Det å vokse opp som nabo til et vindkraftverk kan øke risikoen for helseplager. Grafisk design: Siri Fjeseth

Energikommisjonen vil ha «Mer av alt – raskere», også vindkraftutbygging. Hvordan vil dette kunne påvirke barns helse?

Tekst: Folkehelseutvalget i Motvind Norge

---

Bakgrunn

I 2021 skrev over hundre nederlandske leger under på et opprop der de advarte mot helseproblemer fra vindkraft. Nederland har svært mange vindturbiner og har lenger erfaring med vindkraft enn vi har i Norge. Folkehelsegruppa i Motvind Norge ser at mange av momentene i oppropet er gjeldende for norske forhold også. Spesielt bekymrer det oss at vi ikke har forskning på hvordan vindkraftverk virker inn på barns helse.

Det nederlandske legeoppropets bekymring for negative helseeffekter baserte seg på at forskning viser at voksne naboer til vindkraftverk blir stresset, sover dårlig og mister konsentrasjonen av den døgnkontinuerlige støyen fra vindturbiner. Det ble påpekt at størrelsen på vindturbinene har økt raskere enn helseforskningen klarer å henge med i. Kunnskapsmessig er en derfor alltid på etterskudd og det ble påpekt at en kun har begrenset internasjonal forskning på voksne, hovedsakelig for turbiner på inntil 120 meter og en avstand til boliger på minst 2 kilometer.

Dagens kunnskap

I Norge bygges det opptil dobbelt så høye turbiner, plasserer dem høyere i terrenget og mye nærmere boliger, uten at det finnes tilgjengelig vitenskapelige undersøkelser av helsekonsekvensene. Det er kjent at støy fra vei- og flytrafikk har en betydelig negativ innvirkning på læringsevne og minnefunksjoner til barn. Vi vet at vindkraftstøy er mere enerverende enn trafikkstøy, som avtar om natta. Vi vet også at søvn er nødvendig for vekst, godt immunforsvar og hjernens evne til å ta til seg lærdom. Støy er bare én av mange påvirkningsfaktorer fra vindkraftverk og sumvirkninger som forsterker risikoen for helseplager.

Helseskadelig støy

I Norge brukes en minstegrense på 800 meter fra vindturbiner til nærmeste støyfølsom bebyggelse. Bayern eier vindkraftanlegg i Norge. I delstaten tillates det ikke bebyggelse nærmere enn ti ganger vindturbinhøyden. For en turbin på 200 meter er grensen i Bayern 2 kilometer avstand til hus. Hva er det som får norske myndigheter og vindkraftutbyggere til å tro at våre barn tåler mer støy enn barna i Bayern?

«Mer av alt – raskere» for barnebarna?
Energikommisjonen anbefaler «Mer av alt – raskere», en bestilling fra regjeringen og vindkraftbransjen. Flere ordførere har ut fra dette stått fram og bedt om mer vindkraftutbygging NÅ, for å nå Norges klimamål og for å berge framtida til barnebarna. Verken ordførerne eller Energikommisjonen snakker om hvordan støyplager og sumvirkninger påvirker de yngste i de familiene som bor nær vindkraftanlegg. Dette kan gå ut over skoleprestasjoner, konsentrasjonsevne, omgang med venner, deltagelse i aktiviteter. Det å vokse opp nær et vindkraftanlegg kan også gi nedsatt tålegrense i møte med andre miljøbelastninger, samt bekymring for familiens framtid om de må flytte. Også det å se foreldre bli utsatt for helseplager, kan redusere barns livskvalitet. Konsekvensene for de unge kan være mye mer alvorlig enn for voksne og kan påvirke mulighetene for resten av livet.

Konsekvensene for de unge kan være mye mer alvorlig enn for voksne og kan påvirke mulighetene for resten av livet.

PFAS og BPA

Vindturbinblader er dekket med et belegg for å holde bladene glatte og rene. Belegget består av PFAS, en gruppe med svært giftige stoffer. Dette ytre laget forvitrer av sollys/UV-stråling, salter og mekanisk slitasje fra regn, snø og partikler i lufta. Selve vingen består bl.a. av epoksy, som inneholder bisfenol A (BPA). Både PFAS og BPA er miljøgifter som er skadelige for både barn og voksne når det havner i natur og drikkevannskilder. Forskning, blant annet fra Skottland, viser at det er betydelig slitasje på vindturbinblader. Noe som også vil medføre betydelig spredning av miljøgifter. Det er disse «evighetsstoffene» som bl.a. er forbudt med fluor skismøring, som er svært uheldig for kommende generasjoner. Danmarks Radio melder 12. januar i år om undersøkelser som viser at de danske kystene og kystområdene er mer PFAS-forurenset enn først antatt og at verdiene i gress er høyere enn det dyr kan beite på. Det er vindturbintettheten til lands og vanns som er en mistenkt kilde til PFAS forurensinga.

Føre-var prinsippet

Det foreligger ingen helsekonsekvensutredninger over summasjonseffektene fra blinkende lys, skyggekast, bevegelser i det perifere synsfeltet og spredning av miljøgifter til drikkevann og jordsmonn. Ved å forsere videre vindkraftutbygging gir man føre-var prinsippet på båten.

Hvis omtanken for framtidige generasjoner var basert på kunnskap og omtanke for alle, kan en anta at ordførerne ville ha sagt nei til vindkraft, så lenge omfanget av helsekonsekvenser ikke er utredet. Vi ser det som viktig at våre etterkommere og barnebarn arver en framtid med intakt natur og nærområder fri for støyende og forurensende industri. Vi kan ikke vente på kommunevalget til høsten for å få ordførere som setter hensynet til barnas helse først.

Følg pengestrømmen

I dagens scenario om «Mer av alt – raskere» må man kunne spørre: Cui Bono – hvem tjener på det?