Regjeringen Støre har siden den tiltrådte gjort seg stadig mer upopulær med den energipolitikken den fører. Et bevis på dette er den sterke veksten til Motvind Norge. Medlemstallet vokser nå med flere hundre medlemmer i måneden og har passert 20 000 medlemmer. På kort tid har organisasjonen blitt en av de viktigste målbærerne for den folkelige motstanden mot naturødeleggelse og for kampen om å bevare nasjonal kontroll over kraftressursene.

Tekst: Sverre Sivertsen, rådgiver i Motvind Norge

Tidligere i år uttalte energiminister Terje Lien Aasland at Motvind Norge «motarbeider enhver endring i det norske kraftsystemet» (sitat fagbladet Europower 23. april). Når Aasland ordlegger seg på denne måten, forsøker han å diskreditere hele den brede alliansen av motkrefter som arbeider for en alternativ energipolitikk i Norge.

Han vender systematisk det døve øret til alle konkrete forslag som kan sikre Norge nok kraft i overskuelig framtid uten å rasere naturen med mer vindkraft. Med støtte i NVEs og Energikommisjonens tall har vi vist at med økt satsing på enøk, oppgradering av vannkrafta og mer solkraft på bygg kan vi skaffe 50 TWh ny kraft innen 2030. Da er det ikke lagt til noe for biogass og mer bruk av grunn- og fjernvarme som har store potensialer.

Kraftmangelen som regjeringen, NHO og LO lenge har påstått vil ramme oss, blir en selvoppfyllende profeti så lenge det ikke tas sterkere kontroll over hva strømmen skal brukes til og kraftflyten ut av landet.

Derfor kan vi med rette stille spørsmålet tilbake til Aasland om det er vi eller regjeringen som motarbeider enhver endring i kraftsystemet.

I motsetning til regjeringen ønsker vi å snu energipolitikken helt om slik at primærsatsingen skal være effektiv bruk av energien framfor utbygging av ny kraftproduksjon. Vi mener at energieffektivisering må betraktes som en egen energikilde som må få samme rammebetingelser som energiproduksjon.

I år vil regjeringen bruke 1,2 milliarder på enøktiltak, men går inn for å bevilge minst 60 milliarder i støtte og subsidier over noen år til en satsing på vindkraft til havs uten å utrede om det er lønnsomt, hvilke negative konsekvenser det kan ha for livet i havet eller for kraftsystemet på land.

Motvind Norge har lansert behovet for en storstilt omlegging av kraftsystemet slik at oppvarming i bygninger i mye større grad skal komme fra lufta gjennom varmepumper og fra bakken som grunnvarme eller fra fjernvarmeanlegg. Vi bruker i dag over halvparten av vår verdifulle strømproduksjon (80 TWh) på oppvarming og varmtvann i bygninger. En slik omlegging vil frigjøre både strøm og effekt som kan brukes til andre og viktigere samfunnsformål samtidig som det vil spare naturen for ødeleggende vindkraftutbygging. Temaet får ingen oppmerksomhet i regjeringslokalene.

Vi ser at Statnett i det stille tildeler store mengder strømkapasitet til de mest kraftslukende industriene som datasentre, hydrogen/amoniakkproduksjon og batterifabrikker som verken vil bidra til klimagassreduksjon eller særlig mange nye arbeidsplasser.

Motvind Norge har lenge bedt regjeringen om å innføre kriterier for tildeling av strømkapasitet i kraftnettet og at det må innføres en konsesjonsordning for større kraftuttak slik vi hadde før energiloven ble innført i 1991. Lite eller ingenting skjer.

Vi krever også at Norge må ta sterkere styring over kraftflyten ut av landet. Englandskabelen er blitt en ren eksportkabel. Avtalen har ett års gjensidig oppsigelse. Til Tyskland går strømmen også hovedsakelig ut av landet. Prissmitten har ført til en mangedobling av strømprisene i Sør-Norge i store deler av året. Dette er til stor skade for den norske økonomien og truer framtiden til industri og næringsliv som ikke kan nyte godt av strømstøtten.

Bit for bit har norske regjeringer gitt fra seg kontrollen med arvesølvet. Hvorfor kan ikke Norge som ikke er medlem av EU, kreve reforhandling av kabelavtalene som virker til ugunst for landet? Avtalene ble inngått på feil premisser da Statnett fortalte politikerne at prisøkningen for de to siste kablene bare ville utgjøre 2-3 øre per kWh. Norge er en energistormakt. Europa er langt mer avhengig av oss for sin energiforsyning enn vi er av dem.

I energipolitikken ser det ut for at regjeringen har låst seg inne på eget loft og gjort seg utilgjengelig for alle andre enn sin egen kjernetropp av rådgivere og konsulenter. Melkøya-vedtaket er i så måte et godt eksempel – et håpløst forslag som ble trukket opp som kanin av hatten uten høring og konsultasjon av noe slag og som fikk befolkningen i Finnmark til å rase mot regjeringen.

Kampen står nå om å innføre EUs fjerde energimarkedspakke. Hvis den innføres, vil det bety enda sterkere press på naturnedbygging og enda mer makt til brüsselbyråkratiets detaljstyring på energiområdet.

Hvor lenge vil regjeringen la hensynet til EU veie tyngre enn hensynet til vårt eget næringsliv og landets økonomi?

Sverre Sivertsen, tidligere kommunikasjonsdirektør i NVE og rådgiver for Motvind Norge