31. oktober kunngjorde Høyesterett sin dom i Acer-saken. Selv om rettsprosessen nå er over, fortsetter kampen for å få strømprisene under kontroll. 

Så har Høyesterett talt i saken om Stortingets tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke og energibyrået ACER i 2018. Høyesterett finner avgjørelsen lite inngripende og i grenselandet for om det er overføring av suverenitet i det hele tatt.

Saken som Nei til EU fremmet i rettssystemet, dreide seg om det var grunnlovsstridig av Stortinget å avgjøre en så viktig sak med bare alminnelig flertall og ikke med kvalifisert flertall (3/4 flertall) som grunnloven krever i saker med betydelig suverenitetsavståelse. Dermed har saken vært prøvd i alle tre rettsinstansene med negativt utfall for Nei til EU, men også for alle andre som hadde håpet på et annet resultat. Avgjørelsen må vi bare ta til etterretning.

Så er det viktig å huske på at rettssystemet er konserverende i sin natur. Det passer på lovene og tar først og fremst vare på det bestående. Politikk er noe helt annet. Det handler om vilje til politisk og sosial endring der det er nødvendig. Selv om Høyesterett har talt, er de politiske realitetene de samme i Norge som de var i går. Folk og næringsliv er stadig like bekymret for galopperende strømpriser som rammer oss alle gjennom skyhøy prisvekst, økende renter og inflasjon som i all hovedsak skyldes prissmitten fra utlandet.

Selv om Høyesterett har talt, er de politiske realitetene de samme i Norge som de var i går.

Det var ikke mindre enn et politisk jordskjelv da LOs største forbund, Fellesforbundet, nylig vedtok å kreve full politisk styring med kraftprisene. Det var en kraftig refs til våre politikere om at fagbevegelsen mener alvor og vil bruke nødvendige virkemidler i kampen for nasjonal styring med energipolitikken.

Reaksjonene på dommen fra enkelte Acer-vennlige politikere har vært som ventet. De håper nå at debatten skal være over. Vel, i rettssystemet er den over, men politisk fortsetter den å være like heftig – om ikke enda heftigere. Folk vet at det ikke er ACER eller EU som har skylden for at Norge har skaffet seg kraftbørs og bygget ut en aldeles unødvendig stor kabelkapasitet til utlandet. Det er et resultat av en villet politikk fra et politisk flertall på Stortinget. En forklaring kan være at man nok en gang åpenbart ikke forsto de dramatiske konsekvensene av sine egne vedtak, men absolutt ingen unnskyldning. Og i hvert fall ingen unnskyldning for ikke å rydde opp i miseren – før norsk næringsliv og industri kneler.

Det er dette vedtaket – og konsekvensene – som nå er stridens kjerne og som den politiske kampen vil dreie seg om framover. At temaet er mer enn brennaktuelt ser vi på dagens strømpriser i Sør-Norge som har passert 230 øre/kWt, som er det mangedobbelte av det som har vært vanlig de siste 20 årene. Og ennå er det en stund til vinterkulden virkelig setter inn.

Motvind Norge er sterkt engasjert i norsk energipolitikk, og vi kan love at engasjementet, arbeidet og den politiske påvirkningen for å få strømprisene under kontroll vil eskalere i tiden fremover. Kampen mot EUs fjerde energimarkedspakke er i gang – og den skal vinnes. Og vi er ikke alene.