Foto: Håkon Akselsen

Dette er altså Norge – vårt eget land det Herrens år 2020.

Av: Øyvind Kjus

Hadde bildet vært fra en landsby i Afrika, som sto i ferd med å bli utryddet, ville bildet gått verden over og vakt internasjonal avsky og reaksjoner, kanskje til og med i Norge.

Men nå er altså bildet fra lille Haramsøy utenfor Ålesund, der det bor rundt 600 mennesker på strandflatene , med sitt hatteaktige fjell og naturreservater i sin midte. Fjellplatået, synlig fra alle kanter i flere mils avstand, skal nå ødelegges av åtte stk 150 meter høye turbiner med skovelvingene susende i 300km/t bare 14 meter over bakken. Alle klager på mangelfulle utredninger og uavklarte privatrettslige forhold, feies glatt til side. Den nye jentungen i OED’s sjefstol, Tina Bru,  har bestemt seg:  Dette øysamfunnet vil hun ofre.

Riktignok sier hun så ofte hun kan at hun «har forståelse og sympati» med de berørte, og det samme sier landsmoderen Erna, som ellers holder seg borte og bruker tid på å åpne Turistforeningen DNTs hytter og snakker varmt om hvor viktig naturen og friluftsliv er. Nei, det mangler ikke på sympati. Hos Stortingsrepresentanter, fylkesstyrer, ordførere,- ja til og med hos Viken Fylkeskommune som eier utbyggingsselskapet Zephyr, er det forståelse og sympati. (Det hadde for øvrig også Pilatus, da han toet sine hender og avsa dødsdommen over Jesus)

Folkene på Haramsøy som her er avbildet ber altså om nåde for sine liv, sin fremtid  og sitt hjemsted, -ikke til en brutal krigsherre med leiesoldater, macheter og geværer, men til en ganske alminnelig folkevalgt forsamling et annet sted i landet. Denne forsamlingen, Viken Fylkeskommune, er majoritetseier i Zephyr, som presser på for å tjene store penger på natur/miljø-ødeleggende vindkraft. Viken kunne sagt stopp, tapt noen penger, men reddet et øysamfunn, men de uttrykte sin medfølelse og lot øksen falle.

Og på Stortinget driver særlig AP  taktisk spill og kan ikke støtte noe som FrP har foreslått. Sorry Haramsøy.

Og siden dette altså er i Norge bryr ikke media eller storsamfunnet seg så veldig om saken. Litt må vi, det vil si folkene på Haramsøy, ofre, for at Erna og hennes lekekamerater i EU, Davos og FN skal kunne skryte av hvor flinke de har vært.

ER DET NOE RART AT POLITIKERFORAKTEN ALDRI HAR VÆRT STØRRE I DETTE LANDET ?