Ikke lettvintløsninger ved nye vindkraftkonsesjoner!
Bildet viser politioppbudet ved demonstrasjoner i Sørmarkfjellet i Flatanger kommune. […]
Bildet viser politioppbudet ved demonstrasjoner i Sørmarkfjellet i Flatanger kommune.
Norwea legger opp til at kommuner som ikke ønsker å gjennomføre fullstendig behandling av reguleringsprosesser skal få slippe. Men da mister innbyggerne rettigheter som de har i Plan- og bygningsloven, og det er helt uakseptabelt, sier Motvind Norge.
Norwea er en interesseorganisasjon for et langsiktig vindkraftmarked i Norge. Norwea ble stiftet i 2006, og har rundt 100 medlemsbedrifter. De beskriver seg selv som er det største og mest sentrale nettverket for vind- og havenergi i Norge.
Norwea hadde den siste uken i januar 2022 en workshop med Kommunal- og distriktsdepartementet og Olje- og energidepartementet, der de hadde invitert til erfaringsdeling fra KS (kommunesektorens organisasjon) og enkeltkommuner. Politisk ledelse fra begge departementer var til stede. På spørsmål om hvor mange og hvilke kommuner Norwea hadde invitert, fikk vi til svar at det var Flatanger og Lebesby kommuner.
Motvind Norge vet at begge disse kommunene har ordførere som har jobbet i mange år for vindkraftprosjekter, deriblant Innvordfjellet og Davvi vindkraftverk. Men vi vet også at dette er prosjekter som har møtt mye motstand, både lokalt og nasjonalt. Flatanger kommunestyre har sagt nei til forlengelse av fristen for Innvordfjellet. Sentralt i disse sakene står viktige naturverdier og samisk reindrift og kulturutøvelse. Norges Naturvernforbund har hatt disse to anleggene som spesielt utpekte anlegg for sin motstand.
Norwea jobber nå hardt med å påvirke lovendringsprosessen for vindkraft som pågår. Daglig leder i Norwea, Åslaug Haga, sier «Vi opplever at både vindkraftnæringen og kommunesektoren venter spent på lovendringsprosessen Stortinget ba om i november 2020, og vi har klare forventninger til at regjeringen nå sikrer fortgang i arbeidet. Vi må avklare rammene for forholdet mellom utbyggere og vertskommuner, og komme i gang igjen med konsesjonsbehandlingen av vind som har stått på vent siden 2019.
Åslaug Haga argumenterer for at «lovendringen må bidra til at kommuner får økt innflytelse, men samtidig hensynta at kommuner har forskjellige ønsker og forutsetninger for å engasjere seg i reguleringsprosesser. Regelverket må også ta høyde for at større vindkraftprosjekter har et annet omfang og kompleksitet enn andre byggeprosjekter, samtidig som kommunene selvsagt må involveres tett gjennom hele prosessen.»
På spørsmål om hva Norwea mener med sitatet ovenfor svarer de at ikke alle kommuner nødvendigvis ønsker å bruke ressurser på omfattende reguleringsprosesser om det skulle dukke opp en søknad om vindkraft i kommunen. De ønsker for eksempel å håndtere dette som en dispensasjonssak. Om enkelte kommuner ønsker å gjøre det slik, så mener Norwea at lovverket bør åpne for det.
Det er på sin plass å spørre hva Plan- og bygningsloven sitt formål egentlig er, og hvilke interesser den skal ivareta. Det kan ikke være sånn at en kommune kan overse innbyggernes rett til åpenhet og medvirkning bare fordi de skulle ønske å gjøre det på den måten.
Det står i lovens formål (§ 1-1) at «planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives». I paragrafen om dispensasjon (§ 19-2) står det at «dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, hensynene i lovens formålsbestemmelse eller nasjonale og regionale interesser, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler».
Det er altså på et både tynt og sviktende grunnlag at Norwea ber om at kommuner som ikke har lyst eller forutsetninger for å gjennomføre reguleringsprosesser skal få en åpning i lovverket til å gi dispensjon fra de rettigheter Plan- og bygningsloven er ment å ivareta. En kommune har plikt til å sikre sine innbyggere gode prosesser. Dersom kommunen ikke har kompetanse og forutsetninger til å behandle vindkraftsaker, så må de innhente denne kompetansen. Dispensasjonsparagrafen åpner ikke for å gi dispensasjon bare fordi kommunen av ulike årsaker skulle ønske det.
De ansvarlige departementene og kommunene må først og fremst sikre at lovverket ivaretar innbyggere og berørtes interesser i arealsaker – også i vindkraftsaker.
Skrevet av Anita Haukås Oppedal og Kari Merete Andersen