2019 våknet vindkraftmotstanden for fullt, etter en rekke svært naturødeleggende utbygginger. Bildet ble tatt da en av de første turbindelene ble fraktet i land på Haramsøya. Foto: Jan Gunnar Berg

«Hvordan fabrikkere et kraftunderskudd?»

Etter folkeopprøret mot vindkraft i 2019 gikk det dårlig for […]

Forfatter:

Motvind Norge

Kategorier:

Publisert:

12. september 2023

Del:

Etter folkeopprøret mot vindkraft i 2019 gikk det dårlig for vindkraftutbyggerne. De trengte nye påskudd for å få folk med på å ofre mer natur til vindkraftindustri. Å skape frykt for et stort kraftunderskudd ble løsningen.

Tekst: Sveinulf Vågene, rådgiver i Motvind Norge


I november 2020 startet kraftbransjen, i samarbeid med utvalgte næringslivsaktører, sitt opplegg for å blåse opp kraftbehovet med en nyhet som tok kommune-Norge med storm. En allianse av Panasonic, Hydro og Equinor gikk ut og sa at de ønsket å bygge en batterifabrikk et sted i Norge. Det kunne bli 2000 nye arbeidsplasser! Kommuner over hele landet gikk på limpinnen og det oppstod en voldsom konkurranse for å få batterifabrikken. Tomter ble vurdert og 80 kommuner presenterte forslag om over 100 lokasjoner for fabrikk.

Etter at batterihysteriet hadde rast i et år meldte imidlertid Panasonic-alliansen i november 2021 at de ville droppe batterifabrikken. Da hadde de oppnådd det ønskede resultatet: Hele kommune-Norge var nå hekta på tanken om tusenvis av lettvinte grønne, og svært kraftkrevende, arbeidsplasser. Man hadde startet en massebevegelse for å skape grønn kraftkrevende industri. Det virket som om hele Norge over natten hadde mistet evnen til å skape annen næring enn den absolutt mest kraftkrevende og energisløsende.

Nå var det fritt fram å pøse på med nye ideer for vanvittig kraftkrevende industri, og vi kjenner alle den historien. Det ene kraftslukende industriprosjektet etter det andre ble lansert på løpende bånd: fabrikker for grønt hydrogen som gir 30 % av energien tilbake, ammoniakk som gir under 20 % tilbake, datasentre for Bitcoin og dansevideoer på TikTok, og en masse batterifabrikker. Tiltakene ble lettvint, og oftest uten kritikk, omtalt i media som del av det grønne skiftet. Selvfølgelig fins det også noen få mer rasjonelle næringstiltak, men disse er av mindre størrelse. En batterifabrikk kan kanskje også være bra dersom det står seriøse aktører bak. Men seriøse aktører har vi sett få tegn til så langt.

 

Tiltakene ble lettvint, og oftest uten kritikk, omtalt i media som del av det grønne skiftet.

Også Equinor ble dristigere og presenterte det som trolig er Norgeshistoriens mest kraftsløsende tiltak. I desember 2022 leverte de plan for elektrifisering av LNG-fabrikken på Melkøya ved Hammerfest. Elektrifiseringen vil bli som et svart hull i kraftforsyningen som suger til seg all kraften i Finnmark og vil doble kraftbehovet der. Til manges vantro godkjente regjeringen elektrifiseringen nå i august. En del av elektrifiseringspakken kalte Støre «et kraftløft i nord». Den innebærer at ca. 140 kvadratkilometer urørt sårbar arktisk natur midt i reindriftas kjerneområder skal ofres for å produsere vindkraft. Dette for at Equinor skal grønnvaske gassen sin og flytte CO2-utslippene sine til et annet land.

Statnett gir tilgang til kraft etter først til mølla-prinsippet og det oppstod raskt en vill hamstringspanikk for å skaffe seg krafttilgang. Alle skulle plutselig ha store mengder kraft. Det neste, og viktigste, steget var å lage kraftprognoser basert på disse industrikonseptene som best kan beskrives som «fugler på taket». Statnettsjef Hilde Tonne var med på leken, og i november 2022 kom Statnetts markedsanalyse for de neste fem år hvor de summerte tilknytningsforespørslene fra fuglene på taket. Konklusjonen var selvfølgelig at kraftbehovet ville øke drastisk og at vi ville få underskudd i 2027. Motvind Norge har spurt Statnett om hvilke prosjekter som er inkludert, men det er hemmelig.

Og opplegget fortsatte. Etter å ha «arbeidet» i over ett år kom Energikommisjonen med sitt kraftestimat som ikke var mer avansert enn å utvide Statnetts prognose med samme økningstakt ut til 2030. Prognosen var så vill at kommisjonens leder valgte å ta dissens sammen med flere andre kommisjonsmedlemmer. De ble imidlertid overkjørt av de mange «kraftfantastene» regjeringen hadde plassert i kommisjonen.

 

Også Equinor ble dristigere og presenterte det som trolig er Norgeshistoriens mest kraftsløsende tiltak. I desember 2022 leverte de plan for elektrifisering av LNG-fabrikken på Melkøya ved Hammerfest.

I et historisk perspektiv har vi aldri vært i nærheten av en så hurtig økning i kraftforbruk i norsk historie. Denne økningen mener Statnett og Energikommisjonen skal drives frem av investeringer trass i dagens skyhøye kraftpriser, høye renter og med et fall i kraftforbruket på over 4 % i 2022. NVE slaktet Energikommisjonens estimat som «lite realistisk» i sitt høringsnotat, men for døve regjeringsører.

Det bør være åpenbart for alle at Statnetts estimat er en politisk prognose – et krafteventyr. Kraftunderskuddet deres blir ikke mer troverdig når vi får høre at svaret på kraftbehovet alltid er mer vindkraft.

Det enkle svaret på hvorfor dette skjer er at innflytelsesrike aktører i samfunnet ønsker å tjene seg rike på vanlige folks bekostning. Men for den som søker et dypere svar kan kanskje et sitat av filosofen Nietzsche gi en pekepinn: «Galskap hos individer er sjelden, men i nasjoner, grupper, partier og epoker er det normen».

 

Det enkle svaret på hvorfor dette skjer er at innflytelsesrike aktører i samfunnet ønsker å tjene seg rike på vanlige folks bekostning.

 


Teksten ble først publisert i Stavanger Aftenblad.