energiressursene våre, sa statsminister Erna Solberg.

– Norges posisjon som energinasjon skal videreutvikles gjennom nye satsinger på hydrogen og havvind, styrking av strømnettet, elektrifisering (også av petroleumsinstallasjonene) og en fremtidsrettet olje- og gassnæring med lave utslipp, sa olje- og energiminister Tina Bru.

Les mer om meldinga her
Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser
Energi til arbeid. Regjeringen legger frem stortingsmelding om verdiskaping fra norske energiressurser
Presentasjonen på nett-TV
«Et gøy dokument»

Kritiske kommentarer
Kraftlobbyen er nok mer enn fornøyde med denne meldinga. Derfor har vi invitert noen sentrale kjennere og debattanter av energipolitikk og naturforvaltning til å kommentere meldinga. Her kan dere lese Svein Roar Brunborg, Sveinulf Vågene, John Fiskvik, Eivind Mauland, Marit Brevik, Jørund Nygaard, Tone Hegghammer, Svein Lund, Siri Fjeseth, og til slutt Ruben Oddekalv, Truls Gulowsen og Eivind Salen sine umiddelbare kommentarer.


Svein Roar Brunborg

Dette er en altfor stor og uoversiktlig stortingsmelding. Den er overfylt med detaljerte referanser til hva ulike forskere og næringsaktører ser som sine ønsker. Det er ikke vanlig å skrive meldinger på denne måten. Den bærer mer preg av å være en NOU som lages av fagfolk før den danner grunnlag for en politisk analyse og stortingsmelding.

Vanskelig å få oversikt over hvilke prinsipper som skal styre utviklingen politisk. Elektrifisering, arbeidsplasser og verdiskaping er satt opp som hovedmål og trekker fokus vekk fra andre viktige samfunnsmål.

Naturvernets rolle i klimatilpasningen omtales ikke. Og hvordan påvirkes fremtidens turisme, som også dreier seg om arbeidsplasser og natur.

Meldingen diskuterer ikke fordelingen av de verdier og kostnader som skapes gjennom elektrifiseringen. At strømkundene skal få sterkere effektkostnader i nettleien, er ett av de få konkrete forslagene. Men husholdningene rammes hardest, de må investere for å redusere sine strømkostnader som følge av elektrifiseringen. Er næringsinteresser viktigere enn husholdninger med stemmerett?

Meldingens politiske mål starter i feil «ende». Her er det mye å ta tak i!

Det norske kraftmarkedet har en god fleksibilitet som kan tilpasse seg økt etterspørsel og nettbehov gradvis (god kraftutveksling med andre land og priselastisitet internt i Norge). Marked og nett (infrastruktur) må vurdere utviklingen basert på økonomisk rasjonell og varig stabil etterspørsel. Hvis politikerne styrer kraftsektorens kapasitet uavhengig av dette, bryter det med energilovens markedsprinsipp. Særlig alvorlig blir det om kraftsystemet utvikles uten at det foreligger reell, varig etterspørsel.

Urealisert etterspørsel vil belaste eksisterende kunder med unødige nettkostnader og en lav pris som svekker både enøk og ny produksjon.

Det er bemerkelsesverdig at det er en høyrestatsråd som legger opp til å gå motsatt vei av energilovens markedslogikk. Høyre er  pådriver for planøkonomi i kraftsektoren!


John Fiskvik
Det er ikke vanskelig å «finne fem feil» i regjeringens floskelpregede stortingsmelding «Energi til arbeid».

Elektrifisering av sokkelen med strøm fra land, fortsatt utbygging av vindkraft, storstilt satsning på vindkraft til havs og uten skikkelige konsekvensutredninger, økning av krafteksporten gjennom utenlandskabler samt at potensialet for energieffektivisering behandles svært lite konkret og nærmest som en innskutt bisetning, tyder på at Tina Bru og regjeringen trenger helt andre rådgivere enn kraftbransjen og deres lobbyister når det gjelder Norges fremtidige energipolitikk- og forvaltning.

Stortingsmeldingen er ikke bare dårlig nytt for norsk industri og norske skattebetalere, men også for norsk natur og nasjonale interesser. 

Til uken presenterer Motvind Norge utredningen «Energipolitikk på naturens premisser – til beste for klima, mennesker og næringsliv» der en ekspertgruppe dokumenterer at Norge ikke trenger en eneste vindturbin for å gjennomføre det «grønne skiftet», hovednøkkelen er energieffektivisering og energigjenvinning. Alle som er opptatt av bærekraft, natur, energipolitikk og arbeidsplasser kan glede seg. Stortinget vil få konkrete anbefalinger det er mulig å omgjøre til umiddelbar politisk handling.

Med denne stortingsmeldingen som bakteppe blir det enda viktigere å få til et politisk skifte etter høstens stortingsvalg – hvor det er «vi her ute» og ikke «de der inne» som bestemmer.


Sveinulf Vågene
Bra saker

  • Regjeringen vil ikke gjenoppta tildeling av vindkraft før etter at framtidig lovgrunnlag er avklart (side 9). Dette har vi kjempet hardt for.
  • Det legges mer vekt på energieffektivisering – 10 TWh innen 2030.  Men det ser ikke lovende ut siden ENOVA heretter skal drive med effektivisering av nettet.
  • Det har så langt vært gratis å få vindkonsesjoner. Nå sier regjeringen at man skal betale for vindkonsesjoner til havs. Men hvor mye? Betyr neppe mye.

Dårlige saker

  • Hydrogen som satsingsområde langs kysten kan drive opp kraftbehovet voldsomt. Fem hydrogen knutepunkter for maritim transport innen fem år. Blå variant ønsket av Norge – EU ønsker grønt hydrogen fra sol og vind.
  • Forslag om moderat produksjonsavgift for vindkraft på land fra 2022 på høring. Kan ved første øyekast se bra ut, men betyr at fattige kommuner vil bli tilbøyelige til å si ja. Vindkraftlobbyen har knegått regjeringen for mer inntekter til kommunene for lettere adgang til arealer.
  • ENOVA skal fokusere på effektivisering av nett og bevege seg bort fra energieffektivisering. Uten virkemidler og ingen som dytter på – hvordan vil regjeringen oppnå målet om 10 TWh spart innen 2030?

Spesielt om Havvind 

  • Utbyggere skal betale for adgang til havvindområder offshore
  • Har laget et rammeverk for lønnsom havvind
  • Træna Vest på Helgeland er trukket
  • NVE skal utrede videre potensiale for havvind – et to års oppdrag
  • Havvind planlegges på to områder
  • Åpner for å søke om konsesjon så snart som mulig
  • Statnett er utpekt som systemansvarlig til havs


Marit Brevik
Milliarder kroner på tvilsom effekt på CO2-utslipp – med høyere strømpriser og nettleie som tilleggseffekt – er i hvert fall dårlig klimapolitikk. Enda dårligere enn min nattesøvn ved tanken på at tospannet Tiller og Bru styrer over en kontantstrøm på hundrevis av milliarder av kroner.
Les  Ole Asbjørn Ness Når statssekretær Tiller tuller


Tone Hegghammer
Med denne meldingen legges det opp til økt forbruk og økt vekst, med påstand om at foredling av naturressurser gir arbeidsplasser. Det forutsetter fortsatt forbruk av ressurser, råstoffer, arealer og natur som ikke er fornybare for nye energiformer, utvinning av mineraler, for produksjon av batterier og vindturbiner som ikke kan resirkuleres, veikart og 5 hydrogen knutepunkter innen marin transport og subsidier i milliardklassen og forbruk av mer energi, natur og arealer.

Ifølge World Economic Forum skal næringslivet hindre CO2-utslipp gjennom å feks ikke ødelegge våtmarker og myrområder. Næringslivet skal sørge for at landene blir “grønne”, staten skal stille med virkemidler og støtteordninger for f eks.utbygging av linjenett (grid) – for kjøp og salg.

Da E24 spurte hvorfor regjeringen ikke følger IEAs oppfordring om stans av oljeproduksjon og forurensing, svarte de at Norge produserer så lite av verdens behov for fossil energi at det ikke har betydning og at de ville gjøre det så lenge det var lønnsomt. På spørsmål om motstanden mot utbygginga av linjer, svarte Erna at motstanden nok vil avta når folk forstår at det gir arbeid. 2000 km linjenett er bygd de siste år, til 13 billioner kr. Regjeringen har heller ingen bekymring for hvordan havvind påvirker havets tilstand.

«Fantastiske muligheter for næringslivet» og «Energi til arbeid», som Bru så fint sa det. Dette er ikke politikk for å redusere klimautslipp. Dette er arbeidsmarkedstiltak – kraft og arealer skal stilles til disposisjon for alle selskap som vil investere i “grønn energi”. 


Jørund Nygaard
Ein ser diverre at energibransjen, mot faglige råd, får gjennomslag for å grønmale norsk olje og gass med fornybar straum frå land. Dette vil generere konflikt og motstand frå alle som er opptatt av klima og natur, og i tillegg svekke vilkåra for industrien på land.

Det å flytte utslepp frå Norge til utlandet vil òg gå i mot intensjonane i Parisavtalen. Dei einaste som tener på dette, er energibransjen som kan presse forbruket og prisane opp, og dermed fortsette å bygge ned naturen vår med vindindustri.

Eit lyspunkt er målet om 10 TWh energisparing i bygg innan 2030, men det manglar truverd når regjeringa vil kutte Enova-virkemidla.

Vi må ta ein fot i bakken og sjå nøyare på kva energiforbruk ein skal prioritere, og korleis ein kan gjere det utan nye store naturinngrep. Denne stortingsmeldinga har for mange manglar til at stortinget bør vidareføre den.

Å utsette vindkraftmeldinga er fornuftig. Ein treng ei lang stopp om ein skal  gjenreise tilliten til forvaltninga og å få på plass eit skikkelig regelverk.

Eivind Mauland
En vekstmelding uten erkjennelse av at vi kun har en klode som vi stort sett deler med mennesker som konsumereŕ mindre enn oss. Ukritisk konsumvekst gir stø kurs mot større kriser enn Covid 19.

For landbasert vindkraft ligger det en erkjennelse av at regelverket må endres. Det er positivt, men hydrogensatsingen er en trussel,  spesielt mot vår naturkapital i nordområdene.

Siri Fjeseth
De samfunnsmessige kostnadene vil bli et helt annet regnestykke enn det denne Stortingsmeldingen presenterer. Jeg konstaterer at regjeringen fortsetter sin unnvikende strategi og sin manglende kommunikasjon rundt konsekvensene av de massive utbyggingsplanene.

I Folkehelseutvalget i Motvind Norge setter vi fokus på det regjeringen prøver å tie i hjel mht helsekonsekvenser for mennesker og lokalsamfunn som blir rammet av vindkraftindustri, og utvalget vil kreve at helsefaglige myndigheter og politikere oppdaterer sin kunnskap om helsekonsekvenser av vindkraft, samt blir sitt lovpålagte ansvar for folkehelsa bevisst. 


Svein Lund
Energimeldinga – Ein politikk for fortsatt sløsing og naturrasering
08.06.2020 publiserte Naturvernforbundet ein uttalelse som sa at forbruket av energi og ressursar må ned.1 Fire dagar etterpå presenterte Regjeringa si energimelding som seier det stikk motsette: Vi skal bruke meir energi, vi skal bruke meir ressursar, ta ut meir mineral og vi skal bygge ned meir norsk natur.

Regjeringa er så frekk å kalle denne politikken for del av «det grøne skiftet». Men det er alt anna enn grønt, og det er ikkje noko skifte. For olje- og gassverksemda skal fortsette som før, så lenge det er ressursar og etterspurnad. Det er bare eit tillegg, der den uunngåelige nedgangen i petroleumsutvinninga skal erstattast av andre former for naturøydeleggjande ressurssløsing. Både forskarar og natur- og miljøorganisasjonar har vist at det er store potensiale i energisparing og energieffektivisering. Dette blei ikkje nemnd med eit ord under regjeringa sin pressekonferanse, verken av regjeringa sine representantar eller av journalistkorpset.

Ingen spurte kvifor regjeringa ikkje ønsker energisparing. Ingen spurte kvifor Enova, som tidligare var organ for energisparing, no er endra til organ for energiutbygging og energisløsing. Ingen spurte kva konsekvensane for naturen vil bli av den enorme vindkraftutbygginga som er planlagt på land og hav. Ingen spurte kva konsekvensane vil bli av stadig fleire gruver for å skaffe mineral til dei såkalla grøne investeringane. Ingen spurte kvifor produksjon av kryptovaluta skal subsidierast av den norske staten. Ingen spurte kva som blir konsekvensane for reindriftsnæringa av å bygge ned beitelandet med vindturbinar. Ingen spurte kva som blir dei økonomiske og politiske konsekvensane av dei store politistyrkene som det vil bli nødvendig å sette inn for å gjennomføre denne politikken.

Ruben M. Oddekalv
Nå har jeg ikke vært igjennom hele, men det første som slår meg er at det ikke er mye regjeringen har tatt til seg av alle de innspill som har kommet fra miljø og naturinteressene de siste årene. Alt legges til rette for full satsing på vekst, og «grønn» er bare en moteriktig betegnelse for den nye industrialiseringen av landet. 

Her er det ikke snakk om å gjøre langsiktige og kloke avgjørelser, men om å hente ut så mye som mulig og å «bygge» landet videre, uten tanke for at vi som samfunn allerede er langt over toppen når det kommer til fornuftig vekst og forbruk.

Stortingsmeldingen som skulle ha handlet om å redusere forbruk, bruke energi bedre og hvordan vi skulle sikre landet, handler dessverre som forventet om mer, mer, mer…

Truls Gulowsen
Mange fine ord, men så lenge hovedgrepet er å bygge mer naturødeleggende vindkraft på land for å unnskylde fortsatt ny oljeavhengighet og ny leting gjennom elektrifisering, blir dette trist likevel.

Veldig bra meldingen ikke åpner nye områder for havvind ennå, og at Træna Vest ikke åpnes. Det er konkret bidrag til å unngå feilene som er begått på land. Konsesjoner i åpnete områder må vurderes svært grundig.

Åpenbart skrevet før veikartet fra IEA: Oljepolitikken skal ligge fast, elektrifisering (grønnvasking) med kraft fra land, puslete mål om 10Twh energisparing, uten tiltak.


Eivind Salen
OED og regjeringen er inne på et blindspor om at Norge trenger å produsere mer og mer og mer energi, som om vi har for lite av det. Vi har for mye, og det oppfordrer til sløsing. Dette vil Motvind Norge vise i vår kommende motmelding.

Det er verdt å merke seg at regjeringen «på sikt skal gjenoppta konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land etter at fremtidig lovgrunnlag er avklart». Dette viser at motstand nytter, og at flere av de truede områdene for videre vindkraftutbygging på land er sikret for en stund.

Motvind Norge vil imidlertid gå mye lenger. Vindkraft til havs er et blindspor det også, og kommer til å gi mye større problemer enn det løser. Og på land slipper den norske stat fremdeles gjennom en rekke anlegg som kunne og burde vært stoppet. Motstand nytter. Det må bli mer av den.