Ammoniakkproduksjon kan drive opp strømprisene mer enn nye utenlandskabler ville ha gjort, advarer Sveinulf Vågene. Grafisk design: Motvind Norge

Hydrogen- og ammoniakkfabrikker er de nye «utenlandskablene»

Ammoniakk brukes i dag hovedsakelig i kunstgjødsel. Mye av ny […]

Forfatter:

Kronikker

Kategorier:

Publisert:

20. januar 2024

Del:

Ammoniakk brukes i dag hovedsakelig i kunstgjødsel. Mye av ny produksjon planlegges brukt til drivstoff for store skip. Men det fins per i dag ingen skip som går på ammoniakk, og derfor heller ikke noe marint marked for det. Ammoniakkproduksjon er dermed i stor grad et dristig økonomisk veddemål om at et slikt marked vil oppstå.

Tekst: Sveinulf Vågene, rådgiver i Motvind Norge


Strømsluk

Ammoniakk lages av hydrogen og begge produktene har til felles at de er energibærere som krever store mengder strøm i produksjonen. Det er i realiteten et stort energisløseri for å lage svært kostbare drivstoff. For såkalt grønt hydrogen til transportformål får man bare tilbake cirka en tredjedel av strømmen som brukes i elektrolyseproduksjonen. For ammoniakk med samme formål er gevinsten enda mindre. Man får bare tilbake cirka 17 prosent av energien som brukes.

Det virker som om mange av næringslivets ledere raver bedøvet rundt i sitt eget ekkokammer når de jubler over hydrogen- og ammoniakkfabrikker.

En mengde hydrogen- og ammoniakkanlegg er likevel under utvikling rundt om i landet. De fleste av disse er så store at hvert av dem potensielt kan legge beslag på opptil flere prosent av hele landets strømproduksjon i et jafs (Fortesque i Bremanger ca. 2 prosent og Yara i Porsgrunn ca. 3 prosent). I Kvinesdal jobbes det nå med flere hydrogenprosjekt, som til sammen kan sluke opptil fem prosent av strømmen vår.

Summerer vi opp alle hydrogen- og ammoniakkprosjektene som er under planlegging i Norge, vil disse kunne forbruke opptil 30 TWh i året, forutsatt at alle får kraften de ønsker og kjører for full effekt. Det er 20 prosent av landets totale kraftproduksjon. Mange av disse produsentene har allerede fått tillatelse til å ta ut kraft.

Økte strømpriser

Grunnleggende markedsøkonomiske prinsipper tilsier at økt etterspørsel etter strøm i denne størrelsesorden betyr at strømprisene vil øke – og det kraftig. Perioder med lav strømpris kan bli historie. Husholdninger og næringsliv vil igjen bli sittende med regningen.

Det er ikke bruk for store mengder hydrogen og ammoniakk i Norge – så da blir det meste til eksport. Det vi i realiteten gjør er å putte krafta vår på en tank, i stedet for i en kabel, og eksportere den. Ammoniakkproduksjon kan drive opp strømprisene mer enn nye utenlandskabler ville ha gjort.

Natur som innsatsfaktor

Det enorme kraftbehovet til disse fabrikkene ønskes dekket gjennom å bygge ned store naturarealer til vindkraftindustri. Vindkraften produserte 15 TWh i 2022. Bare hydrogen/ammoniakkproduksjon kan altså føre til mellom en dobling og en tredobling av dagens 600 kvadratkilometer planareal brukt til vindkraft. En tredobling betyr at et areal tilsvarende opptil 170.000 fotballbaner av våre vakreste natur- og friluftsområder kan bli forbrukt til hydrogen og ammoniakkproduksjon!

Det vi i realiteten gjør er å putte krafta vår på en tank, i stedet for i en kabel, og eksportere den. 

Det hviler en nærmest dystopisk aura av tafatthet og mangelfull konsekvensanalyse over dette såkalte klimaprosjektet. Det er ufattelig at våre politikere vil konvertere naturen vår til vindkraft for å produsere hydrogen og ammoniakk som skal puttes på en tank og eksporteres til Tyskland. Til et land som nettopp har stengt ned sine egne velfungerende kjernekraftverk.

Tenker bare profitt

Vi må forvente at hydrogen- og ammoniakkfabrikker, i likhet med vindkraftverk og datasenter, blir solgt til utenlandske investorer sammen med rettighetene til strømmen. Slik vil vi miste enda mer kontroll over krafta vår til mektige internasjonale investeringsselskap som kun tenker profitt.

I likhet med da utenlandskablene ble besluttet, synes næringslivets organisasjoner heller ikke denne gangen å skjønne at strømmen vil bli enda dyrere. Enda flere bedrifter vil oppleve at de ikke får råd å kjøpe kraften. Det virker som om mange av næringslivets ledere raver bedøvet rundt i sitt eget ekkokammer når de jubler over hydrogen- og ammoniakkfabrikker. Det kan lett bli deres egne bedrifters undergang de jubler for.

Statsminister Gahr Støre omtaler saken som en norsk offer/heltedåd vi skal gjøre overfor hans tyske venner. Håper regjeringen at ingen skal skjønne hva som er i ferd med å skje – før kraften er lovet bort og vi nok en gang «sitter i saksa» – slik vi allerede gjør med utenlandskablene?


Teksten ble først publisert i Stavanger Aftenblad.

Nye innlegg