Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport kan leses som en knusende dom over norsk maktmisbruk. Grafisk design: Motvind Norge

Knusende dom over behandlingen av samer, kvener og skogfinner

Norge har ikke lenger et uttalt politisk mål om at […]

Forfatter:

Motvind Norge

Kategorier:

Publisert:

4. juni 2023

Del:

Norge har ikke lenger et uttalt politisk mål om at samer, kvener og skogfinner skal fornorskes. I praksis skjer fornorsking likevel, også i forbindelse med vindkraftutbygging, ifølge Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Sannhets- og forsoningskommisjonen ble opprettet av Stortinget i juni 2018 for å granske hvordan fornorskingspolitikken har påvirket samer og kvener. I 2019 ble også minoriteten skogfinner inkludert i mandatet. 1. juni leverte kommisjonen sin avsluttende rapport til Stortinget.

Kommisjonen, som ble ledet av den tidligere Krf-politikeren Dagfinn Høybråten, fikk tre hovedoppgaver av Stortinget. For det første skulle det kartlegges hvordan norske myndigheters politikk har påvirket samer, kvener/ norskfinner og skogfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt. Videre skulle virkningene av fornorskingspolitikken undersøkes grundig. Som et ledd i dette lyttet kommisjonen til 760 fortellinger, noen fra enkeltpersoner og andre fra grupper. Til slutt skulle kommisjonen foreslå konkrete tiltak som kan bidra til forsoning.

 

For Motvind Norge er det nærliggende å understreke at rapporten må få konsekvenser for det som skjer i vindkraftsaker.

Urfolk og andre minoritetsgrupper i Norge har måtte kjempe lenge og hardt for ikke å bli slukt fullstendig av det norske. Flere hundre år med vedtatt, målrettet fornorsking førte til at mange mistet kontakten med sin egen kultur, inkludert språket. Norge har ikke lenger et uttalt politisk mål om at samer, kvener og skogfinner skal fornorskes, men i praksis skjer fornorsking likevel. Dette foregår blant annet som en direkte konsekvens av politiske beslutninger som bidrar til arealtap. Lovpålagte hensyn og krav følges ikke opp når storsamfunnets behov står i veien. Hensyn til urfolk- og minoritetsrettigheter overkjøres gang på gang.

Sannhets- og forsoningskommisjonen poengterer i sin rapport at det lovverket som skal beskytte samiske rettigheter har blitt styrket. Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven), som kom i 1987, og opprettelsen av Sametinget i 1989 nevnes i denne forbindelse. Kommisjonen minner også om at Statens ansvar for å sikre samenes rett til å utvikle sin kultur, sitt språk og samfunnsliv ble tatt inn i Grunnloven i 1988. Videre påpekes det at Norge var det første landet som ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter i 1990. Høyesterett gjorde det klart at disse lovene i praksis skal ha gyldighet da Fosen-dommen falt 11. oktober 2021.

 

Norge har ikke lenger et uttalt politisk mål om at samer, kvener og skogfinner skal fornorskes, men i praksis skjer fornorsking likevel.

I Fosen-dommen står det klart og tydelig at urfolks rettigheter ikke skal settes opp mot storsamfunnets interesser. Imidlertid har vi en regjering som nekter å respektere dette. Statsministeren insisterer på at samiske rettigheter skal vike i møte med det han påstår er storsamfunnets behov- stikk i strid med vår høyeste rettsinstans. I det offentlige skiftet ser vi hvordan urfolk og andre minoriteter mistenkeliggjøres og gjøres til syndebukker når det såkalte grønne skiftet møter motstand. Sannhets- og forsoningskommisjonen lykkes godt med å belyse dette i rapporten.

Rapporten kan leses som en knusende dom over norsk maktmisbruk i møte med urfolk og andre minoriteter. Samtlige kommisjonsmedlemmer stiller seg bak den, med unntak av Aslak Syse som har levert en særuttalelse (side 662-663 i rapporten). Syse mener at kommisjonen ikke i tilstrekkelig grad har klart å «skille mellom målrettet fornorskingspolitikk på den ene siden og fornorskingsprosesser i samfunnet på den andre siden». Han medgir at rapporten innledningsvis tydeliggjør at det er en forskjell der, men hevder at grenseoppgangen har «blitt flytende i deler av framstillingen». Syse mener den samiske delen av befolkningen har blitt tildelt en «en ensidig offerrolle» som står i kontrast til det han mener er en «ikke liten suksess politisk og samfunnsmessig», blant annet i forbindelse med Fosen-dommen. Det Syse unnlater å nevne, er at Fosen-dommen så langt har blitt trenert av norske myndigheter, noe som vekker oppsikt både nasjonalt og internasjonalt.

 

Statsministeren insisterer på at samiske rettigheter skal vike i møte med det han påstår er storsamfunnets behov- stikk i strid med vår høyeste rettsinstans.

I Motvind Norge har vi, gjennom flere års arbeid mot mot naturødeleggende vindkraft, fått førstehånds kjennskap til hvordan samfunns- og næringsinteresser fører til nye overgrep flere steder i landet, mot samer, kvener og skogfinner. Vindkraftutbyggingene på Fosen, på Øyfjellet og i Finnskogleden er eksempler på dette. Politiske myndigheter har i praksis lagt til rette for systematiske lovbrudd. Blant annet kan det nevnes at offentlige vindkraftselskaper har bakt inn i avtalene sine lovstridige klausuler om at reindriftseiere ikke skal ha rett til å utfordre gyldigheten av konsesjoner som er gitt. Slike krumspring har bidratt til å svekke Norge som rettsstat.  

 

Vi står midt i en naturkrise som i høy grad skyldes menneskelig overforbruk og menneskeskapte arealendringer. Nettopp derfor bør vi løfte frem samiske, kvenske og skogfinske verdier. «Ifølge samiske, kvenske og skogfinske tradisjoner er mennesket en del av naturen. Naturen ses som et eget subjekt med mange andre skapninger, og mennesket skal være reflektert og forsiktig i forholdet til alt annet når det ferdes i landskapet» (side 499 i rapporten). Hvis vi skal få til et skifte i mer bærekraftig retning, kan det ikke gå på bekostning av de kulturene som respekterer naturen.

 

Det Syse unnlater å nevne, er at Fosen-dommen så langt har blitt trenert av norske myndigheter, noe som vekker oppsikt både nasjonalt og internasjonalt.

Det er innlysende at en politikk som, enten tilsiktet eller utilsiktet, utsletter kulturen til samer, kvener og skogfinner, ikke åpner for forsoning. Unnskyldninger er ikke nok. Vi trenger å se konkret handling. Kommisjonen skriver i sin konklusjon at en forsoning ikke kan vedtas. Dette er «en samfunnsprosess som vil ta tid, og som må involvere et bredt spekter av samfunnsområder og aktører. Viljen til forsoning må vises i handling. Her har de som sitter i maktposisjoner, et særlig ansvar, og det venter store utfordringer». For Motvind Norge er det nærliggende å understreke at rapporten må få konsekvenser for det som skjer i vindkraftsaker. Vi takker Sannhets- og forsoningskommisjonen for et solid og viktig arbeid.

 

Motvind Norge takker Sannhets- og forsoningskommisjonen for et solid og viktig arbeid.