9. mars besøkte Jonas Gahr Støre Sametinget. Besøket var avtalt før Fosen-aksjonen til NSR Nuorat og Natur og Ungdom i Oslo, 23. februar-3. mars. Foto: Eivind Salen

Når man blir dømt i norsk Høyesterett for ulovlig å ha gitt konsesjon og ekspropriasjonstillatelser som bryter med norsk lov og menneskerettighetene, så betyr ikke det «Mer av alt – raskere». Støre og Regjeringen har reparasjonsplikt.

Tekst: Eivind Salen, rådgiver i Motvind Norge

---

To uker etter at samisk og norsk ungdom fra NSR Nuorat og Natur og Ungdom satte seg ned i hovedstaden, og åpnet øynene for at det har pågått et menneskerettighetsbrudd i 500 dager etter at Høyesterett påpekte det i enstemmig dom i storkammer, så reiste vår statsminister Jonas Gahr Støre til Karasjok for å besøke det samiske folk og møte i Sametinget. Det var knyttet spenning til dette møtet. Med brudd på menneskerettigheter, så følger det reparasjonsplikt. Og 514 dager er langt mer enn rimelig tid for å få gjort noe med det.

I denne tiden har turbinene produsert elektrisk kraft på en ugyldig konsesjon, og gitt inntekter – uavkortet – til eierne. De samiske reindriftsfamiliene har ikke hatt tilgang på beitelandet sitt, og har med det blitt nektet retten til kulturutøvelse. Den norske stat har ulovlig gitt vindkraftutbyggerne ekspropriasjonstillatelse, og nå står turbinene på arealene som er ulovlig ekspropriert, og produserer som om ingenting var skjedd.

Olje- og energidepartementet har utmerket godt visst hva de gjorde da de gav og stadfestet konsesjonen, og attpåtil gav forhåndstiltredelse til å bygge ut hele de gigantiske anleggene som endte opp med å bli Norges to største vindkraftverk, frem til Øyfjellet nå er større, og kan føre med seg et nytt, stygt norsk tap i rettssystemet, når den nå skal opp i mai, ett år for sent. Advarslene var mange, også fra FNs rasediskrimineringskomité, CERD, som påpekte nettopp faren for å komme i konflikt med artikkel 27 i FN-konvensjonen om Sivile og Politiske rettigheter (SP).

Svaret fra norske myndigheter den gang, var at en anbefaling fra FN ikke var juridisk bindende. Nå er spørsmålet: Er en dom i Norsk Høyesteretts Storkammer juridisk bindende?

Foto: Eivind Salen

Spørsmålet omhandler ikke bare menneskerettighetene, og urfolks plass i dem, Det omhandler også den norske konstitusjonen, den norske Grunnloven. Den sier at den utøvende makt, med Regjeringen, er nødt å rette seg etter dommer fra den dømmende makt, Domstolene, med Høyesterett på topp. Det er rettssamfunnet vårt og rettsbeskyttelsen som står på spill.

Foreløpig har ikke den norske stat med Regjeringen Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjort noen ting synlig og merkbart. De er ikke engang i stand til å vise frem noe møtereferat underskrevet av begge parter fra dialogmøter de har hatt. De har vært opptatt med å snakke om det dommen ikke sier, «den sier ingenting om at turbinene må rives», men har aldri før ungdommen satte seg ned i maktens sentrum erkjent hva dommen faktisk sier: Det pågår et menneskerettighetsbrudd. Konsesjonene er ugyldige. Ekspropriasjonstillatelsene er ulovlige. Den norske stat krenker reindriftas rett til kulturutøvelse, en rett beskyttet i FNs menneskerettigheter.

Da Støre ankom sametinget klokken 1230 torsdag 9. mars, så stod tidligere sametingspresident Aili Keskitalo utenfor og møtte ham. Hun er nå i Amnesty Norge, og hadde med seg 35 000 underskrifter å overrekke ham, med krav om at menneskerettighetsbruddet mot Fosen-samene opphører. Etter det gikk Støre i møter, og han fikk høre sterke appeller av professor emeritus Asta Balto og Elle Nystad, leder i NSR Nourat. Det er vanskelig ikke å bli berørt når det juridiske på denne måten blir møtt med det menneskelige. Det er reelt, når den samiske minoriteten spør statsministeren om menneskerettighetene og rettssamfunnet gjelder for oss?

Etter et sterkt møte med det samiske folk og mange støttespillere, gikk statsminister Støre inn i Sametinget og holdt denne hilsningstalen. Det er erkjennelse i form av ord, egnet for festtaler og uforpliktende ros, men av det konkrete og målrettede, så var det løftene til kraftbransjen og til vindkraften som var tydeligst. Her skulle det bli mer kraft, mer nett, og så skal problemene løses i form av dialog, eller det maktapparatet kaller dialog.

Forsamlingen som hørte på vet utmerket godt hvordan denne dialogen egentlig er. Kravet om uavhengig gransking av hvordan Fosen-utbygginga kunne skje, var enstemmig i Sametinget. Kravet om at Høyesterettsdommen må etterkommes, og staten har en plikt til å reparere menneskerettighetsbruddet, det er unisont. Regjeringen må selv sette ned kommisjoner for å få det «Mer av alt – raskere» som de selv ønsker. Det skremmer vettet av folk, og gjør folk rasende, at Regjeringen vil bygge ut mer og ødelegge mer, før de har reparert skadene av det de og tidligere regjeringer allerede har gjort.

De nå langt over 500 dagene som har gått siden Høyesterettsdommen, så har ikke Regjeringen gjort noe meningsfullt for å reparere menneskerettighetsbruddet. De har arbeidet for å dysse det ned. Samtidig har de lagt til rette for intenst arbeid med å ta ytterligere enorme landarealer, i Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag. De har gjort stikk motsatt av hva de må.

Nå må du høre, Støre.

Mange møtte opp da Støre besøkte Sametinget 9. mars. Foto: Eivind Salen

---