Hva vil skje med naturen i Drangedal hvis Norsk Vind får gjennomslag for sine vindkraftplaner?

Tekst: Sveinulf Vågene, geolog og energirådgiver i Motvind Norge

Det famøse vindkraftselskapet Norsk Vind har foreslått at det skal installeres 33 vindturbiner i området Nåsnibben – Lauvheia, noe som vil medføre cirka tre mil med brede veier inn i området. Når vindturbiner på 200 meter eller mer skal inn i kuperte fjellterreng som i Drangedal, blir naturinngrepene voldsomme.

Det er vanskelig å fatte hvordan en 250 meter høy vindturbin kan dominere terrenget uten å ha sett det med egne øyne. Enda vanskeligere kan det være å forestille seg hvor enormt stort planarealet blir, og hvor omfattende naturødeleggelsene vil kunne bli.

Årsaken til den store høyden på vindturbiner er selvfølgelig penger, som er vindbransjens fundamentale drivkraft. Jo høyere opp i luften man kommer, desto mer vind får man, og desto mer penger er det å hente. I Rogaland ønsker utbyggere nå å sette opp 270 meter høye vindturbiner.

 

Når vindturbiner på 200 meter eller mer skal inn i kuperte fjellterreng som i Drangedal, blir naturinngrepene voldsomme.

Vindturbiner plasseres gjerne på de høyeste punktene i terrenget for å fange mest mulig vind. Dermed må man opp på alle toppene som blir sprengt flate, tilsvarende en halv fotballbane. Veiene opp på toppene vil medføre store og svært synlige flankeskjæringer. Skjæringer og fyllinger vil krysse fjellrygger og dalsøkk i det kuperte terrenget og blokkere tidligere stier og naturlige ferdselsårer. Skulle man finne på å vandre i disse terrengene, blir man tvunget til å holde seg på veiene. I slike kuperte terreng vil veikantene i stor grad bestå av skjæringer og rå fyllinger som er vanskelige å krysse.

Imidlertid vil det være liten grunn til å gå ut i terrenget. Selv de vakreste naturperler mister sin sjarm og sin tiltrekningskraft når de ligger med støyende og dominerende vindturbiner, istykkersprengt natur og rå steinrøyser som bakteppe. De som hevder at det går an å drive friluftsliv i slike ødelagte vindkraftlandskap, må ha ganske sære friluftsinteresser. Sære oppfatninger må også de ha som tror det går an å drive naturbasert reiseliv nær et vindkraftverk.

Jeg kjenne ikke til noe annet land i verden som tillater så massive og omfattende inngrep i fjellnatur som Norge. Jeg kjenner heller ikke til noe land som har mindre bruk for kraften enn Norge.

Dette er inngrep naturen kun kan viske ut i et geologisk tidsperspektiv på mange titusener av år. Slipper vi vindkraften til, vil våre etterkommeres naturarv bli døde og sjelløse industrilandskap som i tusenvis av generasjoner vil minne dem om vår korttenkte energipolitikk, vår manglende verdiforståelse og umettelige grådighet etter penger. Deres dom over vår dårskap kommer til å være nådeløs.