Det å hevde at mye annet er verre enn det man selv driver med, er en velkjent debatt-teknikk. Gaute Tjensvoll i vindkraftselskapet Fred. Olsen Renewables AS driver teknikken til nye høyder i Nordnorsk debatt 2. januar.

Tekst: John Fiskvik, Styreleder Motvind Norge

I sitt tilsvar til mitt innlegg 23.12.24 unnlater Tjensvoll systematisk å kommentere min kritikk av de negative effektene av vindkraft. Det er den beste dokumentasjon på at han faktisk ikke har noe reelt forsvar for de skadene vindkraft gjør. Et slikt forsvar finnes da heller ikke.

Tjensvolls tilsvar er et klassisk eksempel på hvordan man bortforklarer de negative sidene ved en sak (vindkraft), mens fordelene blir til en solskinnshistorie. Ikke på noe punkt går Tjensvoll inn på en konkret diskusjon av punktene jeg anfører mot vindkraft og som folk er opptatt av; Blant mye annet visuell forurensning, støy, mistrivsel, tapt eiendomsverdi, økte strøm- og nettleiekostnader.

I stedet hevder Tjensvoll at Motvind Norge sprer usannheter og konspirasjonsteorier.

Det er lov å tjene penger i Norge, og det er liten tvil om at det er motivet for Tjensvoll og hans kolleger i vindkraftbransjen. De som vil, må gjerne kalle dette en konspirasjonsteori fra min side. Og de som tror at Tjensvoll og hans kolleger primært er opptatt av å redde klimaet, har selvsagt full anledning til å tro det!

Jeg sammenlignet vindkraftindustrien med tobakksindustrien i det innlegget Tjensvoll svarer på. Det syns Tjensvoll var «en absurd parallell som ikke bare er villedende, men også dypt uansvarlig.» Men sammenligningen står seg godt etter Tjensvolls svar. Det som kan diskuteres er hvem som er best til å snakke ned de negative konsekvensene av egen virksomhet.

Tjensvoll legger mye energi i å fortelle at det er så mye annet som er verre enn vindkraft, som om det unnskylder de omfattende skadene vindkraft gjør. Når vindturbiner dreper fugl, hevder Tjensvoll at katter dreper flere. Ifølge ham tar også biltrafikken flere fugler enn vindkraftverkene, og overfiske reduserer mattilgangen i fuglefjellene. I mangel av argumenter tyr Tjensvoll til relativisering og lener seg på primitive argumenter som at enøk er mindre lønnsomt enn vindkraft og at arealet for vindkraftanlegg er forsvinnende lite.

Denne typen argumentasjon har som åpenbar hensikt å få oppmerksomheten bort fra negative sider av egen virksomhet, ved å vise til at mye annet er langt verre! Men de reelle skadene som vindkraftverk påfører natur, biologisk mangfold og folks levevilkår blir ikke noe mindre av den grunn. Og de kommer på toppen av all annen skade.

Tjensvoll skriver også dette: «Motvind Norge framstiller vindkraft som en trussel mot biologisk mangfold og norsk natur, men unnlater å nevne at arealet brukt til vindkraft utgjør mindre enn 1 % av Norges totale skogsdriftsareal.» Så kommer stjerneargumentet: «Vindkraft bruker bare noen promiller av arealene til andre næringer i Norge, og har derfor mindre påvirkning på biologisk mangfold». Igjen, – så lenge noen andre (her skogsdriften) bruker mer areal og dermed påvirker naturen mer, må vindkraftbransjen få ture fram uten restriksjoner.

Med den samme typen argumentasjon kan det selvsagt hevdes at det er ikke så mye å bry seg om at 100 000 norske barn lever opp i fattigdom, så lenge barn dør i store antall av krig i Gaza og Ukraina og av borgerkrig og sult i Sudan!

Tjensvoll anklager oss for manglende forståelse for klimautfordringene, mens han selv tydeligvis ikke har forstått at klimaomstillingen må skje innenfor naturens tålegrenser. At alle tiltak som er bra for naturen, er bra for klimaet. For Tjensvoll er det ikke noe problem at vi raserer de mest ikoniske landskapene i Norge og anlegger milevis med veier i fjellheimen. Selv kan Tjensvoll ikke godtgjøre at vindkraftanleggene bidrar med noen som helst CO2 reduksjon. Dette fordi det ikke foreligger noe CO2 regnskap for vindturbinenes utslipp i hele livsløpet (fra vugge til grav). Faktum er at vindkraft betyr kraftig økt ressursbruk, både av natur, arealer, materialer og sjeldne jordarter.

Tjensvolls argumentasjon nærmer seg det latterlige her: «Fiskvik og Motvind Norge har over tid vist at deres strategi handler mer om å spre frykt og forvirring enn å fremme konstruktive løsninger.» Hvis det er noen som «over tid» forsøker å skape frykt i energidebatten, er det nettopp Tjensvolls vindkraftbransje. Der brukes redselen for klimaendringer som selve stjerneargumentet for nye vindkraftverk. Tjensvoll skriver: «Som en offentlig stemme har Fiskvik et ansvar for å fremme løsninger, ikke å blokkere dem. Hans retorikk bidrar til å forsinke Norges nødvendige omstilling til fornybar energi, noe som vil ha alvorlige konsekvenser for både klima og samfunnsutvikling.»

Motvind Norge forsinker ikke omstillingen til fornybarsamfunnet, slik han hevder. Tvert om anviser vi en alternativ vei som vil gi oss nok kraft, men som er mer bærekraftig, som sparer naturinngrep, som er billigere, som fremmer norsk næringsutvikling og som skaper langt flere arbeidsplasser enn hva vindkraften gjør. Dette er godt dokumentert i vår rapport «Energipolitikk på naturens premisser – til beste for klima, naturmangfold, mennesker og næringsliv» https://energiognatur.no/

Så kommer Tjensvoll med en udokumentert påstand om at vindkraft stabiliserer strømprisene over tid. Vindkraft stabiliserer ingen ting. Den bringer ustabilitet inn i kraftsystemet som vannkrafta må kompensere for. Det som er helt sikkert, er at mer vindkraft vil drive strømkostnadene oppover. I Norge er systemkostnadene knyttet til innregulering av ustabil kraft seksdoblet siden 2021. Samtidig må det bygges mye mer strømnett som driver nettleia videre oppover. Dette betales av norske husholdninger, norske kommuner og norsk næringsliv.

Så stiller Tjensvoll et retorisk spørsmål om hva som ville ha skjedd med strømprisene i Norge de siste tre årene uten vindkraft. Det kan ingen svare på – heller ikke Tjensvoll. Det som er helt sikkert, er at det markedskoblingen til høyprismarkedene i EU og England som er hovedårsaken til de høye strømprisene i Sør-Norge. Det er ikke markedets skyld. Det kunne ha vært avverget hvis politikerne hadde vært villige til å regulere markedet og hindre prissmitten.

Så beskylder Tjensvoll oss og våre meningsfeller for å låse Norge til fortiden. I så fall er vi på linje med et økende flertall i folket som for lengst har innsett at vindkraft ikke er løsningen på Norges energiutfordringer. At Tjensvoll angriper Motvind Norge er vi vant til, men det er langt fra vi alene som stopper vindkraftutbygging – det er engasjerte, våkne og oppegående folk og politikere i lokalsamfunn over det ganske land. Det neglisjerer Tjensvoll glatt i sin iver etter å forsøke å «tråkke» på Motvind Norge, meg som leder og et flertall i det norske folk. Men, det er slett ikke uventet; Vi kjenner Tjensvolls fremgangsmåte så altfor godt fra før.

Når skal Tjensvoll og hans meningsfeller begynne å realitetsorientere seg?

Nok er for lengst nok!