Havvindsatsningen vil være enormt krevende å finansiere, noe som vil gå hardt utover den norske velferden. Vi kan vente oss permanent høye strømpriser og tapte arbeidsplasser i distriktene.

Tekst: Bjarne Jensen, leder av havvindutvalget i Motvind Norge

29. mars ble de norske havområdene Nordsjø II og Utsira Nord utlyst som prosjektarealer for havvind. Dette ble annonsert av statsminister Jonas Gahr Støre og olje- og energiminister Terje Aasland, som for anledningen oppholdt seg om bord i båten MS Brisen, i Oslofjorden. Det er relativt godt kjent at havvindsatsningen vil være kostbar for norske skattebetalere. Imidlertid har det blitt skapt et feilaktig inntrykk av at kostnadene kun vil være store i startfasen. I forbindelse med den nevnte utlysningen bekreftet Terje Aasland at den planlagte havvindutbyggingen vil koste fellesskapet dyrt. På pressekonferansen sa han at Olje- og energidepartementet (OED) vil be Stortinget bevilge opptil 15 milliarder kroner i støtte til utbyggingen av Sørlige Nordsjø 2 (SN2) i en periode på 15 år fra ca. år 2030 til 2045. Dette er penger som vil gå på bekostning av sykehus, skoler, barnehager, eldreomsorg, trafikksikre veier og andre allmennnyttige formål.

Utbyggingen av SN2 vil være på grunt vann i området Store Fiskebank, og da med bunnfaste vindturbiner. Dette er teknologi vindkraftbransjen selv kaller «moden teknologi», og det skulle da ikke være behov for statlige subsidier. Konsekvensen kan bli at det overføres offentlige midler (våre skattepenger) til selskaper som allerede har store overskudd, selskaper som Equinor, Shell, Lyse, Statkraft, BP, Macquarie GIG, Ørsted, Total og andre. Videre har Staten «glemt» å få med at selskapene må stille bankgarantier for fjerning og opprydding etter endt levetid. Det vil resultere i at det også må bruke offentlige midler til dette.

På pressekonferansen ble det spurt om hvor store statlige subsidier som var nødvendig på Utsira Nord som skal bygges ut med flytende turbiner. Da ble OED-ministeren forvirret og så på statsminister Støre. Verken Aasland eller Støre kunne svare på dette. Det er mulig at svaret ligger hos Equinor, som har brukt omtrent 6 milliarder (for det meste offentlig støtte) for byggingen av Hywind Tampen.

Utsira Nord blir ca. 15-20 ganger så stor som Hywind Tampen, og vil dermed koste rundt 100 milliarder kroner. Et anslag er at ca. 50 milliarder vil måtte dekkes med offentlige midler. Bydere på konsesjoner for flytende havvind må i dag beregne seg opp til 2 kr/kWh for å regne prosjektene hjem. Det betyr at med mer havvind løses det inn en stadig høyere strømpris. Alternativt vil differansen ned til markedspris måtte bli betalt på andre måter. Dersom det ikke skjer direkte i strømprisen, vil det finansieres over nettleie eller skatteseddelen.

Utsira Nord blir ca. 15-20 ganger så stor som Hywind Tampen, og vil dermed koste rundt 100 milliarder kroner.

At finansiering av havvind fordrer høy strømpris bekreftes også av Deep Wind Offshore-sjefen som anslår at «Legges siste års strømpris til grunn, vil ikke CFD-en koste staten noe særlig». I 2022 var gjennomsnittlig strømpris i Sør-Norge ca. 3 kr pr kWh inklusivt produksjon av strømmen (kr 2.40 pr. kWh), nettleie, moms og andre avgifter. Konsekvensen av en slik strømpris er at staten må betale ut minst 50 milliarder i året i strømstøtte, og alle smelteverk i Norge vil måtte legges ned. Dette vil føre til at svært mange arbeidsplasser i distriktene forsvinner.

I tillegg kommer store investeringer i overføringskablene til land, samt at strømnettet på land må bygges kraftig ut. Heller ikke dette har regjeringen noen tall på. Men siden vindkraft er variabelt, vil det bli en overdimensjonering av nettet for å ta unna peak load i korte perioder, mens kapitalen nedlagt i kablene det meste av tiden står uutnyttet. Regningen for dette veltes over på strømkundene i form av høyere nettleie.

Så innrømmer NVE i sin siste rapport at heller ikke på havet produserer vindturbiner strøm når det ikke blåser. Det er derfor behov for like mye balansekraft som den energien som blir installert på havet. I Norge har vi bare vannkraft som kan brukes når det ikke blåser. Hvor mye utbygging av vannkraft som er nødvendig og hva det vil koste, hvor mange vernede vassdrag som må legges i rør har heller ikke OED gjort noen vurderinger av.

I en artikkel sier Kjell Erik Eilertsen «Dette er klimapolitisk kraftforbruk og krever massiv offentlig finansiering, basert på dine og mine penger. De private aktørene har vært flinke lobbyister og er i ferd med å bli den nye lønnsadelen i Norge, med staten som garantist. […] Det er tydelig at Statnett har utvidet rollen fra å være tilrettelegger for sentralnettet til å være en pådriver for en politikk som svekker Norges konkurranseevne, kronen og sender renten til værs.»

Noen konsekvenser av havvindsatsningen kan oppsummeres slik:

·       Svært høy strømpris i all framtid

·       Tapte arbeidsplasser i distriktene

·       Høy rente

·       Høyere priser grunnet inflasjon

·       Mindre penger til offentlige tjenester

·       Store overføringer av skattepenger til private bedrifter

Det norske samfunnet er åpenbart ikke tjent med dette. Motvind Norges havvindutvalg vil derfor på det sterkeste advare mot den lite gjennomtenkte havvindsatsningen.

29. mars ble de norske havområdene Nordsjø II og Utsira Nord utlyst som prosjektarealer for havvind. Grafisk design: Motvind Norge