Epoxy og Bisfenol A – Alarmerende tall om utslipp fra vindkraftverk

Guleslettene vindkraftverk i Kinn kommune er med konflikt med mange små vassdrag, flere drikkevannsanlegg og vannkilder til settefiskanlegg, et godt eksempel.

Nå er det kommet frem svært urovekkende kunnskaper om hvordan den sterkt hormonforstyrrende bisfenol A (BPA), mikroplast og andre svært farlige forbindelser spres fra rotorbladene til vindkraftturbiner. Nye beregninger viser alarmerende tall. 

Turbinblad til vindturbiner består av glassfiber med mye Epoxy og Bisfenol A. Med påkjenninger fra vær og vind og slitasje spres disse giftige stoffene, infiserer vatn, vegetasjon og jordsmonn og blir tatt opp i alle levende organismer i næringskjedene.

Utslipp er erkjent som betydelige av bransjen, da pga. økonomiske tap.  Rapporten Rain Erosion Maps for Wind Turbines Based on Geographical Locations: A Case Study in Ireland and Britain ved University of Strathclyde, januar 2021 er en av få studier som omhandler omfanget av utslipp fra rotorblad.
“… As a result, blades can experience significant erosion within just a few years, which considering their supposed 25-year service life, is a serious problem.”

Basert på disse studiene har Solberg, Rimereit og Weinbach gjort beregninger av utslipp for vindkraftanlegg langs Norskekysten. Deres beregninger tyder på at det spres store mengder giftige stoffer i norsk natur, beiteområder, vassdrag og fjordmiljø fra vindkraftanlegg. 

Med 3 575 mm nedbør og 80 kg utslipp av mikro- og makroplast per år per turbin, kan det for 44 turbiner være snakk om årlige utslipp på inntil 3,5 tonn og 70 tonn over 20 år.

Uavhengig av hvilke mengder det er snakk om, vil forurensende utslipp spres fra anlegget på høydedraget utover et stort nedbørfelt
.

  • For et vindkraftanlegg med 20 turbiner kan massetap fra turbinblad være mer enn 1,2 tonn per år og 25 tonn over 20 år.
  • Samlede årlige utslipp fra 400 turbiner med rotorblad >130 meter er estimert til 25 tonn. I løpet av 20 år vil det utgjøre ca. 500 tonn i samlede utslipp. 
  • Bransjen via NORWEA, oppgir samlede årlige utslipp maksimalt 150 gram per turbin og samlede årlige utslipp fra 400 turbiner til maksimalt 60 kg. 

Beregningene tyder på store volum med farlige forbindelser. Om tallene er bare halvparten av deres estimat, er det likevel alvorlig. Utslipp fra vindkraftverk må sees i forhold til følgende:

  • Forurensning er ikke konsekvensutredet i konsesjonssaker etter energiloven
  • Det er ikke søkt utslippstillatelse etter forurensningsloven for noen vindkraftanlegg 
  • Bransjen feilinformerer og bagatelliserer problemet med utslipp, på samme måte som tobakksindustrien gjorde det i flere generasjoner
  • Forvaltninga har holdt tilbake informasjon om risikoen og regelverket
  • Politikerne i Storting og kommuner er feilinformert i 20 år.

Når det gjelder vindkraftindustrien, oppdager vi stadig nye feil og mangler, også lovbrudd. I dette tilfellet handler det om at lovverket som skal beskytte naturen og folket mot spredning av mikroplast og giftige stoffer, ikke er fulgt.
Dette er nok en skandale ved vindkraftsatsinga, på land og til havs, som må følges opp!

Leading Edge Erosion, LEE, er begrep for slitasjen på rotorblad og regnes som et stort produksjonstap for bransjen. Slitasjen kommer av «Water hammering», dvs. regn som slår under hastighet og med påfølgende grop- og hulldannelse. Det er regnet med årlig nedbør i form av regn. Under rådende forhold her nord, vil mye snø, is og hagl og saltdrev med mye vind gi ytterligere slitasje og massetap.

Les rapporten her Asbjørn Solberg, Bård-Einar Rimereit og Jan Erik Weinbach: Forurensing fra vindturbinvinger, april 2021.