Representanter for det samiske miljøet gjør en enorm innsats for naturvernet, og fortjener å bli takket for dette.

Tekst: Kjetil Sørbotten, politiker for Rødt

Giitu.

Takk, Giitu, et av de få ordene jeg kan på samisk, men kanskje det viktigste. Det viktigste ordet, uansett språk.  En anerkjennelse av en ønsket handling. Takk til det samiske miljøet. Takk til reindriftssamene. Takk for innsatsen mot vindkraften. Mot industrianlegg i naturen. Takk for at dere har tatt denne belastningen. Takk for at dere minner oss på hvor verdifull naturen er. Hvor viktig balansen i naturen er. Takk for at dere minner oss på at naturen har sin egen agenda, sin egen tidsoppfatning, sin egen motivasjon. Så ulikt den agendaen vi har. Så ulik den tidsopplevelsen vi har i dag, men som vi alle en gang hadde. Takk for at dere har gått i fronten for å beskytte våre felles naturområder. De naturområdene vi har delt i flere tusen år. Der vi har sameksistert i flere tusen år. Der vi har hatt en felles forståelse for viktigheten av naturen.

Giitu.

Stadig flere tar avstand fra naturen, fra seg selv. Det er lett å glemme at vi er en del av den, avhengig av den. Den fremstår fremmed. Betraktet utenfra. Som turister, besøkende. Naturen som noe utenfor oss selv, noe uforståelig og ulogisk. Som en fiende, en hindring for veksten, som må overvinnes. Som kan ofres for kapital, for vekst og for tyske pensjonsfond. Som kan eies av store internasjonale investeringsselskap. Som det kan settes en pris på. En pengesum som symbol på verdien av vår allmenning og beiteområder. På verdien av flere tusen års tradisjoner for naturbruk.

Generasjon etter generasjon har satt igjen sine fotavtrykk i disse områdene. En generasjon har ikke rett til å ødelegge dette.

Naturen kan ikke kjøpes. Den kan ikke eies.  Den kan ikke gis bort til eller pantsettes av investeringsselskap. Naturen er evig, i motsetning til oss, som er forgjengelige. Hva er vel 80-90 år sammenlignet med 10-20.000 år.  En halv time av et år, noen minutter av et døgn, og av menneskets historie, noen sekunder av et døgn.

Takk for at dere er der også for oss.  Vi som ikke helt har glemt hvor vi kommer fra. Vi som fremdeles kjenner brusing i blodet når vi ser ut over den store naturen. Som kjenner at våre gener synger når vi går i fjellet. Vi som har kjent årstidenes utfordringer på kroppen, ikke bare på vei til bilen, og som har sett uværet komme mot oss på fjellet, ikke bare på Yr. Vi som jakter, som plukker bær og fisker. Vi som også høster av den naturen dere deler med oss. 

Giitu.

Naturen er vår vugge og vår grav.  Den har tålt generasjoner etter generasjoner. Våre besteforeldre, oldeforeldre og tippoldeforeldre har gått i de samme fjellene.  Gått over den samme vidda.  Fisket i de samme vann og jaktet i de samme områder. Generasjon etter generasjon har satt igjen sine fotavtrykk i disse områdene. En generasjon har ikke rett til å ødelegge dette. Det har vært mange før oss og det skal komme mange etter oss. Hvordan vil vi huskes? Hva blir vår arv?

Vi vil ikke skyve dere foran, men står mer enn gjerne bak dere. I kampen for naturen, kulturen, tradisjonen og for hverandre. For vår felles rett og plikt til å ivareta vår arv til våre etterkommere.

Så for det dere gjør, de dere er, og for det dere hjelper oss å huske.

Giitu.

Naturen kan ikke kjøpes. Den kan ikke eies.  Den kan ikke gis bort til eller pantsettes av investeringsselskap.