«Det haster å få ned klimagassutslippene. Men flere saker i nyhetsbildet den siste tiden tyder på at måten vi går frem på, skaper nye konflikter – og går på bekostning av andre typer bærekraft», poengterer kronikkforfatteren. Grafisk design: Siri Fjeseth

Energikommisjonens tilnærming «mer av alt – raskere» er ikke den riktige løsningen.

Tekst: Håvard Haarstad, professor, Universitet i Bergen, leder, Senter for klima og energiomstilling

---

Det haster å få ned klimagassutslippene. Men flere saker i nyhetsbildet den siste tiden tyder på at måten vi går frem på, skaper nye konflikter – og går på bekostning av andre typer bærekraft. I Fosen-saken står fornybar energi mot naturødeleggelser og reindrift. Og Energikommisjonens nye utredning «Mer av alt – raskere» legger opp til å ofre mer natur for å bygge ut energiproduksjon. Klimaomstilling skaper dermed paradokser. Hva om det finnes en annen måte å omstille oss på som ikke forsterker konflikten mellom klima og natur?

Økonomien og planetens økosystem

Årets vinner av Holbergprisen er Joan Martinez-Alier. Professoren mener økonomisk vekst er det grunnleggende problemet, og årsak til denne type paradokser. Det vil si at bærekraftsutfordringen ikke vil bli løst så lenge kontinuerlig økonomisk vekst er en forutsetning.

Martinez-Alier er kritisk til at FNs klimapanel ikke har tatt et oppgjør med ideen om at økonomien skal fortsette å vokse. Han er også kritisk til Verdenskommisjonen for miljø og utviklings (Brundtlandkommisjonens) begrep om bærekraftig utvikling. Den forutsetter også fortsatt økonomisk vekst.

Prisvinneren er utdannet økonom, men har brukt mesteparten av forskerkarrieren sin til å kritisere pensum i sin egen fagdisiplin. Han er en av grunnleggerne av «ecological economics», en fagretning som ser på økonomien som underlagt planetens økosystem. Økosystemet setter grenser for hvordan økonomien kan utvikle seg, fordi økonomisk vekst forutsetter økt bruk av ressurser, energi og natur.

På kollisjonskurs med livsgrunnlaget

En kjerneidé for Martinez-Alier er at dagens økonomiske system ikke tar høyde for den egentlige kostnaden ved å produsere varer og tjenester, fordi vi ikke verdsetter det naturen bidrar med. Det blir heller ikke tatt godt nok høyde for tidsaspektet ved det fremtidens generasjoner betaler, når man nå bygger ned natur og svekker økosystemet.

Martinez-Alier er opptatt av «sosial metabolisme». Det er et begrep for flyten av energi og ressurser mellom naturen og samfunnet. Andre samfunn og kulturer får mye mer ut av denne flyten enn vårt samfunn får. Vi kan altså leve godt uten å ødelegge naturen så mye som vi gjør.

Mange vil innvende at vi med økonomisk vekst skaper velstand og teknologi som fremtidens generasjoner vil dra nytte av. Men så lenge vi baserer dette på fortsatt vekst, ressursutnyttelse og nedbygging av natur, så er vi likevel på kollisjonskurs med vårt eget livsgrunnlag.

Det er ikke realistisk med vekst uten økt utnyttelse av ressurser og natur

Mye tyder på at Martinez-Alier har rett. I tiårene siden Brundtlandkommisjonens rapport i 1987 satte bærekraftig utvikling på agendaen, har verdens økonomiske produksjon mer enn doblet seg. Samtidig er nedbygging av natur blitt intensivert dramatisk. Klimagassutslippene fortsetter også å øke. I fjor var dette på et historisk høyt nivå. Dermed er ikke Energikommisjonens tilnærming «mer av alt – raskere» den riktige løsningen.

Martinez-Alier mener at grønn vekst eller bærekraftig utvikling ikke er reelle alternativer: Det er ikke realistisk med vekst uten økt utnyttelse av ressurser og natur. Elbiler er for eksempel et skritt i riktig retning for å løse klimakrisen. Men de er også ressurskrevende og krever metallutvinning som undergraver andre former for bærekraft.

Senke tempoet og skape reell velstand

Den eneste løsningen er dermed en form for styrt og bærekraftig nedvekst. Tanken om nedvekst (degrowth) har bredt om seg i det siste, både innenfor og utenfor akademia.

Nedvekst kan høres ut som en selvproletarisering eller frivillig fattigdom. Motstanderne innvender at verdens fattige trenger at økonomien vokser. Men tilhengerne av nedvekst, mange av dem inspirert av arbeidet til Martinez-Alier, mener at dette ikke stemmer.

Vi kan først få bukt med ulikhet og overforbruk blant de aller rikeste, som står for en økende del av utslipp og ressursbruk. Så kan vi ta vare på deler av økonomien som er nødvendige for gode liv, som helse og utdanning. Og redusere deler av økonomien som vi klarer oss uten, som materielt overforbruk og luksusgoder.

Ved å senke tempoet kan vi også jobbe mindre og fokusere på verdiene som skaper reell velstand. Ifølge det såkalte Easterlin-paradokset øker lykke når vi blir mer velstående – men bare opp til et visst punkt, hvor vi ikke blir lykkeligere av å få mer.

Styre i tråd med planetens tåleevne

Dette er radikale ideer, og foreløpig finnes det ikke noe konkret handlingsprogram for å sette dette i verk. Et viktig sted å begynne er likevel ved finansinstitusjonene våre. De må verdsette den egentlige påvirkningen økonomien har på naturen. Bidraget fra årets vinner av Holbergprisen kan hjelpe oss. Hans forskning setter dagens økonomiske system, som få mener er bærekraftig, i sammenheng med planetens økologiske forutsetninger. Vi trenger ikke å lete lenge for å finne relevansen av dette for oss selv.

Ved å senke tempoet kan vi også jobbe mindre og fokusere på verdiene som skaper reell velstand

I diskusjonene om utbygging av vannkraft og vindkraft i Norge står utvikling og vern opp mot hverandre. Fosen-saken er det siste eksempelet på dette. En klimaomstilling som belager seg på økt utvinning og nedbygging og natur, vil skape flere konflikter av den typen vi ser i denne saken.

Heller enn en omstilling med «mer av alt – raskere» bør vi styre i tråd med hva planeten kan tåle.

Kilder

Verdens økonomiske produksjon: Ourworldindata.org/grapher/world-gdp-over-the-last-two-millennia

Nedbygging av natur har intensivert dramatisk: The Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) «Global Assessment Report Summary of Policymakers», punkt b, side 12

Karakteristikk av Nedvekst-bevegelsen: «Less is More» av Jason Hickel

Eksempel på artikkel av Martinez-Alier der disse ideene diskuteres: «Socially Sustainable Economic De-growth» i Development and Change 40(6): 1099–1119 (2009)

---

Kronikken ble først publisert i Aftenposten.