Tirsdag 17. oktober arrangerte Norwegian Offshore Wind en havvindkonferanse i Oslo, med 300 deltagere. Bjarne Jensen, som er leder for Motvind Norges havvindutvalg, forklarte for de fremmøtte hvorfor havvind er et blindspor.   

Tekst: Bjarne Jensen, leder av Motvind Norges havvindutvalg

Olje-og energiminister Terje Aasland fastslo i åpningsintervjuet med arrangøren at «[d]et gikk ordentlig galt på landvind». Dette er jo helt korrekt, men uvante toner fra Aasland, som har markert seg som en varm forsvarer av vindkraft på land, i fjæra og til havs. Blant annet ønsker han at det raskest mulig skal bygges ut havvind utenfor Helgeland og Finnmark. Da Aasland ble spurt om staten kan bidra med mer enn de 23 milliardene som allerede er avsatt til Sørlige Nordsjø 2, kunne han ikke love noe. Flere vindkraftselskaper uttrykker at de trenger mer statlig støtte, da havvindproduksjonen i seg selv ikke gir tilstrekkelig lønnsomhet. Som Motvind Norge lenge har advart om, er havvind et subsidiesluk uten like.

Åslaug Haga, som er direktør i vindkraftorganisasjonen Fornybar Norge uttrykte at vi «må for all del unngå det samme som skjedde med vindkraft på land». Som kjent har denne satsningen vært mislykket på mange måter, og det merkes i bransjen. Haga håper at vindkraft til havs skal generere store inntekter for egne medlemmer. Industriutbygging til havs vil naturligvis gå på bekostning av naturverdier, men dette er i orden i Hagas verden, bare vi sørger for at disse naturverdiene er beskyttet «godt nok».

Kjetil Lund, som et direktør for Norges vassdrags- og energidirektorat har tidligere vært tydelig på at regjeringens havvindsatsning ikke er utredet grundig nok.«Snakker vi om veldig mye havvind, vil det norske kraftsystemet ha store problemer med å håndtere denne kraftmengden, både systemmessig og for å unngå priskollaps», advarte han på konferansen. Slik Lund ser det, gir det «liten mening å først bruke norske skattebetaleres penger på å bygge havvind for deretter å gi utlendinger billig strøm.»

Noe av det som har sjokkert og motivert våre medlemmer til å hindre vindkraftutbygging, er de mange dokumenterte lovbruddene i vindkraftsaker.

Mye av tiden på konferansen ble brukt til å fortelle om alle stedene og havnene som vil kunne brukes for å bygge og sammenstille vindturbiner. Selskapet MENON ECONOMIC presenterte en rapport som viser at det er 14 havner som oppgir de vil satse på dette, som angivelig vil gi 6400 arbeidsplasser årlig. Rapporten viser imidlertid at dette er ren ønsketekning fra havnene. Det er ikke gjort noen vurdering av om det er noen som er villig til å betale for dette. Heller ikke konkurransen fra andre land er vurdert. Likevel konkluderer rapporten med at arbeidsplasser tilknyttet europeisk havvind først og fremst vil legges til Norge. Det å «klargjøre» områder for havvindutbygging er svært kostbart. Det er derfor ikke overraskende at utbyggere vil ha dette dekket av staten. Akkurat dette ble heldigvis tydelig avvist av Terje Aasland.

Representanter fra fiskerinæringen påpekte at de frykter å bli fortrengt fra havet. De påpekte at fiske er den mest fornybare næringen som finnes. Fisken gyter, vokser opp, blir fisket og gir mat på bordet, og slik kan det fortsette igjen og igjen, forutsatt at ressursene forvaltes klokt. Også fra Universitet i Agder kom det en kritisk røst. I foredraget «Havvind i Motvind» ble konferansedeltagerne minnet om alt som gikk galt da det skulle bygges ut vindkraft på land. Ikke overraskende brukte organisasjonen Zero det meste av sin tilmålte tid til å fremsnakke havvindsatsingen. Det samme gjorde stortingspolitikere som deltok.

Da jeg ble intervjuet på scenen, fortalte jeg først om Motvind Norge som demokratisk medlemsorganisasjon med 18 000 medlemmer. Noe av det som har sjokkert og motivert våre medlemmer til å hindre vindkraftutbygging, er de mange dokumenterte lovbruddene i vindkraftsaker. Ettersom jeg kjenner Tysvær-saken spesielt godt, valgte jeg å bruke den som eksempel. Naturen i Tysvær er rasert av vindkraftutbygging. Myrer er fylt igjen og hubroene har forsvunnet. Støyforurensning med påfølgende helseproblemer kommer på toppen av dette.

Når man ser den store viljen til å hoppe bukk over lover og regler, er det logisk å tenke seg at det kan gå like ille, eller enda verre, for seg til havs- hvor ingen naboer kan følge med. For havvind finnes det ennå ikke regelverk tilsvarende det som finnes for olje-og gassvirksomheten. Naturmangfoldloven gjelder ikke offshore. Ifølge Klima- og miljødepartementet venter man et lovforslag til en havmiljølov i løpet av 2024. Jeg fikk påpekt at forslaget om å innskrenke innsynsretten er bekymringsverdig. Inntrykket man nødvendigvis får, er jo at myndighetene har interesse av å skjule det som foregår i havvindbransjen, noe som er lite tillitvekkende.

Når man ser den store viljen til å hoppe bukk over lover og regler, er det logisk å tenke seg at det kan gå like ille, eller enda verre, for seg til havs- hvor ingen naboer kan følge med.