2020-05-31 Bjerkreimsklynga (55)

Energipolitikken er i krise

«Mer vindkraft på land vil ikke gi lavere strømpriser, bare […]

Forfatter:

Motvind Norge

Kategorier:

Publisert:

3. juni 2022

Del:

«Mer vindkraft på land vil ikke gi lavere strømpriser, bare mer rasert natur», poengterer Hogne Hongset i dette innlegget. Fotoet er hentet fra vindindustriområdet Bjerkreimsklynga i Bjerkreim kommune. Foto: Sveinulf Vågene


Debattinnlegg av Hogne Hongset, rådgiver i Motvind Norge


Andreas C. Halse er fagsjef i Tankesmien Agenda. Han hadde en kronikk i VG 30. mai med tittelen «Energipolitikken er i krise». Halses analyse er grunnleggende feil,- men kronikkens tittel var god og kan gjenbrukes!

At norsk energipolitikk er i krise er dessverre ingen nyhet. Både bedrifter og folk flest har lenge nå fått kjenne på kroppen hva feilslått energipolitikk gjennom lang tid har ført til. Strømprisene har fra sommeren 2021 skutt i været til nivåer vi ikke tidligere har sett, og både forrige og nåværende regjering har måttet innføre strømprisstøtte til husholdningene og deler av næringslivet. Det har vært nødvendig, men er som å bruke Paracet mot lungebetennelse. Det er på tide at regjeringen nå tar grep for å kurere sykdommen, ikke bare prøve å få ned feberen!

[B]åde forrige og nåværende regjering har måttet innføre strømprisstøtte til husholdningene og deler av næringslivet. Det er på tide at regjeringen nå tar grep for å kurere sykdommen, ikke bare prøve å få ned feberen!

Produksjonsprisen for norsk vannkraft er ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) på 12-13 øre/ kwh. Og vi mangler ikke strøm. Samtidig med at strømprisene gikk sky high i 2021, eksporterte vi 17,4 TWh. Det er dobbelt så mye strøm som Oslo bruker pr år. Så hva er den reelle forklaringen på strømpriseksplosjonen i Norge? Fagsjef Halse er i godt selskap, både med LO-ledelsen og kraftbransjen, når han prøver å legge skylden dels på Putin og krigen i Ukraina, og dels på lite smart nedstengning av kjernekraft i flere land. Men uansett årsakene til priseksplosjonen i andre land,- de skyhøye strømprisene på kontinentet og i England kommer ikke til Norge med Kielferga eller British Airways. De kommer gjennom helt unødvendige strømkabler vedtatt av norske myndigheter, bygd av Statnett til applaus fra norsk kraftbransje.

Noen mener også at det er usolidarisk å arbeide for å få ned de norske strømprisene, i en situasjon der Europa har en energikrise. Men det hjelper ikke folk i Ukraina at vi lar strømprisene i Norge fyke i taket. Vi kan fortsette å eksportere alt vårt kraftoverskudd, men finne måter å gjøre det på uten at våre strømpriser skal sende folk her i landet på sosialen, og at næringslivet vårt skal gå i kne! Temaet har vært aktuelt på den pågående LO-kongressen. Atle Tranøy, nestor i Fellesforbundet og konserntillitsvalgt i Aker ASA, sa følgende i debatten:

«– Denne kongressen støtter Ukraina! Denne kongressen står opp under både vår og Europas overgang til fornybar energi. Men kongressen kan ikke ofre folk og industri på en illusorisk forestilling om at vår fornybare kraft, som representerer en marginal del av Europas framtidige kraftbehov, skal løse Europas energikrise og konsekvensene av krigen. Kraftbransjens mål om fri flyt er ikke motivert av omsorg for det ukrainske folk, og verken de eller Europas folk er tjent med at våre energipriser er ute av kontroll. Politisk kontroll og styring hindrer ikke eksport av den kraften som blir tilgjengelig for eksport. Vår energipolitikk skal stå seg i generasjoner, også etter krigen i Ukraina, og våre vedtak må ha det perspektivet i seg.»

I 2018 vedtok Stortinget å tilslutte oss ACER, til protester fra blant annet et samlet LO og 122 protesterende AP-ordførere. Med det vedtaket gav norske myndigheter fra seg mulighetene vi nå kunne ha brukt for å ta kontroll over strømprisene. I realiteten har Norge, nesten ufattelig, gjort vedtak på vedtak som gradvis har fjernet den særnorske konkurransefordelen vi hadde i form av lavere strømpriser enn i de landene vi konkurrerer med. Halse, og dermed Agenda, ser også ut til å tro at mer kraftproduksjon nå, og Halse nevner spesielt mer vindkraft på land, skal få strømprisene ned igjen. Noen bør fortelle Halse og Agenda at strømprisene i Norge nå settes i EUs energimarked, der vi blir stadig tettere integrert. Mer vindkraft på land vil ikke gi lavere strømpriser, bare mer rasert natur.

I realiteten har Norge, nesten ufattelig, gjort vedtak på vedtak som gradvis har fjernet den særnorske konkurransefordelen vi hadde i form av lavere strømpriser enn i de landene vi konkurrerer med.

Heller ikke LO-lederen ser ut til å ta inn over seg hvordan markedet fungerer. Hun uttalte dette til Nationen mandag: «– Det som til slutt må til er å bygge mer strøm. Det er det ingen tvil om – vi må ha mer strøm.» Forbindelser til utlandet har den fordelen at vi kan importere strøm når vi trenger det, og selge overskudd når vi har det. Ulempen med å knytte oss opp til land med høyere prisnivå, er like klart at vi importerer høyere strømpriser. Derfor burde kapasiteten være det vi trenger for å ha full forsyningssikkerhet. Men ikke mer, for da får vi unødvendig stor høyprisimport. Den optimale balansen nådde vi trolig allerede da den 3. kabelen til Danmark ble tatt i bruk, i 1993.

I 2018 var altså LO samlet imot, da forrige regjering fikk flertall for å godkjenne EUs 3. energimarkedspakke/ACER. Fire år senere ser vi nå konsekvensene. Den pågående LO-kongressen bestemmer fredag 3. juni om organisasjonen fortsatt mener at vi selv bør styre energipolitikken, eller om regjeringsskiftet har fått LO til å gjøre helomvending i det spørsmålet.

Noen mener også at det er usolidarisk å arbeide for å få ned de norske strømprisene, i en situasjon der Europa har en energikrise. Men det hjelper ikke folk i Ukraina at vi lar strømprisene i Norge fyke i taket.