harøy sandøy

Høringsinnspill til Nye Sandøy vindkraftverk

Motvind Norge ser det som galt å ta en søknad […]

Forfatter:

Motvind Norge

Kategorier:

Publisert:

21. april 2022

Del:

Motvind Norge ser det som galt å ta en søknad om ny konsesjon opp til ny behandling før det har vært et ordentlig oppgjør med det gamle konsesjonssystemet. På bildet skimter man Sandøy vindkraftverk i det fjerne. Foto: Privat. Gjengitt med tillatelse.


Motvind Norge har levert høringsinnspill vedrørende Nye Sandøy vindkraftverk. Innspillet gjengis i det følgende i sin helhet.

Tekst: Hildegunn Flengstad og Eivind Salen

Høring ny konsesjon for Nye Sandøy vindkraftverk

Motvind Norge vil med dette levere høringsuttalelse i saken om ny konsesjon for det som nå skal hete Nye Sandøy Vindkraftverk. Vi mener det ikke skal gis ny konsesjon for en ny periode, og at det følgelig ikke er nødvendig å skifte ut rotorbladene og tårnhus heller.

Hovedargumentasjonen for vårt syn går på at dette vindkraftverket bryter støyretningslinjen med å ha hus liggende altfor nærme turbinene, og dermed kommer over støygrensen på Lden 45 dB(A) i et beregnet årsgjennomsnitt gjort av utbygger gjennom et innleid konsulentselskap. Det er ikke noe argument at dette har husene med menneskene som bor der allerede gjort over lang tid. Her søkes det ny konsesjon, hvor grensen brytes. Det er også galt å ta en søknad om ny konsesjon opp til ny behandling før det har vært et ordentlig oppgjør med det gamle konsesjonssystemet.

Saksdokumentene

I den nye konsesjonssøknaden er det to dokumenter tilgjengelig på NVE sine sider. Det ene er konsesjonssøknaden, med detaljplan og MTA-plan. Det andre er støyberegningene utført av Kjeller Vindteknikk som en del av Norconsult. Også søknaden er levert av Norconsult AS, på oppdrag fra Sandøy Vindkraft AS. De skriver at dokumentet bare må benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og ikke må «kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier». Dette synes vi er en merkelig ting å skrive i en offentlig søknad om tilgang til felles arealer og felles ressurser.

Det virker også å være flere dokument som skulle vært tilgjengelig. Det er et dokument av 31.05.2021, kalt 01 i tabell på side 2, hvor det har vært sendt til «NVE for uformell gjennomgang innen endelig avgjørelse». For støyrapporten er det dokument av 30.04.2021 og 11.05.2021 som ikke er tilgjengelig på nettsiden. Vi mener dokumentene underveis også skulle vært offentlig tilgjengelig, slik at alle som vil kan få innsyn i prosessen. Det er riktignok en lenke nederst på siden med innsyn, men det er vanskelig å finne frem til de relevante dokumentene der.

Støyrapporten

Støyrapporten er utført av en profesjonell aktør som har blitt brukt i beregninger av støy fra mange vindkraftverk, og som nå enten skulle vite bedre eller være satt på plass av NVE og/eller OED for bruk av misvisende informasjon, uriktige parametere og det som nå skal være avslørt som tjuvtriks. For eksempel setter de lufttemperaturen til 15 °C som gjennomsnittstemperatur for året. Så høy er ikke gjennomsnittstemperaturen. De skriver at de er testet med gjennomsnittlig temperatur på 7 °C, og skriver videre at de testet for denne temperaturen «for å se på sensitiviteten av lavere temperatur på støynivåene», og de fant en «økning på maksimalt 0,2 dB i beregningene for Harøy vindpark (sic)». Vi må formode det er Nye Sandøy vindkraftverk de mener? Eller er det sånn at de beregner støy for et svakere vindkraftverk, og tar for gitt at resultatet vil bli det samme også for et sterkere?

Vi mener støyen når den først skal beregnes etter et utilstrekkelig system som dette er, så må i det minste parameterne være mest mulig riktige og til fordel for beboerne som skal leve med vindkraftverket nær seg. Det skulle selvsagt vært brukt reelle og sannsynlige gjennomsnittstemperaturer. Det er ingen grunn til å bruke 15 °C, og ikke riktig at det går an å «teste andre temperaturer» for så å gå tilbake til denne som er feil.

Uansett er erfaringene at beregningene ikke er nøyaktige, og plagegraden er større enn modellene legger opp til. Norconsult bruker det gamle systemet, som får folk til å føle seg overkjørt og at energimyndighetene viser større hensyn til vindkraftprodusentene enn til beboerne og naturen som skal leve med vindkraftverket nær seg og i seg.

Vi mener det ikke er noen vei utenom avstandskrav, og at det er det eneste som kan gjøre folk sikre på at regelverket er fulgt. Når det er utbygger som bestiller konsulentselskap som beregner støynivå ut ifra utilgjengelige og vanskelig forståelige datamodeller, så øker det utryggheten og det bidrar i seg selv til plagegraden.

Hvorfor blande inn eksisterende turbintype, når det relevante for en endring er støyplagen i det nye?

På side 9 i støyrapporten gjør Norconsult et grep det er vanskelig å forstå hensikten med. De skriver om målinger for «en tilsvarende turbin» plassert et sted i Danmark, og så skal det tas til inntekt for at turbinene har 0,5 dB(A) lavere kildestøy enn gitt av turbinleverandør? Det er kildestøy gitt fra turbinleverandør som skal gjelde, eller så skal det gjelde en støyverdi som er høyere enn denne hvis målinger eller usikkerhet viser noe annet. Det er beboerne som skal hensyntas, ikke vindkraftprodusenten.

Det er heller ikke vitenskapelig etterrettelig å finne et støynivå et enkelt sted, og så slutte at dette skal være gjeldende også på Herøya. Så lenge det ikke er foretatt målinger på Herøya, er det støy fra turbinleverandør som skal gjelde. Det er merkelig, hvis NVE har hatt utkast til denne støyrapporten og konsesjonssøknaden til behandling, at de ikke har reagert på dette. Det fremstår også veldig utydelig hvorfor de blander inn oktavdata her.

Det er uredelig sånn de to steder på side 9 oppgir at usikkerheten er 2 dB(A), for så på side 11 skrive at økningen er maksimalt 2 dB for støynivået for 9 bygg. Det kan gi inntrykk av at økningen liksom er innenfor usikkerhetsmarginen, men den kan like gjerne gå andre veien slik at den egentlige støyen blir 4 dB høyere. Så får resten en økning på 1 dB, skriver de.

Men det er ikke økningen som skal være poenget, det er resultatet. Da viser tabell 3-1 på side 11 at en hel rekke hus (11 stk) med den nye konsesjonen kommer langt over støygrensen. Vi ser også at bebyggelsen er langt nærmere enn akseptabel avstandsgrense i Bayern og andre områder i Europa, der nærmeste bebyggelse med støyfølsom bruk må være 10 ganger turbinhøyden unna. Det er å utsette befolkningen for uakseptable helseplager å plassere turbinene nærmere. Her bryter de også støyretningslinjen, og kan derfor ikke godkjennes.

Hva de skriver i delkapittel 3.3 viser at også dagens løsning ikke kan aksepteres, og at vindkraftverket ikke kan få forlenget konsesjon selv med dagens turbiner. Støyregelverket er brutt. Tabell 3-2 viser langt høyere verdier enn det akseptable.

«Real Case» må de slutte med å bruke

I delkapittel 3.4 bruker Norconsult lokal vindstatistikk for Harøy for å beregne det de kaller «Real Case». Dette er irrelevant. Allerede Worst Case er dårlig egnet til å beregne reell plagegrad av vindkraft, Real Case er uegnet og skal ikke brukes. Vedlegg 5 viser hus og bygg fra A til CC i alfabetrekker, med støy opp mot 40 dB og godt over det. Det er altfor mange plaget av et altfor lite vindkraftverk. Både konsesjonsforlengelsen og konsesjonsendringene må avslås.   

Konsesjonssøknaden

Støy alene er nok til ikke å kunne gå videre med denne konsesjonen, verken i eksisterende form eller i endret form. Vi bruker likevel litt tid på selve konsesjonssøknaden.

De 5 turbinene som nå skal komme vil få en samlet installert effekt på 4,25 MW. Det er omtrent som en turbin plassert hvor som helst på det europeiske kontinentet eller andre steder. Konsesjonssøker tar i når de mener en økning på 0,5 MW i effekt vil gi en økning i årlig energiproduksjon på 10-12 GWh. Vår erfaring er at turbiner i Norge har forholdstall mellom installert effekt og årsproduksjon i GWh på 3,1 GWh/MW. Det vil si at de 5 turbinene til sammen vil ha en produksjon på 13,2 GWh, eller 0,013 TWh. Det er en helt ubetydelig mengde kraft som ikke er verdt plagene en fortsettelse av konsesjonen vil føre med seg.

Vi har ikke brukt tid på MTA-plan og detaljplan, da vi mener det er mer enn nok informasjon i støyrapporten og i innledningen til konsesjonssøknaden til å avvise hele dette prosjektet.

Konklusjon

Dette vindkraftverket kan ikke få godkjent endringer og kan ikke få forlenget konsesjon. Det er berørte naboer som blir plaget, og de plagene er ikke verdt den knøttlille energien dette lille vindkraftverket kan produsere.


                                                                                               

Nye innlegg