Fem gode grunner til å si kjapt nei til vindkraftverk

Å ta stilling til et vindkraftverk er et verdivalg. Sier en kommune ja til en konsekvensutredning har man allerede tatt dette verdivalget. Da er spørsmålet man stiller i realiteten om prisen er god nok. Eller hva vil det koste meg? Et kjapt og kontant nei til vindkraftverket vil demonstrere et sunt verdisyn.

Splittelse

Jeg har vært foredragsholder på minst et halvt hundre vindkraftmøter. Naboer som står oppi vindkraftkonflikter spør ofte om jeg kan si litt om hvordan vindkraften splitter og ødelegger naboforhold. «Det er så vondt sa en. Naboen og jeg snakker ikke lenger med hverandre».

Vindkraften splitter kommuner, bygder, naboer og familier. Den skaper konflikter som ofte er vanskelige å lege. Samholdet i bygdene er limet som får lokalsamfunnet til å fungere – selve grunnlaget for bolyst. Uten samhold vil et lokalsamfunn dø. Ved å si kjapt nei vil kommunen unngå en kostbar, splittende og konfliktfylt prosess som kan bli svært skadelig for lokalsamfunnet.

Usikkerhet og slitasje

Å ha et vindkraftverk hengende over et lokalsamfunn skaper stor usikkerhet omkring fremtiden. Kan vi bli boende her undrer mange? Er det verd å investere mer i hjemmet vårt spør andre seg? Å leve i uvisshet om at stedet du er glad i kan bli ødelagt og du må flytte er slitsomt. Der kan også bli en stor belastning for helsen.

Utbyggernes taktikk er å slite ut folk. Får utbyggerne tillatelse til å utrede et vindprosjekt og bruke penger på det så betyr det at de også får anledning å sette seg fast. Erfaringer viser at det kan bli en svært langvarig kamp. Når neste kommunestyre er valgt, ofte etter målbevisst påvirkning fra vindkrafttilhengere, kan situasjonen ha endret seg. Taper utbyggerne kan de komme tilbake igjen og igjen. Taper motstanderne har de sannsynlig tapt for alltid. Et kontant nei fra kommunen vil alltid skape økt trygghet og bedre folkehelse.

Bestillingsstudier

I vindkraftens verden er det bare det som passer utbyggernes ambisjoner som karakteriseres som fakta. Konsekvensutredninger bestilt av utbygger blir altfor ofte partiske. Problemer, som eksempelvis rødlistede arter, overses. Konklusjoner fra slike utredningen legger opp til at fordelene ved prosjektet er større enn ulempene. Det er et demokratisk problem at kunnskapsgrunnlaget om miljøvirkninger fra vindkraft blir forurenset av studier bestilt av ressurssterke aktører med sterke egeninteresser.

Klager

Dersom en kommune, mot bedre råd, skulle si ja til konsekvensutredning – og så senere velger å si nei til prosjektet så viser vår erfaring at utbygger vil konsultere sine beste advokater og påklage en slik beslutning. Da kan en ny kamp oppstå – denne gang mellom kommunen og utbygger. Skulle også EUs fornybardirektiv bli vedtatt av Norge blir direktivet EØS lov som overstyrer norsk lov. Da risikerer kommunen at utbygger også klager til EU.

Etisk forfall

Når vindkraftutbyggere klarer å få fotfeste blant grunneierne i et lokalsamfunn etablerer de lukkede grupper som blir ekkokammer hvor vindbransjens ideologi gjentas til den blir «sannhet». Under målbevisst påvirkning fra utbygger oppstår det en egen gruppementalitet. Faren er stor for at empati og respekt for andre drukner i pengebegjær. Man kan lett bli blind for at man beriker seg selv på andres bekostning – og døv for plagene og ulempene man påfører andre.

Kommuner gjør klokt i å si kjapt og kontant nei til vindkraftverk. Det vil være en investering i godt lokalmiljø og trygghet. Det er også å ta ansvar for de som kommer etter oss. Er man likevel i tvil så kan kanskje et sitat fra legenes hippokratiske ed vise vei: «Gjør ingen skade eller urett». Ingen kan være i tvil om hva, og hvem, som vil gjøre ubotelig skade i denne saken.

Sveinulf Vågene, Geolog og energirådgiver i Motvind Norge med 13 års erfaring fra vindkraft