Hvorfor er folk så triste og sinte?

Da NVE endelig kom på miljøtilsyn på Haramsøya høsten 2020, fant de til manges store overraskelse, ingen feil.

«Fordi det er lommeboka, ikke landets lover eller folket, som styrer Haramsøya,» svarer Birgit Oline Kjerstad i NRK-dokumentaren Brølet fra bygda. Folket på Haramsøya føler seg okkupert. Og Birgit har rett. Stortinget er ført bak lyset av energiforvaltninga som konsekvent har nektet å respektere plan- og bygningsloven. Befolkninga på Haramsøya tapte rettssaken fordi dette spørsmålet ikke ble reist i tiltalen. Siste ord er ikke sagt. Lommeboka skal erstattes av lovboka – både på Haramsøy og i resten av landet. Haramsøya er en god dokumentasjon om konsekvensene av overtramp fra samfunnet og vindkraftlobbyen under dekke av fornybarsatsing og det grønne skifte, om konsekvenser vindkraft kan ha for natur og folkehelse, og om mange lovbrudd.

Motvind Norge mener Haramsøysaka er alvorlig og meget godt egnet til å belyse mange lovbrudd og feil som er gjort. Det skriver vi om nedenfor her. Balansert og grundig fra NRK! Denne dokumentaren bør alle se, og dele, ikke minst med politikervenner.

Vindkraft er ikke fornybar! Vindkraft krever som kjent ikke bare vind, men store arealer. Vinden kan brukes om igjen, mens arealene og naturen som ødelegges er ikke gjenvinnbar. Det er også derfor et vindkraftanlegg må ha tillatelser fra både energiloven og plan- og bygningsloven, dvs. fra både energimyndighetene og kommunene.

Stortinget har aldri gitt NVE myndighet til arealdisponering etter plan- og bygningsloven. Det finnes unntak fra reguleringsplikt for å sikre forsyningssikkerheten av strøm, men i det store og hele gjelder plan- og bygningsloven. Likevel har NVE utøvd myndigheten og disponert store deler av arealene på Haramsøya og andre steder til vindkraft. Kommunene er villedet til å tro at de ikke skal foreta normale dispensasjonsvedtak, eller behandle søknader om arealendringer, men det finnes ingen lovhjemler for noen av unntakene. Kommunene er villedet og har vært i rettsvillfarelse.

På Haramsøya har Zephyr AS bygd uten å ha ivaretatt plan- og bygningslovens søknadsplikt for å få de tillatelser tiltaket krever. NVE er ansvarlig tiltaksmyndighet og tilsynsmyndighet, men har sviktet fundamentalt fordi de har feilinformert om kommunens rolle

Dokumentaren beskriver et samfunn i dyp krise. Kommuneoverlegen (37:30) sier at 80 % av befolkningen opplever økt stressnivå og konsekvenser av psykisk påkjenning. Hun bekrefter også at det ikke er foretatt en folkehelsevurdering, og at den burde vært utredet når vindkraftanlegget legges så nær bebyggelse, og så mange melder fra om sin bekymring for tiltaket.

Folkehelseloven krever at en folkehelsevurdering skal gjøres av helsefaglig personell før konsesjonen blir gitt. Både energiloven og plan- og bygningsloven stiller krav til at myndighetene sørger for at annet lovverk overholdes (samordningsplikten). Folkehelse er også ett av punktene i KU-forskriften, men likevel ikke satt opp som utredningskrav av NVE. Det er heller ikke søkt kommunen om utslippstillatelse etter forurensingsloven. Ingen av inngangsportene til å få vurdert påvirkningen på folkehelsa er benyttet.

En folkehelsevurdering er en totalvurdering av alle belastninger tiltaket medfører, som f.eks. støy, skyggekast, blinkende lys, totaldominans, tap av landskap, tap av friluftsområder, verditap på eiendom, konflikt mellom naboer og familier, sorg, osv. Dette er ikke gjort.
Det som er beregnet i konsesjonen er antall hus som påvirkes av støy og skyggekast, utfra normtall.

EU-retten (SEA-direktivet) stiller krav til konsekvensutredninger av de retningslinjer som regulerer kravene til støy, skyggekast, og sikkerhet (iskast) fra vindkraftverket. Folkehelsegruppa i Motvind Norge har undersøkt om den norske støyretningslinjen er konsekvensutredet. Det er den ikke.
I Nederland er det nå krav til stans eller tilbaketrekking av konsesjoner inntil støyretningslinjen er konsekvensutredet, med mindre konsekvensene kan utredes lokalt for det enkelte vindkraftverket. I Norge betyr det bl.a. at kravet på Lden 45 dBA, avstand i meter mellom vindkraftverk og hus, antall timer skyggekast, må konsekvensutredes for å være i tråd med EU-retten. (Nevele-dommen)

Verdens helseorganisasjon har fastslått at «Der er ligeledes konstateret en sammenhæng mellem ekstern støj og følgende skadelige virkninger (..): slagtilfælde, forhøjet blodtryk, diabetes og andre stofskiftelidelser, kognitiv svækkelse hos børn, mental sundhed og velvære, nedsat hørelse, tinnitus og fødselskomplikationer.» (Kommisjonsdirektiv 2020/367 av 4. mars 2020) I tillegg er det kjent at støy kan påvirke stress, søvnløshet, hodepine, depresjon, mv. og gjøre folk mer mottakelig for sykdom.

Og dette gjelder ikke bare på Haramsøya. Motvind Norge har ikke funnet en eneste konsesjon hvor konsekvensene for folkehelse er vurdert før konsesjonen ble gitt. Lovbrudd, stor forskjellsbehandling mellom dem som får alle fordelene og dem som må bære alle ulempene, manglende medvirkning hos dem som får ulempene, tap av næring, tap av eiendomsverdi, er svært alvorlige konsekvenser.

Dette har enorm sprengkraft, og dette foregår i alle lokalsamfunnene i hele Norge der det bygges vindkraft i dag. Også der kommuneledelsen er positiv.

Når konsekvensutredningen som her er så mangelfull for så alvorlige konsekvenser, mener Motvind Norge det må påvirke gyldigheten av konsesjonene. Samfunnsnyttevurderingen kan rett og slett betraktes som vilkårlig når så alvorlige konsekvenser ikke er en del av vurderingen. Resultatet vi ser på Haramsøya og andre steder, kan tyde på at konsesjonen er ulovlig.

Bygg og anlegg uten nødvendige tillatelser etter plan- og bygningsloven er dessuten miljøkriminalitet, og må selvsagt etterforskes og påtales.

Haramsøya var ei perle, ei vakker grønn øy i Nordøyane i Møre og Romsdal, og som folket var glad i. Se presentasjonen vår fra mars 2020 – nå er «bygda delt i to» Haramsøya

NRK tirsdag 7. september 2021 kl 20:00 eller her Brølet fra bygda 3 Bygda som ble delt i to