Forsyningssikkerhet, ikke overskuddsproduksjon

Fra Kyrnosa, Stadlandet. Foto: Stig Hjelmeland

Fordelene må alltid være større enn ulempene før det gis konsesjon til energiproduksjon. Når fordelene er svært store økonomiske fordeler før energiproduksjonen starter, kan fortjenesten ved salg av prosjektet, bli drivkraft i seg selv, mens energiproduksjon er av sekundær betydning. Vindkraftutviklerne får alle fordeler og ingen ulemper.

I Norge er det ingen øvre grenser på bruk av areal til vindkraft. Motvind Norge krever at det innføres øvre tak på utbygging slik at landet igjen blir trygt. All produksjon må kunne begrunnes i forsyningssikkerheten.

Med forsyningssikkerhet menes «kraftsystemets evne til kontinuerlig å levere strøm av en gitt kvalitet til sluttbrukere, og omfatter både energisikkerhet, effektsikkerhet og driftssikkerhet.» At det er lys i lampa når du skrur på bryteren, at lyser ikke blinker, og at infrastrukturen som bringer strømmen fra produksjon til lampa opprettholdes.

Energiloven stiller krav om at all produksjon, overføring, omsetning, og bruk av energi skal foregå på en samfunnsmessig rasjonell måte. Dette er hele leveringskjeden, og lovens viktigste formål er forsyningssikkerheten. Forsyningssikkerheten er så viktig at andre deler av lovverket er tilpasset behovet for sterk statlig kontroll med forsyningssikkerheten. Det er f.eks. mulig å tvangsoverføre landområder for å bygge vindkraft, og mye av plan- og bygningsloven kan settes til side. Selv om det er enorme arealer det er snakk om. 1 TWh vindkraft utgjør i snitt 38 km2 areal. 

Vindkraftutbyggingene i Norge i andel produksjon og bruk av fornybar energi ligger, sammen med Island, milevis foran andre europeiske land. Det er ingen øvre mål for vindkraftutbygging i Norge. Ingen steder er trygge, alle steder er i fase 0.

Målene i fornybardirektivet på 67,5 % ble nådd i 2014, og npålene i elsertifikatordninga ble nådd i mai 2019. Likevel fortsetter NVE å gi konsesjoner og å gi utsatt frist for idriftsettelse. Det er i dag gitt konsesjoner til vindkraft som tilsvarer 24-25 TWh, på et arealomfang over 1700 km2. 

Begrunnelsen for utbyggingene er nå endret til klimatiltak som elektrifisering av sokkelen, bruk til hele verdens datalagring, bitcoinproduksjon, batteriproduksjon og Europas grønne batteri. 

Dette har ingenting med forsyningssikkerhet å gjøre! Ingenting!

Kraftoverskuddet i Norge i et normalår er 10 TWh. I 2020 ble det eksportert 20,5 TWh strøm. Samtidig er det bygd ut 9,5 TWh, og gitt konsesjon for ytterligere 13 TWh som ennå ikke er bygd ut.

Er fordelen likevel større enn ulempene?
13 TWh betyr nye 500 km2 areal.
500 km2 – valgt ut uten hensyn til landskap, status i plan, folkehelse, friluftsliv og andre arter.
500 km2 – valgt ut fordi det ligger i nærheten til nett, er flatt og – grunneier er til dels truet eller betalt for å underskrive kontraktene.

500 km2 – som skaper splid gjennom taushetsbelagte avtaler bare grunneierne er kjent med.
500 km2 – med naboer som må leve med støy, verditap på eiendom, og som ikke blir hørt eller ikke blir hørt før prosessen har kommet for langt.

Når fordelene utgjør mange ledd med til dels svært store økonomiske fordeler forut for den samfunnsmessig rasjonelle energiproduksjonen, kan fortjenesten underveis fort bli drivkraften i seg selv og ikke energiproduksjonen.

Det er vanvittig å gi fri tilgang til alle arealer til en bransje som har som formål å utvikle og strukturere vindkraftprosjekter for å selge dem med kjempestore overskudd som nøkkelferdige planer om vindkraftanlegg. Det eneste de trenger er tilgang til arealer. Drivkraften er utvikling av arealer, ikke strømproduksjon.

Vindkraftutviklerne får all fordelene, ingen av ulempene.

Det er avgjørende at dette stopper nå. Motvind Norge krever at det innføres øvre tak på utbygging sånn at landet igjen blir trygt. All produksjon må kunne begrunnes i forsyningssikkerhet. Bygging utover dette, krever ny lovhjemmel.