av styreleder Eivind Salen

Det er skjedd noe feil i norsk forvaltning. De ser ikke mennesket, ser ikke samer, ser ikke andre. De ser terrawatt, penger og klimamål, der det siste forsvinner litt av syne i det prosjektene går fra skisse til realisering. De ser «behov» for «fornybar» energi, der både «behov» og «fornybar» må stå i anførselstegn. For behovet er oppkonstruert, og fornybart er ikke vindkraft.

Av alt som angår elektrisk energiproduksjon fra vindkraft er det kun vinden som er fornybar. Alt det andre er sløsing. Norge har mer enn nok kraft, selv til vårt enorme forbruk. Motvind Norge har gjennom vår motmelding vist hvordan vi kan få mer enn oppfylt vårt energibehov frem til 2050, uten en eneste vindturbin. Stikkord er energieffektivisering, og en energipolitikk på naturens premisser.

Konsekvensene

Og hva er så konsekvensen, av at den norske stat har forvillet seg inn i en politikk der ingenting er viktigere enn å produsere store mengder terrawatt og eksportere den til utlandet for å selge den dyrt?

Det er at Storheia vindkraftverk og Roan vindkraftverk fikk konsesjon. Og at de fikk forhåndstiltredelse. Det vil si at arbeidet med å bygge vindkraftverkene fikk gå i gang, og ferdigstilles, før alle rettighetsspørsmål ble avklart.

Det finnes ingen annen forklaring på dette ugjenkjennelige i norsk politikk og norsk tradisjon, enn at her har det blandet seg sammen forskjellige interesser, der noen så på terrawatten, noen så på klimamål, og noen nistirret på pengene. Ingen tenkte på rettigheter. Ikke ordentlig. Ingen tenkte på forsvarlige prosesser. Ikke i nærheten.

Og nå blir feilen forsterket til det absurde. Vi er i ukjent terreng.

Dommen i Høyesterett

For nå oppfører OED seg som om de har gjort alt rett, som om de ikke er part i saken, som om dommen i Høyesterett var en sak mellom vindkraftverket Fosen Vind AS og Fovsen Njaarke, reinbeitedistriktet. Men i denne saken har OED stått på vindkraftverket sin side, og gjør det fortsatt.

Selv når konsesjonen er dømt ugyldig, fordi menneskerettighetene er krenket, så kan ikke OED få seg til å innrømme at de har gjort noe feil. Eller at konsesjonen ikke skal gjelde.

I går hadde sametingspresidenten Silje Karine Moutka møte med OED, der hun gir uttrykkelig gir beskjed om at hun ikke aksepterer en overprøving av Høyesteretts dom. Dette er fra sametingets egne sider.

https://sametinget.no/aktuelt/fosensaken-aksepterer-ikke-en-overproving-av-hoyesteretts-dom.18917.aspx

De får dette helt riktig, og har selvfølgelig jurister og advokater til å hjelpe seg å få både lovverket og lovfortolkningen helt riktig. Det finnes ingen hjemmel, og ingen lovtradisjon, om at når et vedtak er ugyldig, så skal vedtaket fremdeles gjelde. Det er den praksisen OED legger opp til, når de sier det trengs et forvaltningsvedtak for å omgjøre konsesjonen de har gitt, og så unnlater de å gjøre dette forvaltningsvedtaket.

Det er disrespekt for samene. Disrespekt for høyesterett. Disrespekt for norsk lov. Disrespekt for den norske konstitusjonen, med tredelingen av makten.

Det er på tide landets juridiske miljøer innser at det er dette som skjer, og nå arresterer OED for de facto ikke å innrette seg etter en høyesterettsdom.

*

Brevet fra sametinget