Både som individer og som samfunn berøres vi når verdifull natur, unike landskap, kulturminner, drikkevann og friluftsområder ofres for at enkelte skal tjene raske penger. Hvordan kunne det gå så galt? Grafisk design: Siri Fjeseth

Vindkraftutbyggingen endrer arealer til det ugjenkjennelige, i høyt tempo. Tap av natur, tap av eiendomsverdi, visuell støy, hørbar støy og infralyd fra vindturbiner forringer livskvaliteten og truer også folkehelsen. Hvilke konsekvenser får dette for samfunnet og for den enkelte helt konkret? Dette skriver Folkehelseutvalget i Motvind Norge om i et høringsinnspill som ble sendt til Helsedirektoratet i november 2021

Folkehelseutvalget påpeker i sitt høringsinnspill (se nederst i denne saken) at konsesjonssystemet for vindkraft først og fremst vektlegger kostnadseffektivitet for utbyggere og eiere. Hensynet til folkehelsen nedprioriteres systematisk. Den ensidige vektleggingen av inntjening for de få har naturlig nok fått mange til å reagere, og konflikt har vært uunngåelig. På papiret stilles det krav til at påvirkningen på folkehelsen skal vurderes, men i praksis ser vi at konsekvensene ikke blir belyst i tilstrekkelig grad.

Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som har konsesjonsgivende myndighet når det søkes om vindkraftutbygging på land. Når konsesjoner påklages, sendes sakene oppover i systemet, til Olje- og energidepartementet (OED). Beklageligvis erfarer vi at klare feil gjort av NVE ikke oppdages eller korrigeres av OED. Stort sett alle klager, inkludert klager på manglende konsekvensutredninger knyttet til helse, avvises av OED. Vi må derfor konkludere med at OED per dags dato dessverre ikke fremstår som en objektiv og upartisk klageinstans. De samme feilene gjentar seg i sak etter sak uten at klagere blir hørt. Svikten i saksbehandlingen knyttet til folkehelse og livskvalitet er systematisk, og lovbruddene er omfattende. Folkehelseutvalget i Motvind Norge har i sitt høringsinnspill valgt å gå i dybden på et utvalg konkrete vindkraftanlegg. Om du som leser ønsker ytterligere informasjon eller dokumentasjon, er du velkommen til å ta kontakt med representanter for utvalget. Navnene deres finner du i dokumentet nedenfor.

Reaksjonene lot ikke vente på seg da NVE la frem sin første nasjonale ramme for vindkraftutbygging på land 1. april 2019. Etter å ha mottatt om lag fem tusen høringssvar, de fleste negative, valgte myndighetene å legge planer på vent. Dermed ble høringssvarene lagt i en skuff. Den dokumentasjonen Folkehelseutvalget sitter på viser at den norske staten med sine departementer og direktorater har vært informert om en lang rekke lovbrudd i vindkraftsaker gjennom flere år. For berørte parter oppleves det som et svik at myndighetene vet uten at de griper inn. Nye konsesjoner deles ut uten at man i forkant har ryddet opp.

VGs reportasje «De hemmelige støyavtalene» røper en tvilsom praksis som myndighetene så langt har unnlatt å endre. Det viser seg nemlig at vindkraftutbyggere betaler norske innbyggere for å leve med helseskadelig støy. I bytte mot en engangssum på kr. 500.000 har naboer til det som skal bli Tysvær vindkraftverk skrevet under på at de aldri vil klage over støyen. Ei heller kan de klage over andre ulemper ved å bo nær et vindkraftverk. Om de skulle selge eiendommene sine, kan eventuelle nye eiere heller ikke klage. NVE godtar at utbyggere betaler seg ut av disse problemene, til tross for at folks helse står på spill. Både som individer og som samfunn berøres vi når verdifull natur, unike landskap, kulturminner, drikkevann og friluftsområder ofres for at enkelte skal tjene raske penger. En enstemmig dom som falt i Høyesterett 11. oktober i fjor viser at heller ikke urfolks rettigheter blir respektert. Hvordan kunne det gå så galt? Folkehelseutvalget i Motvind fortsetter sitt arbeid med å belyse dette.

Folkehelseutvalgets høringsinnspill til Helsedirektoratet kan du lese i sin helhet her:

_{Les også det som står om hvordan vindindustrien påvirker folkehelsen i fagrapporten ENERGI & NATUR.}