Dersom regjeringens og Statnetts kraftplan for Finnmark realiseres, legges finnmarksnaturen åpen for storstilt nedbygging til fordel for krafteksport, advarer innleggsforfatteren. Grafisk design: Motvind Norge

Hvem tjener på ny stor kraftledning i Finnmark – folket eller kraftbransjen?

For å forstå drivkreftene som står bak kraftutbygging og nettutvikling […]

Forfatter:

Motvind Norge

Kategorier:

Publisert:

9. september 2023

Del:

For å forstå drivkreftene som står bak kraftutbygging og nettutvikling i Finnmark, er det viktig å se på Statnetts rolle.

Tekst: Sverre Sivertsen, energirådgiver i Motvind Norge


Statsforetaket Statnett er systemoperatør for kraftsystemet i Norge. Det betyr at selskapet har ansvaret for å bygge, drifte og vedlikeholde sentralnettet. I den rollen skal Statnett opptre upartisk i forhold aktørene de samarbeider med. I tillegg skal selskapet legge til rette for å realisere de norske klimamålene og sikre verdiskapning for samfunn og kunder. Den rollen er av mer næringspolitisk art og er vanskelig å definere. De to rollene kan lett komme i konflikt med hverandre og fordrer aktiv styring fra eieren, som er Olje- og energidepartementet. Det synes ikke å være tilfellet.

Når Statnett nå har vedtatt å bli medlem av vindkraftlobbyens høyborg, Fornybar Norge i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), signaliserer det samtidig at de ønsker å styrke sine næringspolitiske ambisjoner. Samfunnsbedriftene Energi som organiserer et stort antall energiselskaper som produserer og distribuerer kraft og bygger ut bredbånd, kritiserer Statnett og mener at de har blitt for aktive på det næringspolitiske området, og at det svekker nøytraliteten og dermed tilliten til selskapet, noe Motvind Norge har hevdet ganske lenge.

 

Når Statnett nå har vedtatt å bli medlem av vindkraftlobbyens høyborg, Fornybar Norge i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), signaliserer det samtidig at de ønsker å styrke sine næringspolitiske ambisjoner.


Statnett har videre et tett samarbeid med de nordiske søsterselskapene Svenska kraftnät, Fingrid og Elnet i Danmark. Alle er medlemmer av ENTSOE-E, som er fellesorganisasjonen for de europeiske systemoperatørene. Det er særlig Statnetts forhold til Europa og Norden som er interessant for å forstå selskapets agenda og driverne bak utbyggingen av det norske sentralnettet, inklusive i Finnmark.

Figuren viser Statnetts plan for nettutviklingen i Nord-Norge, «Nett i Nord» 2019. Kilde: Statnett

Gjennom medlemskapet i ENTSO-E har Statnett i årtier vært en aktiv pådriver for et felles nordisk og europeisk kraftmarked. Ved hvert avgjørende skritt mot en tettere integrasjon med Europa, har Statnett hatt en aktiv finger med i spillet. Det gjaldt utbygging av de to siste utenlandskablene, tiltak for skrittvis markedskobling mot Europa og som premissgiver for Norges tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke som betød fullt medlemskap i den europeiske energiunionen.

Hovedmålet for EUs energipolitikk er full markedsharmonisering innad i unionen, og i forhold til Norden. I tråd med dette ønsket har systemoperatørene i Norden etablert et felles samarbeidsprosjekt kalt Nordic Grid Development Perspective (NGDP). Prosjektet produserer toårsplaner som evalueres jevnlig, i tett samarbeid med Acer, for å sikre nødvendig framdrift.

 

Dersom regjeringens og Statnetts kraftplan for Finnmark realiseres, legges finnmarksnaturen åpen for storstilt nedbygging til fordel for krafteksport.

Ifølge prosjektets masterplan skal det investeres mer enn 250 milliarder kroner i nettutbygging i Norden fram mot 2030. Dette er kostnader som til syvende og sist havner hos strømkundene. Målet er å fjerne flaskehalser slik at systemet skal «være i stand til å ta imot store mengder med ny fornybar kraftproduksjon, hovedsakelig vindkraft», som det heter i den siste rapporten fra NGDP. Videre er planen å innføre såkalt «flytbasert markedskobling» i Norden fra neste år. Det betyr blant annet å gjøre det enklere å eksportere kraft mellom prisområdene.

Tiltakene i Nord-Norge må forstås i dette langsiktige perspektivet. I det korte perspektivet fram mot 2030 er formålet med ledningen å sikre nok kraft til å elektrifisere petroleumsvirksomheten i Finnmark og samtidig legge til rette for en storstilt utbygging av vindkraftindustri i fylket. Et stort strømoverskudd i Øst-Finnmark skal i første omgang fases over til Vest-Finnmark. I det lange nordiske og europeiske perspektivet, kan overskuddstrømmen etter hvert sendes til Finland og inn i det nye sømløse nordiske kraftsystemet. Finnmark blir dermed en viktig brikke i EUs langsiktige strategi for energiomstilling.

I Statnetts rapport «Nett i Nord» er det nærmere beskrevet hvordan dagens ledning mellom Varangerbotn og Ivalo i Finland kan oppgraderes til å ta imot store mengder med overskuddskraft fra Øst-Finnmark. Dersom regjeringens og Statnetts kraftplan for Finnmark realiseres, legges finnmarksnaturen åpen for storstilt nedbygging til fordel for krafteksport. Tradisjonelt næringsliv som reindrift vil bli ytterligere marginalisert og småindustri vil få vanskeligere kår.

Den store taperen vil være befolkningen som har all grunn til å frykte høye og svingende kraftpriser og økende nettleie som følge av at Statnett bygger et kostbart og overdimensjonert kraftsystem. Befolkningen og næringslivet i Finnmark vil derfor komme i samme situasjon som vi kjenner fra Sør-Norge der «europeiske kraftpriser» ødelegger folks privatøkonomi og struper næringsvirksomheten. Sporene burde skremme.

 

Befolkningen og næringslivet i Finnmark vil […] komme i samme situasjon som vi kjenner fra Sør-Norge der «europeiske kraftpriser» ødelegger folks privatøkonomi og struper næringsvirksomheten.

Teksten ble først publisert i iFinnmark.