• Mikroplast og epoxyforbindelser fra turbinblad blir spredt i naturen gjennom hele vindkraftverkets levetid.
• Mikroplast finner veien til drikkevannskilder og vassdrag i mange år etter at vindkraftverket er stengt og fjernet.
• Kjemikalier fra vasking av rotorblad og Glykol fra avising vil finne veien til samme drikkevannskilder og vann.
• Borestøv med oljerester og uomsatte sprengstoff vil finne veien til vann og drikkevannskilder i flere år etter avsluttet anleggsarbeid.
• Forurensing av jordsmonn, vatn og vegetasjon får konsekvenser for alle levende organismer  som har sin vanntilførsel fra anleggsområdet.

Forurensing fra vindkraftanlegg kan deles i ulike kategorier 

• I og etter anleggsfasen
• Leading Edge Erosion, LEE – Avskalling fra turbinblader
• Bisfenol A og Epoxy-forbindelser 
• Rengjøring og avising av turbinblader
• Oljeutslipp 
• Turbinblader som avfall

• I anleggsfasen vil en ha til dels store lokale forurensinger i form av borestøv iblandet oljerester fra boreutstyret.
• Avrenning fra massetak og sprengsteinmasser brukt i vegfyllinger, oppstillingsplasser og grunnarbeider for bygninger.
• Avrenning fra sprengsteinmasser vil i tillegg til borestøv med oljerester, ha høye konsentrasjoner av uomsatte nitrogenforbindelser (uomsatt sprengstoff).
• Oljesøl og lekkasjer fra anleggsmaskiner, fra transport og lagring av drivstoff og oljer i anleggsområdet.

Turbinblad  består typisk av armeringsfibre, f. eks. glassfibre eller karbonfibre; en plastpolymer, så som polyester eller epoksy; sandwichkjerne med materialer som polyvinylklorid (PVC), PET eller balsatre; og limte skjøter, belegg (polyuretan) og lynledere.  

• Avskalling skjer når turbinblad i stor hastighet treffer regn, snø, hagl og andre partikler i lufta.
• De mest brukte turbinene er Vestas V112- 3.6 MW, V117-4.2 MW, V136- 4.2 MW og Siemens Gamesa SG-4.3-130 og SG-4.1-142.   
• Tipphastigheten på disse turbinene er fra 359 – 386 km/t. Avskalling begynner ved hastighet på 100 – 120 km/t.
• Leading Edge Erosion» er beskrevet som et av de største problemene til vindkraftindustrien, fordi avskalling endrer geometrien på turbinbladene  og gir redusert virkningsgrad og derav redusert strømproduksjon. Ved alvorlig avskalling kan strømproduksjonen bli redusert med 25 %. Forurensingsproblemet blir ikke nevnt av bransjen/ vindkraftindustrien.
• Eksempler på alvorlig avskalling:
  – I 2018 måtte det utføres nødreparasjon på bladene til 140 av de 175 turbinene ved London Array vindkraftverk grunnet betydelig avskalling.
  – To måneder tidligere måtte produsent demontere 87 av 111 turbiner ved Anholt vindkraftverk i Danmark av samme årsak.
  – Begge anleggene har rotordiameter på 107 m med tipp hastighet på 252 km/t, og hadde da vært i drift i mindre en 5 år.

• Partiklene som blir revet løs fra turbinbladene inneholder i tillegg til karbonfiber, glassfiber og epoksy også 30-40 % Bisfenol A
• Bisfenol A kan i ganske små konsentrasjoner skade forplantningsevnen til mennesker og alle andre organismer, og vi ser en betydelig økning i mengde og bruk av Bisfenol A.  En stor del av økningen skyldes produksjon av turbinblader av epoksyforbindelser.
• Avskallede partikler fra turbinblader er som en Trojansk hest; når partiklene havner i fordøyelsessystemet til mennesker og dyr vil økt temperatur og magesyre frigi Bisfenol A fra partiklene. 

• Avskallede plastpartikler  og epoksyforbindelser blir spredt over store områder i og rundt vindkraftverket.
• For private brønner uten rensing, kan dette bli et stort problem.
• I vindkraftverkenes tiltaksplaner for drikkevannskilder er mikroplast ikke nevnt.
• Drikkevatn er sjelden eller aldri planlagt overvåket for mikroplast og epoksyforbindelser.

• Store mengder insekter treffes av og klistres til  turbinbladene.
• Insekter og annen forurensing fører til endring av geometrien på bladene.
• Endret geometri fører til redusert strømproduksjon.
• For å unngå tap blir bladene vasket ved behov.
• Det brukes høytrykksvasking med droner eller kraner og klatrere brukes også.
• Kjemikaliene blir ført med vinden og medfører forurensing av fjellområder, bekker, elver og vann.
• Avising foregår på ulike måter, og metodene varierer nok fra anlegg til anlegg. Det finnes ingen tilgjengelig informasjon om metodene som brukes eller om frekvens, verken fra vindkraftselskap eller underleverandører som utfører avising av turbinblader i Norge.
  

Det en stor fare for utslipp av olje  i anleggsperioden eller uhell i drift av vindturbinene.  Hydraulikksystem, gir, kjølevannsystem og smøresystem for hovedlager og lager til turbinblad gjør at hver turbin inneholder opptil 3 000 liter olje fordelt på motorolje, smøreolje, girolje og hydraulikkolje. 

• Hydraulikkaggregatet som styrer vridningen på turbinbladene inneholder ca. 1000 l hydraulikkolje og operer med et trykk på ca. 260 bar. 
• Giret som er plassert mellom generator og turbinbladene, inneholder mellom 1000 – 1500 l girolje. 
• Det er flere kjølesystemer i turbinen, og alle inneholder vann iblandet flere typer kjemikalier som glykol for å forhindre frost, kjemikalier for å forhindre korrosjon og groe i rørsystemer og utstyr. Total mengde kjølevann med kjemikalier er 1000 – 2000 l.
• I tillegg til dette er der et automatisk gris smøresystem som smører hovedlageret i propellhuben og lagrene til turbinbladene.
• Gris smøresystemet presser gris inn i lagrene med jevne mellomrom, overskytende gris blir presset ut mellom lager og vinger og spredd i terrenget rundt turbinen

• En vindturbin inneholder stål, kobber og elektronikk, og ca 85 % av komponentene kan gjenbrukes.
  
• Turbinblad derimot, er laget av glassfiber, og kan vanskelig gjenbrukes.
  
• Det har vært utprøvd ulike måter å resirkulere turbinblader, som å separere fibre for gjenbruk,  bruke deler av turbinbladene som pellets eller byggemateriale, osv. 
• Fram til 2022 tas det ned rundt 8000 turbinblader i USA og rundt 3800 årlig i Europa.
  
• I USA går turbinbladene til deponi, der de blir gravd ned. I EU blir turbinblader også brent.