Norge er fortsatt et folkestyre, og det er ikke opp til NHO og Fornybar Norge å bestemme energipolitikken, poengterer Gaute Grøtta Grav og Sveinulf Vågene i denne kronikken. Bildet viser Måkaknuten vindkraftverk. Foto: Kaare Finbak

EUs fornybardirektiv truer folkestyret og kommunenes kontroll over arealene

Bård Standal, lobbyist i Fornybar Norge, hevder at EUs fornybardirektiv […]

Forfatter:

Kronikker

Publisert:

6. juni 2024

Del:

Bård Standal, lobbyist i Fornybar Norge, hevder at EUs fornybardirektiv ikke truer folkestyret slik Eva Nordlund skriver i Nationen. Det stemmer ikke.

Tekst: Gaute Grøtta Grav, leder informasjon og kommunikasjon, Motvind Norge og Sveinulf Vågene, energirådgiver i Motvind Norge


Energiminister Terje Aasland har aldri lagt skjul på at han ønsker å få bygd ut veldig mye vindkraft. Han har gang på gang økt de økonomiske «smøremidlene» til kommunene for å gjøre det lettere å få adgang til deres natur- og friluftsarealer. Blir fornybardirektivet vedtatt, frykter vi at kommunale nei basert på lokalt demokrati blir overstyrt av staten. Fornybardirektivet har nettopp vært på høring. Det kom inn 7500 innspill hvorav nesten alle var negative.

Svekkelsen av folkestyret var allerede åpenbar i måten Aasland håndterte høringen av direktivet. Det ble sendt ut med høringsfrist på langfredag, uten at media skjønte hvor viktig saken var. Teksten, som er formulert i komplekst juridisk språk, ble ikke oversatt til norsk. Kommunene, som er de som blir mest berørt, ble ikke engang invitert til å gi innspill – bare KS (kommunesektorens organisasjon). Mange kommuneadministrasjoner og kommunepolitikere er ikke engang klar over at det finnes et nytt fornybardirektiv – langt mindre hva det vil innebære for dem.

Mange kommuneadministrasjoner og kommunepolitikere er ikke engang klar over at det finnes et nytt fornybardirektiv – langt mindre hva det vil innebære for dem.

EUs direktiver etablerer mål som skal oppfylles. Man kan si nei til selve direktivet eller anta direktivet helt eller delvis. Skulle de tre EØS-landene (Norge, Island og Luxemburg) si ja til fornybardirektivet, vil hele teksten bli en EØS-lov som overstyrer norsk lovverk. Norge er fortsatt et folkestyre, og det er ikke opp til NHO og Fornybar Norge å bestemme energipolitikken.

I artikkel 16f i Fornybardirektivet står det: «[…] inntil det er oppnådd klimanøytralitet sikrer medlemsstatene i forbindelse med tillatelsesprosedyren at planlegging, bygging og drift av anlegg til fornybar energi […] anses å være av vesentlig samfunnsmessig interesse og tjene den offentlige sunnhet og sikkerhet i forbindelse med avveining av rettslige interesser i de individuelle tilfeller […]». Begrepet «av vesentlig samfunnsmessig interesse» innebærer at staten, ved Energidepartementet, vil kunne overstyre kommunale nei til vindkraftverk. Dermed forsvinner kommunenes vetorett i vindkraftsaker.

Målsettingen «inntil det er oppnådd klimanøytralitet», er også svært bekymringsverdig. Fornybardirektivet skal sikre at hele EU i snitt har en fornybarandel på 42,5 prosent innen 2030. Men fornybardirektivet med sine artikler skal gjelde til hele EU er klimanøytralt. Det vil si til fornybarandelen i snitt blir 100 prosent for hele EU. Med klimasinker som Polen og Ungarn med på lasset så kan det ta lang tid. Imens vil Norge, som allerede har en fornybarandel på 75 prosent, være forpliktet til å fortsette å bygge vindkraft for å hjelpe EU.

Vi kan risikere å måtte fortsette å forbruke våre naturarealer til vindkraftutbygging inntil vi har en fornybarandel på langt over 100 prosent.


Kronikken ble først publisert i Nationen.

Nye innlegg