Intenst
Sånn er det å være oss. Vi skal bygge organisasjon […]
Sånn er det å være oss. Vi skal bygge organisasjon og bekjempe vindkraft på en gang, og kampen står så til de grader nå.
De gir oss alt de har. Uken etter vi fikk regjeringsutskiftingene med flere erklærte vindkrafttilhengere inn i sentrale posisjoner, kom en serie negative vedtak. Verken NVE eller OED viker en tomme i Vardafjell-saken. Klagen fra Sandnes på 26 sider ble avvist med to sider fra OED, onsdag. Fredag kom vedtaket fra NVE om at den nye MTA-planen var godkjent, og at utbygger får skifte turbiner fra Senvion til Vestas, etter at de første gikk konkurs. To katastrofevedtak med to dagers mellomrom.
Det er til å fortvile over, men en fortvilet motstander er lett å utmanøvrere. Vi må mobilisere, respondere og gjøre det som er riktig. Vi må lese brevene, lese vedtakene, og finne de svake punktene å angripe. Vi må eksponere hva som skjer, at statsmakten overkjører lokaldemokratiet og oppfører seg som om vedtakene deres ikke angår mennesker. Det er næringsinteressene i Vindkraften som har alliert seg med statsmakten, og de knuser på over all motstand. For Vardafjell godkjenner NVE en MTA-plan, der det riktignok er klart hvilke turbiner som skal opp, men ikke hvilket av de fire foreslåtte scenariene de skal følge for å komme under støygrensen, og heller ikke hvilken type varsellys som skal komme på turbinene. Sånne detaljer ser ikke ut til å bry NVE. De godtar bare planen. Skriver bare fra seg ansvaret med smått utrolige: «utbygger må sørge for at støyretningslinjen overholdes».
Så det så. Statsmaktens forvaltningsorgan lar det være opp til tiltakshaver å påse at lover og regler og følges.
Hva ligger i begrepet lovløse tilstander? Nettopp det at loven ikke blir fulgt, eller at de som har ansvaret for å kontrollere at loven følges, frasier seg kontrolloppgaven. Det er alvorlig. I vindkraftsakene er det statsmakten som enten står for lovbruddene eller lukker øynene for dem. Det gjelder både forvaltningsmyndigheten, NVE, som også er tilsynsmyndighet, og et glimrende eksempel på bukken som passer på seg selv når den passer på havresekken, og det gjelder OED, som er den andre bukken som kommer inn og sier alt er greit, om noen klager på den første bukken.
Vi er ikke vant med dette i Norge. Det tar tid før folk skjønner hvor ille det er. Men når de gjør det, blir de dedikert til saken. Som vi er det i Motvind.
Men våre statsmedier er mer opptatt av de lovløse tilstandene bygdefolket sørger for, enn hva som foregår i statsforvaltningen. Et lovbrudd i mai ble toppoppslag gjennom hele dagen på NRK 31. Januar. Det begynner å ligne et mønster, hver gang vindkraften er litt presset eller vil ha noe gjennom, så kommer meldinger om skadeverk på maskiner på Sørmarkfjellet og Frøya, og folk med millionlønn som får står frem i mediene og klager over usiviliserte og udannede vindkraftmotstandere.
Som er oss.
Så statsmakten og vindkraftutbyggerne gjør systematiske lovbrudd som ødelegger landet vårt, mens en og annen vindkraftmotstander gjør sporadiske lovbrudd som ødelegger debattklimaet, intet mindre. Måneder etter det angivelig har skjedd må vi ut å svare på og kommentere om vi i Motvind synes det er greit med trusler og sabotasje og ødeleggelser, noe vi hver gang synes ikke er greit, og heller ikke driver med, og ikke har tenkt å bruke tiden vår på å diskutere.
Vårt fokus er saken. Vi kommenterer som vi må, lar oss ikke vippe av pinnen, legger på røret, og er tilbake på jobb om det som betyr noe.
Dessverre har vi vært litt handikapet i Motvind den siste tiden, siden det drar ut med det nye medlemssystemet og med det den nye nettsiden. Det er sånt som tar tid, det er eksterne årsaker, ting vi ikke kan gjøre noe med, men det binder ressurser hos oss litt, og det tærer på stemningen at vi ikke kommer i gang. Men sånn har det vært siden dag 0 i Motvind, alltid stress og press og mange ting på en gang, og alltid sånn at er det noe vi må gjøre, så gjør vi det.
Og vi har den fordelen at vi har tusenvis av mennesker rundt omkring i landet som er like sinte og fandenivoldske som oss, like innbitt innstilt på å gjøre det som trengs for å stanse galskapen som rir landet vårt. Det er kommet ut av kontroll, det må være lov å bruke sterke ord. NVE og OED har ikke egentlig tenkt seg om hva som kommer til å bli konsekvensene av alle konsesjonene de har gitt, de er presset på alle kanter, de lover ut kraftressursene våre for 25 år fremover. Det et subsidiert av oss, og det er allerede gitt bort på noe sånt som 90 forskjellige steder, det ene verre enn det andre, og mange allerede på utenlandsk kontroll med kontrakter som ikke sikrer norske interesser i det hele tatt. Frem til 2045. Frem til 2046. Det er krise uten sidestykke i norsk moderne historie, fins ikke verre i vår tid.