25.- 28. februar arrangerte Motvind Norge protestleir mot Fosen Vinds lovstridige vindkraftanlegg i Roan og på Storheia. Energi Norge og Norwea argumenterer for mer vindkraft på land. Foto: Anita Haukås Oppedal

_{Tekst: Kjell H. Sivertsen, elektroingeniør og utreder i Motvind Norge, og Sverre Sivertsen, rådgiver i Motvind Norge}

Kraftbransjen er på offensiven om dagen. I front står alliansen Energi Norge og Norwea godt samkjørt med energikonsern som Equinor og Hydro. I store medieoppslag forteller de oss at Norge trenger en storstilt utbygging av vindkraft på land for å hindre kraftunderskudd om noen få år.

Motvind Norge gjorde i fjor en bred analyse av Norges framtidige energibehov og hvordan det kan dekkes. Analysene var basert på prognoser fra NVE, Statkraft og studier fra Sintef Energi og FME ZEN Forskningssenter. Vår konklusjon er at Norge vil ha et solid kraftoverskudd fram mot 2050 dersom vi gjør kloke valg. Det sammenfaller med NVEs analyser som viser at Norge vil ha et komfortabelt kraftoverskudd fram mot 2040.

Da har de lagt inn rikelig strøm til videre elektrifisering av sokkelen, bilparken, fergene og til å dekke behov til nye næringer som en del av det grønne skiftet. Derimot er det lagt inn svært beskjedne tall for energieffektivisering. Det samme gjelder for ny kraft som kan hentes ut ved å oppgradere våre eldre vannkraftverk.

Kraftutbygging tar tid, og det er samfunnsmessig riktig å utnytte eksisterende kraftressurser best mulig, før vi bygger ut nye. Studier fra NTNU viser at det er mulig å oppgradere og eventuelt utvide våre eldre kraftverk og få ut like mye kraft som hele den utbygde og planlagte vindkraften uten store naturinngrep.

På enøksiden viser vår sammenstilling at vi kan redusere Norges samlede kraftforbruk med en femtedel gjennom å effektivisere energibruken i bygninger, tungindustri og annet næringsliv. Det er også grunnlaget for at 27 organisasjoner i disse dager krever at regjeringen bevilger penger til en storsatsing på enøk. Det setter kraftbransjens utspill i det rette lys. De forsøker å konstruere sitt eget framtidsbilde i troen på at de kan nå fram med sin argumentasjon og bruker Statnetts statistikk som sannhetsvitne. Derfor mener Motvind Norge at det er aktuelt å se på behovet for en mer samordnet energistatistikk i Norge. Det er et forslag vi vil spille inn til den nye energikommisjonen.

Et stadig viktigere spørsmål er hva vi skal bruke ny kraft til. Vi ser konturene av en ny næring som vokser fram knyttet til produksjon av kryptovaluta. Så langt vi har registrert, er det etablert 16 datasentre her i landet. Vi vet lite om disse sentrene bortsett fra at de har et enormt kraftforbruk, gir svært få arbeidsplasser og at samfunnsnytten er tvilsom. Hvis det er til slike formål vi skal bygge ned den norske fjellheimen med vindkraft, er det grunn til å rope et kraftig varsku.

Norge står i en krevende spagat mellom å nå klimamålene og samtidig stanse det vedvarende tapet av natur. I kraftdebatten er naturvern dessverre kommet helt i skyggen. Vi har skrevet under på FNs konvensjon om biologisk mangfold som er like folkerettslig bindende som Parisavtalen. Likevel kommer vi sørgelig til kort på de fleste av målene vi har forpliktet oss til.

Miljødirektoratets siste status for biologisk mangfold viser en klar forverring av tilstanden for våre fjellområder, for det åpne lavlandet med kulturlandskapet og våtmarkene. Dette har pågått altfor lenge, og vi tåler ikke nye år med neglisjering av naturen. I virkeligheten dreier det seg om én krise drevet fram av et altfor høyt forbruk av naturressurser. En gjennomgang Vestlandsforskning har gjort, viser at sammenhengen mellom klima og natur er nesten fraværende i viktige stortingsmeldinger om energi. De framstår som rene sektormeldinger der miljøpolitikk er blitt klimapolitikk og ikke naturpolitikk. Det samme gjelder for statsbudsjettene til den forrige og den nye regjeringen.

Det er i dette lyset vi må se den pågående debatten om behovet for utbygging av ny kraft. Grønt skifte trenger ikke å bety at vi bruker mer, men at vi forvalter bedre. Dagens strømpriskrise er et resultat av en uansvarlig politikk ført av ulike regjeringer gjennom mange år. Norge mangler ikke kraft, men trenger en energipolitikk som forvalter kraftressursene til landets beste.

Hvis vi skrinlegger de meningsløse planene om å elektrifisere sokkelen og får endret på avtalene om krafteksport til Tyskland og Storbritannia, vil Norge ha en sikker strømforsyning som kan møte omstillingene vi står foran. Og vi trenger ikke å bygge nye vindkraftverk på land. Men det krever at vi har politikere som stiller seg kritisk til det som lanseres som fakta om kraftbehovet, og som er villige til å snu helt om på energipolitikken.

_{Kronikken ble først publisert i Nationen.}