Kostnaden for vindkraft er skyhøy

Vi trenger ikke flere luftslott på folkets regning

USTABIL PRODUKSJON: En simulering viser at man trenger fire vindkraftanlegg for å klare å garantere produksjonen av ett. Vindturbiner installert ved britiske Teesside. Foto: Bloomberg


Av Jan Emblemsvåg

I en nylig artikkel uttrykte Wind Europe-sjef Giles Dickson at han håper Norge går raskt frem med havvind. Som sannhetsvitne dras LCOE-estimater (Levelized Cost of Energy) fra NVE og Energimeldingen frem. Dessverre er disse estimatene svært misvisende.

I sin rene form er LCOE forholdet mellom livsløpskostnadene (LCC) og livsløpsproduksjonen av en energikilde, men innen LCC er det grunnleggende å sammenligne epler med epler. Derfor har for eksempel NATO sine RAM-krav (Reliability, Availability and Maintainability) ved LCC-beregninger. Kraftbransjen i USA krever normalt en Loss of Load Expectation (LOLE) på 2,4 timer/år – altså ikke mer enn 2,4 timer nedetid i året.

Vindkraft kan aldri oppnå slike krav, og er derfor ikke en selvstendig energikilde på linje med vannkraft og kjernekraft. I 26 OECD-land er vindkraft avhengig av gasskraft som balansekraft. I Norge blir dette importkraft og vannkraft, der vannkraft i liten grad brukes som balansekraft. Det forklarer strømprisene.

Dette betyr at LCOE-beregninger blir omfattende for vindkraft da denne kraften er upålitelig, har fluktuerende tilgjengelighet og krever balansekraft – man må beregne System-LCOE. Havvind har også store vedlikeholdsutfordringer.

Det grønne skiftet er nå en trussel mot tysk økonomi, industri og befolkning

Tar man utgangspunkt i idealiserte, uavhengige værsystemer, viser en simulering at man trenger faktisk fire vindkraftanlegg for å klare å garantere produksjonen av ett, og LCOE blir minst tre ganger høyere enn det mange tror. Dessverre er virkeligheten verre. I toppåret 2020 produserte vindkraften i Norge 9,9 TWh, men timesproduksjonen var nede i 8,3 MWh, og i omtrent 100 dager i året var totalproduksjonen under 20 prosent av kapasiteten!

Tyskland har subsidiert fornybarbransjen med 500 milliarder euro siden 2011, og økt kapasiteten med 80 prosent, mens produksjonen har økt kun med 5 prosent. Det grønne skiftet er nå en trussel mot tysk økonomi, industri og befolkning , sier den tyske Riksrevisjonen. Siste kostnadsestimat er på hele 6.000 milliarder euro, eller fem oljefond!