Den tidligere diplomaten og Sp-lederen Åslaug Haga er nå topp­leder i Fornybar Norge, vind­kraft­industriens arbeids­giver­organisasjon. Grafisk design: Siri Fjeseth

Som front­figur for vindindustrien har den tidligere Sp-politikeren Åslaug Haga forlatt sitt tidligere stand­punkt om vern av norsk natur.

Tekst: Hildegunn Hervik Flengstad, styreleder i Motvind Norge

---

1. januar i år tiltrådte Åslaug Haga som administrerende direktør i Fornybar Norge, det noe fantasifulle navnet på NHOs nye landsforening for kraftbransjen. Dette innebar et imponerende energipolitisk comeback.

Åslaug Haga var som leder av Senterpartiet en av arkitektene bak den rød-grønne regjeringen i 2005, sammen med Jens Stoltenberg (Ap) og Kristin Halvorsen (SV). I regjeringens Soria Moria-erklæring sto blant annet dette: «Stadig færre områder i Norge er uberørt av tekniske inngrep, og vi må gi sterkere beskyttelse av områder og natur­kvaliteter som også våre etter­kommere har rett til å opp­leve.»

Kabler og vindturbiner

Liv og lære er som kjent ikke alltid like lett å kombinere. Mens Åslaug Haga var olje- og energiminister, kom lovforslaget som fritok vindkraftverk fra kravet om kommunal reguleringsplan, og kommunenes muligheter for å stanse nye vindkraftverk i urørt natur ble tilsvarende redusert. Samtidig lanserte hun som statsråd begrepet Norge som «Europas batteri».

Norge som «europabatteri» ble som kjent et argument fra kraftbransjen for å bygge utenlandskabler til Tyskland og England. Argumentet var gjerne også forsyningssikkerhet, mens hovedhensikten åpenbart var å få norske strømpriser opp. Akkurat det ble da også ble særdeles vellykket.

Argumentet var gjerne også forsyningssikkerhet, mens hovedhensikten åpenbart var å få norske strømpriser opp.

Haga var først kommunal- og regionminister, og fra 2007 olje- og energiminister, i den rød-grønne regjeringen. Samme år som den ble etablert, ble andre byggetrinn på Smøla vindkraftverk åpnet, og vindkraftverket fikk til sammen 68 turbiner. Vindkraftverket på Smøla var Norges største fram til 2017. Etter den voldsomme utbyggingen fram til og med 2021, har Smøla falt langt ned på lista.

Stor endring

Haga gikk ut av Stortinget og norsk politikk etter valget i 2009. I 2009–10 var hun prosjektdirektør for fornybar energi Norsk Industri, landets største arbeidsgiverforening i NHO. Etter en periode som generalsekretær i Norsk Luftambulanse arbeidet hun i utlandet i mange år, før hun i 2021 vendte tilbake til Norge. 1. august det året overtok hun som administrerende direktør i Norwea, vindkraftbransjens interesseorganisasjon. 17 måneder senere har hun så pr. 1. januar 2023 fusjonert Norwea inn i NHOs landsforening Energi Norge, og blitt administrerende direktør for den nye organisasjonen, kalt Fornybar Norge.

Allerede i perioden som Norwea-sjef hadde Haga gjennom en lang rekke opptredener i mediene i imponerende grad distansert seg fra Soria Moria-erklæringens klare mål om «beskyttelse av områder og naturkvaliteter som også våre etterkommere har rett til å oppleve.»

Drar klimakortet

Åslaug Haga har gjort det til et mantra å hevde at vi må bygge mer vindkraft på land for at vi skal kunne «nå klimamålene». Hun hevder også at mer vindkraft på land vil få ned strømprisene, noe som rimeligvis blir avvist fra faglig økonomisk hold. Skal mer vindkraft på land få strømprisene ned, må vi produsere så mye av den sorten at vi ikke får eksportert alt vi ikke bruker selv. NVE anslår at det betyr minst 40 TWh, og det er på toppen av det vi trenger for å være selvforsynt med strøm. Det må til om vi skal sprenge den eksportkapasiteten vi har bygget med de siste kablene, til sammen 75 TWh. Skal dette skje med mer vindkraft på land, vil det i tilfelle være svært lite urørt natur igjen i landet!

Skal mer vindkraft på land få strømprisene ned, må vi produsere så mye av den sorten at vi ikke får eksportert alt vi ikke bruker selv.

Det er direkte kvalmende å høre Åslaug Haga dra «klimakortet» i alle kanaler og bruke strømpriskrisen for at de kommersielle vindkraftaktørene som hun nå arbeider for, skal få hente nye millioner i superprofitt ved å bygge ned mer urørt natur med nye vindkraftverk på land og til havs.

Særlig sett opp mot hennes tidligere «Soria Moria»-syn på verdien av urørt natur, kan vi definitivt kalle det et spektakulært energipolitisk comeback!