av styreleder Eivind Salen

Fredag 4. mai kom et glimrende og etterlengtet vedtak fra Statsforvalteren i Rogaland. Problemet var bare at vedtaket ikke var et vedtak, men en kladd. Fredag 11. mai kom det endelige vedtaket. Stikk motsatt.

Saken gjelder Fjaler kommunes vedtak om å dispensere fra kommunens reguleringsplan og å samtykke til økt rotordiameter for vindkraftverket og å fylle i sjø. Dette er et punkt som går igjen i svært mange vindkraftsaker. Det er naturarealene som blir tatt. Disse er regulert til Landbruk-, Natur- og Friluftsliv (LNF), og for å gjøre det om til industriarealer for vindkraftverk må arealene omreguleres eller det må bli gitt dispensasjon. I stor skala er dette gjort som om det var en formalitet, men dette er en formalitet som ikke er hjemlet i noe lovverk.

Første vedtak – 4. mai, 2021

Det første vedtaket på klageavgjørelsen ble sendt ut med korrekt brevhode, underskrift av to seniorrådgivere og med påtrykk Dokumentet er elektronisk godkjent. Det går i kopi til 18 mottakere, korrekt listet opp, og det er på til sammen 7 sider. Vedtaket er et avslag. Avslaget er godt begrunnet og godt bygget opp gjennom alle de 5 sidene frem til avslaget. Det er en logisk rekke av argumentasjon som gjør at det ikke er mulig å komme til noen annen konklusjon.

Andre vedtak – 11. juni, 2021

Det andre vedtaket er atskillig kortere. Kun fire sider. Og i stedet for argumentasjon, er det en lang rekke sitater. Særlig blir Ot.prp. nr. 32 (2007 -2008) trukket frem, der det på s. 243 i departementets merknader til forutsetningene i pbl. § 19-2 andre ledd «går fram at vilkåra for å gje dispensasjon alltid vil være til stades når det er gjeve endeleg konsesjon etter energilovgivinga.»

Dette er den evinnelige bomben som sprenger all saksbehandling i vindkraftsakene. De viser til en setning i forarbeidene, og lar den gjelde sterkere enn loven.

Det andre som blir trukket frem er et brev fra Kommunal- og moderningseringsdepartementet til Statsforvalteren i Agder, 2.3.2021, der den samme formuleringen i forarbeidene blir trukket frem. Det står sitert at «kommunen må med andre ord ha en saklig grunn for ikke å dispensere«, stikk i strid med det som er innholdet i loven og også i strid med redegjørelsen spesialrådgiverne i Rogaland først gjorde.

Det er også spesielt at dette brevet, datert tidlig i mars, er noe vi ikke kjenner til i offentligheten, dette er første gang vi ser spor av det. Og Motvind Norge har flere brevvekslinger på gang med statsforvalteren i Agder, og også i Innlandet, nettopp om disse sakene her.

Med begrunnelsen at «lovens vilkår for å kunne dispensere er til stades» og at Statsforvalteren har «lagt stor vekt på omsynet til det kommunale sjølvstyret», så blir klagen ikke tatt til følge.

Men det stinker. Det blir ikke argumentert med kommunens selvstyre gjennom teksten, det blir bare hengt på til slutt som en slags pynt. Og det skjer samtidig som Tysvær kommune i Rogaland blir totalt overkjørt i forsøket på å ivareta egne arealer og egne innbyggere i møte med vindkraften. Det samme er Sandnes kommune blitt, også i Rogaland.

Det kan synes som det kommunale selvstyret blir vist til i saker som går til vindkraftens fordel, men blir ignorert i saker som ikke gjør det.

Vår vurdering

Vi i Motvind Norge angriper formuleringen «vilkårene alltid til stede» som har festet seg både hos politikere og i administrasjonen. Det er en formulering gjort under forutsetningen at prosessene i saksbehandlingen etter Energiloven (EL) er like gode eller bedre som etter Plan og Bygningsloven (PBL). Det er veldig lett å peke på punkt etter punkt hvor dette ikke er tilfelle. Statsforvalteren i Rogaland gjør det selv, helt korrekt, i det opprinnelige vedtaket.

Fra naboer får vi meldinger om at dette fratar dem all reell klagerett og høringsrett som part i saken. Kommunen trenger ikke begrunne noen ting, bare vise til en setning i forarbeidene om at «vilkårene alltid er til stede», og så kan på dette grunnlag alle klager bli avvist uansett hvor sterke de er.

Nye opplysninger i saken vil ikke bli tatt hensyn til. Feil i vedtakene vil ikke bli rettet opp. «Det kunne blitt endret til 100 turbiner», skriver en av klagerne, «og gjort ende på alt liv på jorden», kan vi legge til. Formuleringen «vilkårene alltid til stede» overprøver all reell prøving av saken, all fornuft, alle hensyn, alt.

Det er simpelthen dette det første vedtaket fra Statsforvalteren i Rogaland gjør rede for. Det er uhyre interessant lesning, og kjærkomment å se denne argumentasjonen bli fremført av det offentlige, og ikke av oss frivillige som her gjør arbeidet det offentlige skulle gjort. Innbyggere og arealer blir ikke ivaretatt. Det er utbygger og investeringer som blir vist alle hensyn.

Slik skal det ikke være. Det første vedtaket er riktig, det andre er galt. Men det er i vindkraftens Norge det andre som gjelder. Kampen fortsetter. Med økt styrke.

Vedlegg

Motvind Norge om Lutelandet

13.5.2021 Statsforvalteren tar tak i skandalen på Lutelandet (om denne saken)

8.6.2021 Tilfellet Lutelandet: Når det offentlige svikter (om støy og støyavtaler)